Energi

Våre utslipp av klimagasser skyldes primært vårt behov for energi. Det begynte med at vi hogget skog og brukte veden som brensel. I den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet ble kull tatt i bruk som energikilde. I klimasammenheng kan det med rette sies mye negativt om kull, men noe ros skal kull ha. Det var med på å redde det som var igjen av skog i Europa. De første kommersielle oljebrønnene ble boret på 1850-tallet, og hundre år senere overtok olje kullets rolle som det viktigste brenselet. Brenning av ved, kull, olje og gass gir oss energi, men den har også økt atmosfærens innhold av klimagassen karbondioksid fra 280 ppm til 415 ppm.

Global oppvarming og vår bruk av energi er tett koblet sammen. Av klimahensyn må vi derfor erstatte fossilt brennstoff med andre energikilder.

Noen mener at vi bør satse mer på atomkraft. Det har jeg skrevet flere innlegg om tidligere, se første innlegget her. De fleste er mot mer atomkraft fordi den er for kostbar, den tar for lang tid å bygge, den øker faren for spredning av atomvåpen, og vi har ennå ingen permanent løsning på lagring av avfallet.

Noen mener at vi bør satse mer på bioenergi. Problemet med bioenergi er at vi mennesker allerede legger beslag på for mye land på bekostning av andre arter, og en ev. satsing på mer bioenergi vil måtte legge beslag på enda mer land. Innleggene i denne serien konsentrerer seg om arealbehovet til de forskjellig fornybare energikildene, og der kommer bioenergi forferdelig dårlig ut. Så dårlig at den, selv om vi er villige til å bruke alt tilgjengelig areal på Jorden til å produsere bioenergi, bare kan dekke en liten del av energibehovet vårt. Bioenergi fremstilles ofte som klimanøytral, dvs. at brenning av biomasse ikke øker atmosfærens CO2 innhold. Det blir også ofte gitt inntrykk av at bioenergi, spesielt fra skog, er en nærmest uutømmelig kilde. Begge deler er feil.

Mange, meg selv inkludert, mener at vi må forkaste storsatsing på atom- og bioenergi. Da er det storsatsing på energi fra vann, sol og vind som vil gjøre at vi kan fase ut de fossile energikildene i løpet av de neste tiårene.

Strømforbruk enebolig

De neste innleggene vil handle om energi. Strømforbruket i et vanlig bolighus er en nyttig referanse, og det er en av grunnene til at jeg i dette innlegget viser strømforbruket i huset som jeg bor i sammen med familien. Det er et vanlig halvannen etasjes hus med grunnflate 100 kvadratmeter ved Oslofjorden. Det er kald kjeller under huset. Huset ble bygget i 1978 med 10 cm isolasjon i veggene. Det ble påbygget fem år senere med tykkere isolasjon i de nye veggene. Ingen vinduer eller dører er byttet. Isolasjonen er representativ for et 40 år gammelt hus.

I diskusjonen om landbasert vindkraft i Norge blir ofte energisparing og -effektivisering trukket frem som alternativer til å øke produksjonen. I de siste 20 årene har familien vært bevisst på sparing og effektivisering. En av hensiktene med å skrive dette innlegget er å vise hva vi har oppnådd med det, hva det har kostet, og hvorfor vi ikke gjør mer.

Figur 1: Årlig strømforbruk til vårt halvannen etasjes hus med 100 kvadratmeter grunnflate.Grønne søyle er forbruket til varmepumpen. Røde søyler er strømforbruket som ikke har gått gjennom varmepumpen. (Klikk på figuren for å se den i full størrelse.)

Figur 1 viser strømforbruket f.o.m. 1979. Vi fikk ny smartmåler høsten 2018, uten at det påvirket strømforbruket. Jeg tror derfor at den gamle måleren var korrekt.