Grønn vekst eller nedvekst

I mange tiår har den rådende klimapolitikken basert seg på at utslipp av klimagasser og belastningen på miljøet kan reduseres selv om økonomien vokser. Dette skal skje gjennom grønn vekst der vi bruker ny og bedre teknologi for å produsere energi, varer og tjenester smartere, og ved gjenbruk av materialer. Noen tviler på om det er mulig. En av disse er Jason Hickel. I boken Less is More - How Degrowth will save the World argumenterer han for at forbruket i rike land må reduseres.

Boken til Jason Hickel er god, og jeg skjønner godt argumentasjonen hans. Med den rådende grønn vekst modellen gjennom de siste fem tiårene har både utslipp og belastning på miljøet økt, og da er det nærliggende å konkludere med at modellen ikke fungerer. Men det er alltid nyttig å høre motargumenter. På Oxford universitetet var det nylig en god diskusjon mellom forfatteren Jason Hickel og professor Sam Fankhauser. Sistnevnte argumenterer for grønn vekst. Diskusjonen ble tatt opp på halvannen time lang video som nå ligger på Youtube. Et innlegg på Lars Verkets nettside homoludens gjorde meg oppmerksom på den. (Videoen starter litt ut i diskusjonen. Du må dra slideren tilbake til start for å få med alt.)

Det forrige innlegget mitt, Nedvekst for å nå klimamålene, baserer seg mye på boken til Jason Hickel. Mesteparten av det jeg skrev der ble ikke sagt i diskusjonsvideoen, og det blir derfor ikke gjentatt i innlegget som du leser nå.

Jeg vil i dette innlegget prøve å gi et mest mulig objektivt omtale av videoen. 

Nedvekst for å nå klimamålene

Norges mål er å redusere utslippene av klimagasser med 55 prosent innen 2030. Kirsten Øystese skrev om det i januar 2022 i artikkelen Slik kan vi nå 2030-målet på Energi&Klima. Etter en grundig gjennomgang av de forskjellige utslipp-sektorene konkluderer hun med at det ikke er helt umulig. Men mellom linjene skinner det gjennom at hun ikke tror at det vil skje. Min egen reaksjon var at det definitivt ikke vil skje, med mindre økonomien kollapser på en måte som ingen ønsker.

Hennes gode gjennomgang får meg til å innse at med dagens ovenfra-og-ned innfallsvinkel i en økonomi som vokser er det umulig å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030 uten å gjøre dumme ting og/eller å øke utslippene globalt. Globalt er det dumt å elektrifisere sokkelen, for den strømmen kan gi bedre klimagevinst til en mindre kostnad andre steder. Dessuten vil Norge med dagens prognoser ikke ha kraftoverskudd i 2030; vi trenger strømmen på land. Vi kan legge ned produktive oljefelt i stor skala. I transportsektoren kan vi skrote fullt brukbare biler, lastebiler etc og erstatte dem med elektriske kjøretøy. Men kjøretøyene vi skroter vil bli brukt andre steder, dvs. at vi bare flytter utslippene. Dessuten er det store utslipp i forbindelse med produksjon av elektriske kjøretøy, selv om de kommer i utslippsregnskapene til andre land. 

Men sett fra individnivå tror jeg at 55 prosent utslippskutt er mulig. Hver enkelt kan minimere flyreiser, bile mindre, kaste mindre, spise mer plantebasert mat, ikke kjøpe unødvendige ting som nye klær når en egentlig har nok, feriere i nærområdet, osv. Dvs. at målet er mulig på individnivå gjennom nedvekst.

Som det fremgår av forrige avsnitt er det enkelt å redusere utslippene på individnivå. Men å gjøre det kontrollert på nasjonalt og globalt nivå er mye vanskeligere. 

Etter å ha lest Øystese's artikkel kom jeg over en artikkel i The Trouble, Ecosocialism is the Horizon, Degrowth is the Way. Den er om boken Less Is More - How Degrowth Will Save the World av Jason Hickel. Artikkellen begynner med omtale av selve boken, og den avslutter med et langt intervju av forfatteren. Spørsmålene er gode, og intervjuet utdyper synspunktene hans. Jeg anbefaler derfor å lese intervjuet, kanskje etter å ha lest innlegget du leser nå. 

Jeg bestilte Less is More og leste den godt. Resten av innlegget er min forståelse av budskapet til Hickel.