onsdag 14. desember 2022

Grønn vekst eller nedvekst

I mange tiår har den rådende klimapolitikken basert seg på at utslipp av klimagasser og belastningen på miljøet kan reduseres selv om økonomien vokser. Dette skal skje gjennom grønn vekst der vi bruker ny og bedre teknologi for å produsere energi, varer og tjenester smartere, og ved gjenbruk av materialer. Noen tviler på om det er mulig. En av disse er Jason Hickel. I boken Less is More - How Degrowth will save the World argumenterer han for at forbruket i rike land må reduseres.

Boken til Jason Hickel er god, og jeg skjønner godt argumentasjonen hans. Med den rådende grønn vekst modellen gjennom de siste fem tiårene har både utslipp og belastning på miljøet økt, og da er det nærliggende å konkludere med at modellen ikke fungerer. Men det er alltid nyttig å høre motargumenter. På Oxford universitetet var det nylig en god diskusjon mellom forfatteren Jason Hickel og professor Sam Fankhauser. Sistnevnte argumenterer for grønn vekst. Diskusjonen ble tatt opp på halvannen time lang video som nå ligger på Youtube. Et innlegg på Lars Verkets nettside homoludens gjorde meg oppmerksom på den. (Videoen starter litt ut i diskusjonen. Du må dra slideren tilbake til start for å få med alt.)

Det forrige innlegget mitt, Nedvekst for å nå klimamålene, baserer seg mye på boken til Jason Hickel. Mesteparten av det jeg skrev der ble ikke sagt i diskusjonsvideoen, og det blir derfor ikke gjentatt i innlegget som du leser nå.

Jeg vil i dette innlegget prøve å gi et mest mulig objektivt omtale av videoen. 

Nedvekst for å nå klimamålene

Norges mål er å redusere utslippene av klimagasser med 55 prosent innen 2030. Kirsten Øystese skrev om det i januar 2022 i artikkelen Slik kan vi nå 2030-målet på Energi&Klima. Etter en grundig gjennomgang av de forskjellige utslipp-sektorene konkluderer hun med at det ikke er helt umulig. Men mellom linjene skinner det gjennom at hun ikke tror at det vil skje. Min egen reaksjon var at det definitivt ikke vil skje, med mindre økonomien kollapser på en måte som ingen ønsker.

Hennes gode gjennomgang får meg til å innse at med dagens ovenfra-og-ned innfallsvinkel i en økonomi som vokser er det umulig å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030 uten å gjøre dumme ting og/eller å øke utslippene globalt. Globalt er det dumt å elektrifisere sokkelen, for den strømmen kan gi bedre klimagevinst til en mindre kostnad andre steder. Dessuten vil Norge med dagens prognoser ikke ha kraftoverskudd i 2030; vi trenger strømmen på land. Vi kan legge ned produktive oljefelt i stor skala. I transportsektoren kan vi skrote fullt brukbare biler, lastebiler etc og erstatte dem med elektriske kjøretøy. Men kjøretøyene vi skroter vil bli brukt andre steder, dvs. at vi bare flytter utslippene. Dessuten er det store utslipp i forbindelse med produksjon av elektriske kjøretøy, selv om de kommer i utslippsregnskapene til andre land. 

Men sett fra individnivå tror jeg at 55 prosent utslippskutt er mulig. Hver enkelt kan minimere flyreiser, bile mindre, kaste mindre, spise mer plantebasert mat, ikke kjøpe unødvendige ting som nye klær når en egentlig har nok, feriere i nærområdet, osv. Dvs. at målet er mulig på individnivå gjennom nedvekst.

Som det fremgår av forrige avsnitt er det enkelt å redusere utslippene på individnivå. Men å gjøre det kontrollert på nasjonalt og globalt nivå er mye vanskeligere. 

Etter å ha lest Øystese's artikkel kom jeg over en artikkel i The Trouble, Ecosocialism is the Horizon, Degrowth is the Way. Den er om boken Less Is More - How Degrowth Will Save the World av Jason Hickel. Artikkellen begynner med omtale av selve boken, og den avslutter med et langt intervju av forfatteren. Spørsmålene er gode, og intervjuet utdyper synspunktene hans. Jeg anbefaler derfor å lese intervjuet, kanskje etter å ha lest innlegget du leser nå. 

Jeg bestilte Less is More og leste den godt. Resten av innlegget er min forståelse av budskapet til Hickel.

torsdag 30. juni 2022

Snødybde og nedbør i Nordmarka t.o.m. 2022

Dette er tredje innlegg i en serie på tre om skidager, snødybde, temperatur og nedbør på Bjørnholt i Nordmarka utenfor Oslo. Notatet Snøforhold og skidager i Nordmarka t.o.m. 2022 inneholder mer detaljert informasjon enn disse tre innleggene gjør, og det anbefales for de som ønsker å gå mer i dybden.

Det forrige innlegget viste at i vintermånedene på Bjørnholt synker snødybden mens temperaturen stiger. Innlegget diskuterte også sammenhengen mellom snødybde og temperatur. Innlegget som du leser nå, gjør en tilsvarende gjennomgang av snødybde og nedbør. Utviklingen i snødybde i alle vintermånedene ble vist i det forrige innlegget, og den gjentas ikke her.

Figur 1 viser 30 års glidende middelverdi av nedbøren på Bjørnholt i månedene november til mai. Hvert punkt på kurvene viser middelverdien av nedbøren i aktuelle måned beregnet over tidsrommet 15 år før og 15 år etter. De siste punktene i kurvene er mellom 2007 og 2008, og de er middelverdiene for tidsrommet 1993 til 2022.

Figur 1: 30 års glidende middelverdi av nedbør på Bjørnholt i månedene november til mai. De siste punktene på kurvene er mellom 2007 og 2008, og de dekker tidsrommet 1993 til 2022.

I alle månedene har nedbørsmengden steget siden midten av 1970-talet.

onsdag 29. juni 2022

Snødybde og temperatur i Nordmarka t.o.m. 2022

Dette er andre innlegg i en serie på tre om skidager, snødybde, temperatur og nedbør på Bjørnholt i Nordmarka utenfor Oslo. Notatet Snøforhold og skidager i Nordmarka t.o.m. 2022 inneholder mer detaljert informasjon enn disse tre innleggene gjør, og det anbefales for de som ønsker å gå mer i dybden.

Figur 1 viser 30 års glidende middelverdi av snødybdene på Bjørnholt for månedene november til april og for gjennomsnittet i desember til mars. Middelverdiene er beregnet over 30 år. De siste punktene i kurvene er mellom 2007 og 2008, og de er middelverdiene for tidsrommet 1993 til 2022.

Figur 1: 30 års glidende middelverdi av snødybdene på Bjørnholt for månedene november til april og for gjennomsnittet i desember til mars.


Snødybden synker i alle månedene. Glidende middelverdi for desember har sunket under 25 cm, som betyr at desember nå normalt ikke har skimuligheter ute i terrenget.

tirsdag 28. juni 2022

Skidager i Nordmarka t.o.m. 2022

Både i 2016, i 2018 og i 2020 skrev jeg flere innlegg her på hpklima om snøforholdene og antall skidager på Bjørnholt i Nordmarka utenfor Oslo. Jeg har nå oppdatert analysene med meteorologiske data som også inkluderer skisesongene 2021 og 2022. Dette har jeg dokumentert i notatet Snøforhold og skidager i Nordmarka t.o.m. 2022. Her på bloggen hpklima legger jeg det ut som tre innlegg. Det første er det du leser nå, nummer to er Snødybde og temperatur i Nordmarka t.o.m. 2022, og det tredje er Snødybde og nedbør i Nordmarka t.o.m. 2022. Det nevnte notatet inneholder litt mer detaljert informasjon enn disse tre innleggene.

En skisesong er de siste månedene i det foregående året og de første månedene i inneværende år.

En tommelfingerregel sier at vi kan gå på ski i terrenget når snødybden er 25 cm eller mer. Slike dager kalles skidager. Figur 1 viser antall skidager i Nordmarka utenfor Oslo fra 1900 til 2022. Målingene er hovedsaklig fra målestasjonen på Bjørnholt 360 m.o.h. Der er snødybden målt siden 1897, men med et opphold mellom 1937 og 1954. Meteorologer har brukt målinger fra nærliggende målestasjoner for å lage en sammenhengende måleserie. 

Figur 1: Antall skidager per skisesong på Bjørnholt i Nordmarka

De blå punktene er årsverdiene. Årsverdien i et år er summen av antall skidager i de siste månedene i det foregående året og i de første månedene i det aktuelle året. Årsverdiene for de seks siste sesongene er 51, 126, 103, 45, 118 og 89 skidager.

lørdag 19. mars 2022

Produksjon, forbruk og overføringer av strøm i sørligste Norge

De forrige innleggene på bloggen er om den høye strømprisen i det sørligste Norge høsten 2021 og vinteren 2021/2022. Dette innlegget vil se nærmere på produksjonen, forbruket og overføringene av strøm til og fra dette området.

Som vist i figur 9 i innlegget Rekorddyr strøm er Norge delt inn i fem prisområder. Prisområdene NO1 (østlandet), NO2 (sørlandet opp til Drammen) og NO5 (vestlandet) har gode strøm-forbindelser seg imellom, og de har derfor stort sett hatt samme høye pris. Jeg omtaler disse tre områdene som sørligste Norge.

Flere figurer i det nevnte innlegget viser produksjons- og overføringskapasiteter til og fra sørligste Norge. Innlegget som du leser nå, viser hvordan disse kapasitetene ble brukt i 2020 og 2021.

Overføringer

Figurene i innlegget er basert på data hentet fra Nord Pool i løpet av februar 2022. 

Figur 1 viser netto overføringer per uke til og fra sørligste Norge i 2020 og 2021. Positive verdier er eksport fra sørligste Norge og negative verdier er import. Benevningen på vertikal akse er gigawattimer GWt per uke. Det er en million kilowattimer i en GWt, og det er tusen GWt i en Terrawattime TWt.

Figur 1: Netto strømeksport fra sørligste Norge. Negative verdier er import.

De grønne kurvene viser at overføringene til og fra NO3 (midt-Norge) er mest import til sørligste Norge. De andre overføringene er mest eksport fra sørligste Norge. Eksport gjennom kabler dominerer. Strømmen gjennom kablene gikk stort sett fra Norge til utlandet i både 2020 og 2021. Kraftutvekslingen mot Sverige var mer balansert med betydelig import i noen uker.

torsdag 27. januar 2022

Strømstøtte ─ Myte og virkelighet

I perioden desember 2021 til mars 2022 gir staten støtte til husholdningene pga de høye strømprisene. I pressemeldingen 11. desember 2021 skrev regjeringen at støtten '... fungerer slik at husholdningene får et fratrekk på regningen når strømprisene er ekstraordinært høye. Når markedsprisen på kraft i gjennomsnitt går over 70 øre per kilowattime for en måned, vil staten kompensere halvparten av prisen over dette nivået.' Prosentsatsen ble økt fra 50 til 55 prosent før den ble satt ut i livet. NVE skrev på en nettside 21. desember 2021 at 'Den foreslåtte ordningen innebærer at kunden får tilbakebetalt 55% av kostnadene over 70 øre per kWt eks mva.' (Senere har NVE fjernet denne nettsiden.)

I pressemeldingen datert 8. januar 2022 skrev regjeringen at 'Sikringsordningen regjeringen la fram i desember og som et samlet storting stemte for denne uken går ut på at når markedsprisen på kraft i gjennomsnitt går over 70 øre per kilowattime for en måned, vil staten kompensere en del av regningen. Dette kompensasjonsnivået oppjusterer nå regjeringen fra 55 til 80 prosent.'

Mange, meg selv inkludert, forsto støtten slik at den kuttet toppene av spotprisen i de timene den var høy. Dvs at med prosentsatsen 55 ville en spotpris på f.eks. 400 øre per kilowattime bli redusert med 330 øre multiplisert med 0,55, dvs. med 181,5 øre. Jeg mener at sitatene over gir grunnlag for denne tolkningen. Men den er feil, en myte, som jeg snart vil forklare.

Men så, 21. januar 2022, skrev NVE på nettsiden sin at 'Strømstøtteordningen innebærer at kunden får tilbakebetalt et beløp per kWh som tar utgangspunkt i gjennomsnittsprisen per måned på den nordiske kraftbørsen (NordPool). Dersom gjennomsnittsprisen på kraftbørsen overstiger 70 øre per kWh, vil kunden få tilbakebetalt en andel av differansen mellom gjennomsnittsprisen på kraftbørsen og 70 øre per kWh. Denne andelen er 55 % for desember, og er foreslått å være 80 % for januar, februar og mars'. Dette er så klart formulert at det er opplagt at myten er gal. NVE nettsiden viser også enkle regneeksempler som godt illustrerer støtten.

Nettavisen skrev 16. januar 2022 artiklen Advarer mot strømstøtte-myte: - Det er egentlig helt feil. Den forklarer godt både myten og slik det virkelig er. Strømstøtten kutter ikke toppene. Den er det samme hver eneste time hele måneden. Nøyaktig hvor stor den er vet vi ikke før måneden er over og vi vet Nordpools gjennomsnitlige spotpris i måneden.

Linkene gjengitt i de foregående avsnittene fokuserer på hvor mye støtte vi får. Men for oss strømkunder er det viktigste å vite hva vi må betale per kilowattime (kWt). Figur 1 viser det.


Figur 1: Variabel strømpris som en funksjon av spotpris med 80 prosent støtte.

Y aksen viser prisen, med moms og alle variable avgifter inkludert, som vi må betale per kWt. Den er en funksjon av både spotprisen i øyeblikket og av gjennomsnittet av spotprisen i måneden. X aksen viser spotprisen uten moms. Den varierer fra time til time både gjennom døgnet og fra døgn til døgn. Cirka klokken 12 hver dag offentliggjør Nordpool denne spotprisen for det påfølgende døgnet. Gjennomsnittet av spotprisen vet vi ikke før måneden er omme. 

torsdag 20. januar 2022

Rekorddyr strøm

Strømmen i Sør-Norge har høsten 2021 og så langt påfølgende vinter vært rekorddyr. Faktisk.no forklarte i en artikkel 12. desember 2021 at strømkablene til utlandet jevner ut prisen mellom områdene som de forbinder. I det siste har strømmen av forskjellige årsaker vært dyr i nordlige Europa, og da blir den dyr i sørlige Norge også. Artikkelen er klar på at den dyre strømmen ikke skyldes EUs energibyrå ACER. 

Mellom kl 17 og 18 om ettermiddagen 21. desember ble det satt ny prisrekord i sørlige Norge med 6,12 kr/kWt på NordPool. Det var prisen uten moms og andre avgifter. Innlegget som du leser nå, ser på priser, produksjon og kraftutveksling i denne timen for å forstå hva som skjedde. Innlegget ser ikke på hvorfor det skjedde.

Alle påfølgende tall er for den rekorddyre timen. Data er primært hentet fra nettstedet electricityMap, som ofte forkortes til eMap Det er et imponerende nettsted som anbefales ! eMap viser mange detaljer for de siste 24 timene. eMap gir ikke mulighet til å gå tilbake i tid for å se eldre detaljer. De detaljerte data i dette innlegget ble lest fra nettstedet 22. desember.