Rekorddyr strøm

Strømmen i Sør-Norge har høsten 2021 og så langt påfølgende vinter vært rekorddyr. Faktisk.no forklarte i en artikkel 12. desember 2021 at strømkablene til utlandet jevner ut prisen mellom områdene som de forbinder. I det siste har strømmen av forskjellige årsaker vært dyr i nordlige Europa, og da blir den dyr i sørlige Norge også. Artikkelen er klar på at den dyre strømmen ikke skyldes EUs energibyrå ACER. 

Mellom kl 17 og 18 om ettermiddagen 21. desember ble det satt ny prisrekord i sørlige Norge med 6,12 kr/kWt på NordPool. Det var prisen uten moms og andre avgifter. Innlegget som du leser nå, ser på priser, produksjon og kraftutveksling i denne timen for å forstå hva som skjedde. Innlegget ser ikke på hvorfor det skjedde.

Alle påfølgende tall er for den rekorddyre timen. Data er primært hentet fra nettstedet electricityMap, som ofte forkortes til eMap Det er et imponerende nettsted som anbefales ! eMap viser mange detaljer for de siste 24 timene. eMap gir ikke mulighet til å gå tilbake i tid for å se eldre detaljer. De detaljerte data i dette innlegget ble lest fra nettstedet 22. desember.

1 Prisnivå

electricityMap (eMap) viser time-prisen som strømmen selges og kjøpes for i områdene som eMap dekker. Områdene varierer i størrelse. Norge er delt inn i fem, Sverige i fire og Danmark i to områder. Frankrike og Nederland er ett område hver, mens Tyskland og Luxenburg er slått sammen til ett område. De norske områdene er Sydøst-Norge NO1, Sydvest-Norge NO2, Vest-Norge NO5, Midt-Norge NO3 og Nord-Norge N04.

Figur 1: Strømpris i Sydvest-Norge

Strømprisen i Sydvest-Norge i den aktuelle timen var 600,16 €/MWt. Med kurs 10,1915 kr/€ er det 6,12 kr/kWt. Strømprisen i Sydøst-Norge og Vest-Norge var den samme i den aktuelle timen.

Strømprisen i den aktuelle timen i Midt-Norge og Nord-Norge var 0,58 kr/kWt, dvs under en tiendedel av prisen i sørlige Norge. 

Strømprisen i den aktuelle timen var 6,32 kr/kWt i nordlige Europa (Danmark, Tyskland, Nederland og Frankrike). Frankrike får mesteparten av sin strøm fra atomreaktorer, og det er derfor interessant at prisen i Frankrike var like høy som i dets naboland i nordlige Europa.

Overføringskapasiteten i kablene mellom sørlige Norge og nordlige Europa klarte nesten å jevne ut prisen mellom disse områdene. Jeg ser at på andre tidspunkt klarer de ikke å gjøre det så godt. Som vi vil se senere i innlegget er overføringskapasiteten mellom Midt-Norge og sørlige Norge så liten at den ikke klarer å jevne ut prisen internt i Norge.

2 Forbruk og produksjon i sørlige Norge

De påfølgende tre figurene viser strøm tilgjengelig for forbruk i de tre områdene i sørlige Norge. Tilgjengelig strøm er produksjon pluss import minus eksport. I den aktuelle timen hadde solen gått ned og det blåste veldig lite.

eMap oppgir strømmen med benevning GW (gigawatt) for hver hele time. Jeg tolker det som gjennomsnitt i den påfølgende timen, og benevningen kunne derfor like gjerne vært GWt (gigawattimer). eMap oppgir også hvor stor andel av kapasiteten som ble brukt. Jeg skriver den som et prosenttall i parentes etter GW. Jeg avrunder prosenttallene til nærmeste hele prosent.

2.1 Sydvest-Norge

Sydvest-Norge er spesielt interessant fordi utenlandskablene sydover og vestover går fra dette området. 

Figur 2: Strøm tilgjengelig i Sydvest-Norge

I den aktuelle timen kom 8,99 GW (86%) fra vannkraft og 0,425 GW (48%) fra pumpekraftverk. Veldig lite, bare 0,014 GW (1%), kom fra vindkraft. Husk at tallene i parentes er prosent av tilgjengelig kapasitet.

Eksporten var stor. 1,13 GW (81%) ble sendt til Tyskland, 1,63 GW (96%) til Danmark, 0,694 GW (50%) til Storbritannia, 0,346 GW (49%) til Nederland og 0,816 GW (23%) til Sydøst-Norge. Tallene viser at mer enn 40 prosent av produksjonen ble sendt til utlandet.

Importen fra Vest-Norge var 0,683 GW (114%).

2.2 Sydøst-Norge

I den aktuelle timen kom 2,45 GW (65%) fra vannkraft. Veldig lite, bare 0,037 GW (18%), kom fra vindkraft.

Eksporten til Sverige var betydelig, 1,36 GW (63%).

Figur 3: Strøm tilgjengelig i Sydøst-Norge

Importen fra Vest-Norge var 3,41 GW (97%), dvs mye større enn egen produksjon. Importen fra Midt-Norge var bare 0,334 GW (67%), på tross av at prisen i Midt-Norge var under en tiendedel av prisen i sørlige Norge. Det skyldes liten overføringskapasiteten. Importen fra Sydvest-Norge var 0,816 GW (23%). Denne importen kunne vært større, men prisen var den samme i begge områdene, så det var ikke noe å tjene på å bruke en større del av kapasiteten.

2.3 Vest-Norge

I den aktuelle timen kom 5,88 GW (77%) fra vannkraft, 0,379 GW (83%) fra pumpekraftverk og 0,087 GW (46%) fra gasskraft.

Eksporten til Sydøst-Norge var veldig stor, 3,41 GW (97%). Eksporten til Sydvest-Norge var også stor, 0,683 GW (114%).

Importen fra Midt-Norge var 0,192 GW (38%).

Figur 4: Strøm tilgjengelig i Vest-Norge

2.4 Sørlige Norge sett samlet

Det er god overføringskapasitet internt mellom de tre sørligste områdene i Norge, og prisen er derfor ofte den samme i disse tre områdene (NO1, NO2, NO5). Jeg vil nå se på disse tre områdene samlet, og kaller dem for sørlige Norge. Jeg vil først se på kapasiteten til både egen produksjon og til overføring til/fra omkringliggende områder. Deretter vil jeg se på hva som ble produsert og overført 21. desember i timen med rekorddyr strøm i sørlige Norge.

Overføringskapasiteten fra Midt-Norge til sørlige Norge er bare 1 GW. Overføringskapasiten fra sørlige Norge til Sverige er 2,16 GW, og til nordlige Europa gjennom kablene er 5,197 GW. Dette forklarer hvorfor det høye prisnivået i nordlige Europa bestemte prisnivået i sørlige Norge, men ikke i Midt-Norge.

2.4.1 Kapasitet sørlige Norge

Blå, grønn og rød sektor i kakediagrammet i Figur 5 viser produksjonskapasiteten i sørlige Norge. Den er totalt 25,1 GW. Vann dominerer, mens vind kan gi et betydelig bidrag når det blåser.

Figur 5: Produksjons- og overføringskapasitet for sørlige Norge vist som kakediagram.

De tre sektorene som er trukket litt ut av kakediagrammet, viser overføringskapasiteten mellom sørlige Norge og de omkringliggende områdene. Den er totalt 8,3 GW. Turkis sektor er kapasiteten mot Midt Norge, og vi ser at den er liten. Den desidert største kapasiteten har sjøkablene mot Europa, dvs. mot England, Nederland, Tyskland og Danmark. Den er cirka dobbelt så stor som kapasiteten på luftledningene til Sverige.

I kakediagrammet i Figur 5 er hele kaken summen av egen produksjonskapasitet og det som kan importeres fra omkringliggende områder når kapasiten til ledninger og kabler benyttes fullt ut. Det er en urealistisk sum fordi det vil aldri skje. Når produksjonskapasiteten brukes fullt ut, vil kabler og ledninger til utlandet brukes til eksport, dvs. at de vil redusere kaken som kan benyttes i sørlige Norge. Derfor er det bedre å vise kapasiteten i et stolpediagram, se Figur 6.

Figur 6: Produksjons- og overføringskapasitet for sørlige Norge vist som stolpediagram.

Den neste figuren vil vise virkelig produksjon, import og eksport i et stolpediagram tilsvarende Figur 6.

2.4.2 Produksjon og overføring i sørlige Norge i rekorddyr time

De forrige figurene, Figur 5 og 6, viser at overføringskapasiteten mellom sørlige Norge og utlandet er betydelig. I den rekorddyre timen 21. desember mellom kl 17 og 18 ble en stor del av denne kapasiteten brukt til å sende strøm til utlandet, som vist i Figur 7. 

Bidraget fra vind var så lite at det ikke vises, mens bidraget fra vann var stort (nesten maksimal kapasitet). Importen fra Midt-Norge var liten pga liten kapasitet. Eksporten til Sverige og Europa var stor, og prisnivået der bestemte prisnivået i sørlige Norge.

Figur 7: Produksjon, import og eksport i rekorddyr time 21. desember mellom kl 17 og 18.

I den rekorddyre timen eksporterte Norge dyr strøm til utlandet og tjente gode penger på det.

3 Forbruk og produksjon i Frankrike i rekorddyr time

Noen argumenterer for atomkraft nå som strømprisene er høye. Frankrike er landet i Europa som satser sterkest på atomkraft og som sier at de også vil gjøre det fremover. Vi har allerede sett at i den rekorddyre timen 21. desember mellom kl 17 og 18 var strømprisen i Frankrike like høy som i dets naboland i nordlige Europa, og høyere enn den var i sørlige Norge. Jeg vil se på Frankrikes produksjon og netto import i den aktuelle timen. Netto import er import minus eksport, dvs at en positiv verdi betyr at Frankrike importerte mer enn det ble eksporterte.

Figur 8: Frankrikes produksjon og netto import i rekorddyr time 21. desember mellom kl 17 og 18.

I Figur 8 ble først produksjonskapasiteten tegnet som gule stolper. Deretter ble den virkelige produksjonen tegnet som blå stolper oppå de gule. For 'Sol' er det ingen blå stolpe, som betyr at det ikke var noen produksjon av solkraft i den rekorddyre timen. For 'Atom' dekker den blå stolpen cirka tre fjerdedeler av den gule, som betyr at atomreaktorene totalt bidro med cirka 75 prosent av sin maksimale kapasitet. Det skyldes antagelig at noen atomreaktorer var ute av drift pga vedlikehold. Det blåste lite i Frankrike som i nordlige Europa forøvrig i den aktuelle timen, og den blå stolpen i Vind dekker derfor bare en liten del av den gule.

Den røde stolpen viser at Frankrike hadde stor netto import av strøm i den rekorddyre timen.

Figur 8 viser kun situasjonen i en time, og vi kan ikke trekke noen konklusjoner basert på bare en time. Jeg viser likevel figuren, fordi den er et eksempel på at atomkraft ikke egner seg som balansekraft når solen ikke skinner og vinden ikke blåser. Atomreaktorer bør av flere årsaker kjøres på jevn belastning. De kan ikke raskt endre sin produksjon når behovet endrer seg. 

Både politikere og eksperter er delt i synet på om verden bør satse mer eller mindre på atomkraft i årene som kommer. Jeg har skrevet mye om dette temaet tidligere, se bl.a. dette innlegget som er det første i en serie på seks innlegg som argumenterer mot å satse på atomkraft.

4  Nord Pool oversikt over rekorddyr time

Dette kapitlet ble skrevet et par måneder etter at innlegget ble publisert. Bakgrunnen er at jeg da ser at Nord Pool har en fin prisoversikt som kan studeres i ettertid. Prisene vises på et kart som også gir en god oversikt over prisområdene i Norge, Sverige, Danmark og nord-Europa. Figur 9 er en skjermdump fra denne siden.

Figur 9: Nord Pools prisoversikt for rekorddyr time 21. desember mellom kl 17 og 18. Prisene er Euro per MWt. 

Figur 9 viser prisen i Euro per MWt. Kursen i den aktuelle timen var 10,19 kroner per Euro. Hvis vi forenkler ved å sette kursen til cirka 10 kroner per Euro, viser tallene i figuren prisen cirka i øre per kWt.

I den rekorddyre timen var strømmen i sørlige Norge litt rimeligere enn i sørlige Sverige, Danmark, Storbritannia og på kontinentet med unntak av Polen.