I mange tiår har den rådende klimapolitikken basert seg på at utslipp av klimagasser og belastningen på miljøet kan reduseres selv om økonomien vokser. Dette skal skje gjennom grønn vekst der vi bruker ny og bedre teknologi for å produsere energi, varer og tjenester smartere, og ved gjenbruk av materialer. Noen tviler på om det er mulig. En av disse er Jason Hickel. I boken Less is More - How Degrowth will save the World argumenterer han for at forbruket i rike land må reduseres.
Boken til Jason Hickel er god, og jeg skjønner godt argumentasjonen hans. Med den rådende grønn vekst modellen gjennom de siste fem tiårene har både utslipp og belastning på miljøet økt, og da er det nærliggende å konkludere med at modellen ikke fungerer. Men det er alltid nyttig å høre motargumenter. På Oxford universitetet var det nylig en god diskusjon mellom forfatteren Jason Hickel og professor Sam Fankhauser. Sistnevnte argumenterer for grønn vekst. Diskusjonen ble tatt opp på halvannen time lang video som nå ligger på Youtube. Et innlegg på Lars Verkets nettside homoludens gjorde meg oppmerksom på den. (Videoen starter litt ut i diskusjonen. Du må dra slideren tilbake til start for å få med alt.)
Det forrige innlegget mitt, Nedvekst for å nå klimamålene, baserer seg mye på boken til Jason Hickel. Mesteparten av det jeg skrev der ble ikke sagt i diskusjonsvideoen, og det blir derfor ikke gjentatt i innlegget som du leser nå.
Jeg vil i dette innlegget prøve å gi et mest mulig objektivt omtale av videoen.
Kate Raworth ledet diskusjon. Hun er kjent for sin smultringsøkonomi (Doughnut Economy). Hun var en god diskusjonsleder. Jeg syntes først at hun tok for mye plass, men jeg skjønte etterhvert at hun fikk diskusjonen inn i fornuftige spor. Hun begynte med å si at at titellen på videoen er feil. Planeten vil klare seg godt samme hva vi mennesker gjør. Det er livsgrunnlaget for mennesker, dyr og planter vi må redde.
Som svar på utfordringene med klima, naturmangfold, forurensing og økonomiske forskjeller argumenterte Hickel og Fankhauser for hver sin vekstmodell i industrialiserte land. Kort sagt vil Hickel ha nedvekst (degrowth) mens Fankhauser vil ha grønn vekst (green growth).
Hva Hickel og Fankhauser var enige om
De var enige om at brutto nasjonalprodukt måler økonomisk aktivitet og ikke hvor godt vi mennesker har det. Men likevel, Fankhauser hevdet at erfaringsmessig øker mye godt når brutto nasjonalprodukt øker, som f.eks. ressurser til utdanning og helse.
De var også enige om at all økonomisk aktivitet må respektere planetens tålegrenser samtidig som alle menneskers basisbehov blir dekket. De ønsket begge mindre økonomiske forskjeller innad i og mellom samfunn, selv om det nok var Hickel som la mest vekt på det.
De var også enige om at vekst må ha en grense. Hickel mener at grensen er nådd, mens Fankhauser mener at veksten kan fortsette noen tiår til.
Fankhausers argumentasjon for grønn vekst
Fankhauser fremhevet at scenarioene i klimafremskrivningene som vil gi netto null utslipp av klimagasser, skjer i økonomier som vokser. Mengden karbonutslipp per energienhet synker, og energien brukes mer effektivt. Materialer gjenbrukes. Veksten gir mer aktivitet, flere muligheter og flere jobber. Slik mener han at klimaproblemene løses best.
Scenarioene vil kreve enorme endringer i infrastukturen, noe som vil kreve offentlig kapital. Fankhauser tror ikke at det er mulig å skaffe den kapitalen i en økonomi som reduseres. Folks interesse for klimatiltak avtar i økonomisk vanskelige tider; vi trenger derfor økning i levestandard for at velgerne skal akseptere kostbare klimatiltak.
Fankhauser mener at det er umulig å selge budskapet om nedvekst til velgerne. Snakk om å kutte ut feriereiser med fly, spise mindre biff, kjøre mindre biler, og lignende, vil møte veldig sterk politisk og folkelig motstand. Slikt snakk er lissepasning til politikerne som ønsker å fortsette utslippene som før. Snakk om nedvekst er derfor en katastrofe for mulighetene til å nå nullutslipp i løpet av de neste 30 årene.
Fankhauser snakket om planetens tålegrenser. Raworth viste han plansjen med de 9 områdene der vi ikke må overskride grensene. Fankhauser sa at de vanskeligste områdene med grønn vekst er å opprettholde biologisk mangfold og å ikke overskride grensene for biogeokjemiske utslipp (han nevnte bare nitrogen-, ikke fosforutslipp)
Hickels argumentasjon for nedvekst
Hickel startet med å beskrive dagens situasjon der vi overskrider fem av planetens ni tålegrenser. Han mener at det skyldes en systemsvikt med kapitalismen. Kapitalisme er ikke det samme som frie markeder; de har eksistert i tusenvis av år før kapitalismen kom, og de vil eksistere etter at vi har forlatt kapitalismen.
Kapitalismen kjennetegnes ved at økonomien må vokse for ikke å kollapse. Kapitalismen er derfor ustabil. Og den er udemokratisk. De store bedriftene eies av et fåtall mennesker, og drivkraften deres er vekst og fortjeneste. På tross av voldsom økning i produksjon har ikke fattigdom blitt avskaffet, fordi det ikke er målet til disse bedriftene.
Virksomhetene i den rike delen av verden forutsetter utnyttelse av resursene i den fattige delen av verden. Men de negative konsekvensene av virksomhetene rammer hovedsaklig den fattige delen av verden. Dette er veldig urettferdig.
Det er mange fattige mennesker i rike land som USA og Storbritannia på tross av den enorme produksjonen i disse landene og i landene som de kjøper varer fra. Det skyldes at produksjonen er rettet inn mot å øke overskudd; den er ikke rettet inn mot å dekke menneskers basisbehov.
I 50 år har tilhengerne av grønn vekst hevdet at den vil tjene både miljø, klima og mennesker. Men det motsatte har skjedd for klima og miljø, og de økonomiske forskjellene mellom mennesker har økt. Veksten i produksjonen har økt utslippene mer enn forbedringene i produksjonen har redusert dem.
Scenarioene med grønn vekst forutsetter forbedringer i effektivitet som vi aldri tidligere har hatt. De forutsetter også negative utslipp i en skala som er helt urealistisk. Hickel fortalte om spekulative planer om bioenergi med karbonfangst og -lagring som vil kreve bioenergi-plantasjer på arealer tilsvarende tre ganger Indias areal. Det er helt urealistisk med tanke på avskoging, biologisk mangfold og matproduksjon.
Vi har prøvd grønn vekst i fem tiår uten å lykkes med å redusere utslippene. Vi er lenger fra å nå målene nå enn vi var tidligere. Derfor må vi forlate modellen med grønn vekst og finne bedre alternativ.
Hickel snakket veldig varmt og engasjerende om at vi må tilbake til et pre-kapitalistisk samfunn der hensikten med produksjonen er å tilfredsstille folks behov, ikke å gjøre eierne av produksjonsmidlene rikere. Offentlig sektor må vokse og gi gode tjenester til alle. Vi må prioritere nødvendige tjenester til alle på bekostning av privatfly, store SUV-er, stort forbruk av kjøtt, og annet overforbruk blant rike mennesker.
Vi må innføre virkemidler som reduserer rikdommen til de rikeste. Dvs. formueskatt og mindre forskjell i lønninger til rike og fattige. Alle skal ha rett til en minimumslønn som står i et rimelig forhold til hva de rike tjener.
Arbeidslivet må demokratiseres. Erfaring viser at det da i større grad enn nå vil produsere varer og tjenester som folk trenger, med nødvendig hensyn til miljøet.
Modellen med nedvekst er like positiv til teknologiske fremskritt som modellen med grønn vekst er. Men forbedringene i produksjon vil bli tatt ut i varer og tjenester som folk virkelig trenger. Ved å produsere mindre blir det mindre forbruk av energi og materialer, og folk behøver ikke å jobbe så mye som i dag. Det vil bli et bedre samfunn, og undersøkelser viser at det er det vi mennesker ønsker.
Men endringene vil ikke komme av seg selv. Sterke lobby- og særinteresser vil motarbeide utviklingen. Så vi må kjempe for å få det til.
(I diskusjonen hevdet Hickel at kapitalismen krever vekst for ikke å kollapse, og at den derfor må avskaffes. Det er et radikalt, men interessant, synspunkt. Fankhauser hevder at velgerne ikke er modne for dette. Det forrige inlegget mitt, Nedvekst for å nå klimamålene, gjengir Hickels synspunkter på kapitalismen basert på boken hans.)
Diskusjon ledet av Raworth
På spørsmål fra Raworth sier Hickel at nedvekst er en planlagt reduksjon av forbruket til rike mennesker både for å redusere miljø- og klimabelastningen og for å skape en mer rettferdig verden. Fattige menneskers økonomi må få vokse for å dekke deres basisbehov.
Nå er det dyrtid og resesjon i mange rike land. Hickel påpeker at dette ikke er nedvekst, fordi resesjonen ikke er planlagt og fordi den først og fremst rammer de fattige. Den er et resultat av at kapitalismen feiler, noe den gjør med jevne mellomrom.
I nedgangstider er fattige mennesker bekymret for hvordan de skal klare å betale regningene sine og få mat på bordet. Da er de mer opptatte av å få dekket primærbehovene sine enn å bruke ressurser på klimatiltak. Hickel mener likevel at fattige mennesker er vel så opptatte av miljø og klima som rike mennesker er det, og han trekker frem fattige urfolk som med livet som innsats kjemper mot rike menneskers utnyttelse av deres landområder.
I nedgangstider kjører fremdeles rike mennesker sine SUV-er, flyr sine privatfly og har et høyt forbruk. Det ville ikke vært slik hvis et demokratisk flertall fikk bestemme. For Hickel viser dette at dagens økonomi ikke er demokratisk.
Fankhauser mener at nedvekst ikke er løsningen fordi det vil ta for lang tid politisk å bli enige om den, og vi har dårlig tid. Hickel på sin side mener at nedvekst kan bli en folkelig bevegelse som krever endringer. Slike bevegelser har vi sett mange ganger i historien, og de kan skape raske endringer.
Diskusjon i plenum
Siste halvdelen av videoen er interessante diskusjoner i plenum, men de endrer ikke budskapene som er gjengitt over. Så det er mulig å hoppe over den siste halvdelen av videoen.
Jeg vil likevel ta med et par sluttreplikker fra Fankhauser og Hickel.
Fankhauser erkjente at politikere som velges inn med program om grønn vekst, vil få problemer med gjenvalg hvis/når det blir nedgangstider uten vekst. Men litt humoristisk hevdet han at de tross alt er i en bedre situasjon enn politikere som går til valg på nedvekst, for de vil i utgangspunktet aldri bli valgt inn.
Hickel røpet at han har en fortid som tilhenger av grønn vekst. Han viste til boken sin Less is More, der han på den siste siden forteller om et spørsmål som fikk han til å tenke i nye baner. I 2012 hørte han og kona et foredrag om den daværende resesjonen i USA. Foredragsholderen hevdet at USA trengte store stimuli til økonomien for å få tilbake veksten. På vei hjem undret kona på hvorfor USA trenger mer vekst når deres økonomi per capita er mye større enn i land der vanlige folk har det bedre enn i USA. Hickel svarte med alle de kjente argumentene om at vekst er nødvendig i en sunn økonomi. Men spørsmålet ruget i han, og han måtte erkjenne at han egentlig bare gjentok synspunkter han hadde fått fra andre uten å tenke kritisk gjennom dem selv. Spørsmålet fra kona startet reisen frem til synspunktene han har i dag. Intet er mer kraftfult enn et godt spørsmål !
Veksten får bli hva den blir
Både Hickel og Fankhauser var inne på at vi må gjøre det som er riktig for å nå klimamålene og å avskaffe fattigdom. Den økonomiske veksten får så bli hva den blir, positiv eller negativ. Veksten er ikke et mål i seg selv.
I oktober 2021 skrev Vincent Liegey en god artikkel om nedvekst i LeMonde diplomatique. Sitat: 'nedvekst handler ikke om negativ vekst, men om å avvikle økonomisk vekst som alle tings mål og mening. Det dreier seg om å gå bort fra et snevert kvantitativt syn, som har glemt hva som er økonomiens formål, til fordel for en kvalitativ diskusjon om meningen ved våre aktiviteter og våre liv.'
For å få ned klimagassutslippene må både transport og produksjon elektrifiseres. Produksjonen av elektrisk kraft må derfor øke kraftig samtidig som all produksjon er utslippsfri. Stanford-professor Mark Jacobsen har lenge ledet store team som viser at dette er mulig med bare sol- vind- og vannkraft. Mange er uenige. Jeg har fulgt godt med i diskusjonen rundt dette. Jeg registrerer at økonomisk vekst generelt ikke er et tema i de diskusjonene. Holdningen til alle parter i diskusjonene er et vi må gjøre det som er riktig, uten å tenke på om det gir økonomisk vekst eller ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar