Snødybde og temperatur i Nordmarka t.o.m. 2022

Dette er andre innlegg i en serie på tre om skidager, snødybde, temperatur og nedbør på Bjørnholt i Nordmarka utenfor Oslo. Notatet Snøforhold og skidager i Nordmarka t.o.m. 2022 inneholder mer detaljert informasjon enn disse tre innleggene gjør, og det anbefales for de som ønsker å gå mer i dybden.

Figur 1 viser 30 års glidende middelverdi av snødybdene på Bjørnholt for månedene november til april og for gjennomsnittet i desember til mars. Middelverdiene er beregnet over 30 år. De siste punktene i kurvene er mellom 2007 og 2008, og de er middelverdiene for tidsrommet 1993 til 2022.

Figur 1: 30 års glidende middelverdi av snødybdene på Bjørnholt for månedene november til april og for gjennomsnittet i desember til mars.

Snødybden synker i alle månedene. Glidende middelverdi for desember har sunket under 25 cm, som betyr at desember nå normalt ikke har skimuligheter ute i terrenget.

Figur 2 viser 30 års glidende middelverdi av temperaturene på Bjørnholt for månedene november til april. Middelverdiene er beregnet av døgn i månedene med 10 mm eller mer nedbør. Jeg fokuserer på døgn med nedbør fordi det for skimulighetene ikke hjelper med kalde dager hvis det er mildt når det faller nedbør.

Figur 2: 30 års glidende middelverdi av temperaturene på Bjørnholt for månedene november til april.

Alle månedene viser stigende temperatur i de siste 50 årene. Bare januar og februar ligger fremdeles under 0 °C.

Figur 3 viser gjennomsnittlig temperatur og snødybde i månedene desember til mars. For temperatur bidrar bare døgn med 10 mm eller mer nedbør til gjennomsnittet. De tynne stiplete strekene viser årsverdiene, de tykke strekene viser 30 års glidende middelverdier, og de tynne linjene viser trend beregnet med lineær regresjonsanalyse over tidsrommet 1973 til 2022. 

Figur 3: Gjennomsnittlig snødybde og temperatur når nedbør i månedene desember til mars. Tykke heltrukne streker er 30 års glidende middelverdi. Stiplete streker viser årsverdiene. Tynne heltrukne linjer er trend beregnet over tidsrommet 1973 til 2022.

Temperaturen i de to siste sesongene, som er de to varmeste i hele måleperioden, er nesten 4 °C. Snedybden var 57 cm i 2021 og 33 cm i 2022, som er mye tatt i betraktning de høye temperaturene. Forklaringen kan være at jeg analyserer døgnmiddelverdier av temperaturen, og spesielt når det er nedbør kan temperaturen endre seg mye i løpet av et døgn. Kanskje den jevnt over ikke var så høy i de timene det snedde mest. Det kan også være at temperaturen i de to siste sesongene ofte var såvidt kald nok til at nedbøren falt som sne.

Temperaturtrenden fra 1973 frem til 2022 stiger med 0,6 °C per tiår. I 2022 er trendverdien 0,7 °C. Dette er betydelig mer alarmerende enn da jeg for to år siden analyserte data frem til 2020; da var stigningen 0,4 °C per tiår og trendverdien i sluttåret (2020) var bare litt over 0 °C.

Trenden i snødybde fra 1973 frem til nå synker med 5 cm per tiår. I 2022 er trendverdien 40 cm. Dette er samme verdier som i analysen for to år siden.

Jeg vil nå se på den statistiske sammenhengen, dvs. samvariasjonen, mellom snødybde og temperatur. Positiv samvariasjon mellom to størrelser betyr at når den ene øker vil ofte den andre også øke. Negativ samvariasjon betyr at når den ene øker vil ofte den andre minke. Korrelasjonskoeffisient er et tall mellom minus og pluss 1 som kvantitativt angir samvariasjonen. Null betyr ingen samvariasjon. Yttergrensene pluss og minus 1 betyr perfekt samvariasjon, henholdsvis positiv og negativ. Samvariasjon betyr ikke nødvendigvis årsakssammenheng. Store norske leksikon forklarer samvariasjon godt på denne siden.

Figur 4 viser samvariasjonen  mellom gjennomsnittlig temperatur og snødybde for månedene desember til mars. Hvert punkt på kurven er samvariasjonen gjennom de 15 foregående og de 15 påfølgende årene.

Figur 4: Samvariasjonen (korrelasjonen) mellom temperatur og snødybde beregnet over 30 år. Hvert punkt på kurven viser samvariasjonen gjennom de 15 foregående og de 15 påfølgende årene. Det siste punktet på kurven er mellom 2007 og 2008, og det dekker tidsrommet 1993 til 2022.

Kurven viser at omkring 1910 var det nesten ingen samvariasjon mellom temperatur og snødybde.  Dette forandret seg på 1970-tallet. Da ble samvariasjonen sterkt negativ.

Samvariasjon mellom to størrelser betyr ikke nødvendigvis årsakssammenheng. Men i vårt tilfelle er det nærliggende å anta at det er det. Omkring 1910 var det stort sett kaldt nok om vinteren, selv i milde perioder, til at nedbøren falt som snø som ble liggende. Derfor var det nesten ingen samvariasjon da. Men temperaturen steg utover på 1900-tallet, og etter cirka 1970 faller nedbøren ofte som regn også om vinteren. Da gir høye temperaturer liten snødybde, dvs. en negativ samvariasjon som figuren viser.