Snødybde og temperatur

Et tidligere innlegg ¹ har vist at antall skidager i Nordmarka i snitt har falt med elleve dager per tiår siden 1973, og at midlere snødybde i skisesongen har falt til 40 cm.

Stigende temperatur gir ofte mer nedbør. I noen sammenhenger hevdes det derfor at mer nedbør i de neste tiårene vil bidra til større snødybde, og at det vil motvirke de negative konsekvensene som stigende temperaturer kan få for skiforholdene. Dette er riktig når det er kuldegrader, men galt når det er varmegrader. Gjennom vinteren i Nordmarka er det både kulde- og varmegrader, så det er ikke opplagt hva nettoeffekten vil være. Fremskrivninger fra klimamodeller kan si noe om dette. Men det er også nyttig å studere hvordan sammenhengen mellom temperatur, nedbør og snødybde har utviklet seg siden snømålingene startet. Det kan indikere hvordan sammenhengen sannsynligvis vil utvikle seg i fremtiden.

Innlegget viser den totale nedbøren og middelverdiene av snødybden og temperaturen i skisesongen. Skisesongen i et år er desember i det foregående året og januar til april i det aktuelle året. Innlegget bruker snødybde- og nedbørmålinger fra Bjørnholt i Nordmarka og temperaturene i en homogenisert temperaturserie for Blindern i Oslo ².

Figur 1: Midlere snødybde ved Bjørnholt og total nedbør på Blindern i skisesongen. Blått er snødybde og rødt er nedbør. Snømålingene begynte i 1897, men det var en pause mellom 1937 og 1954.

Figur 1 viser snødybden på Bjørnholt og temperaturen på Blindern. De stiplete kurvene viser sesongverdiene, og de heltrukne kurvene viser 30-årsmiddelet. Figuren viser at temperaturen begynte å stige kraftig på 1970-tallet, og at snødybden da begynte å minke kraftig.