Snødybde og nedbør i Nordmarka t.o.m. 2022

Dette er tredje innlegg i en serie på tre om skidager, snødybde, temperatur og nedbør på Bjørnholt i Nordmarka utenfor Oslo. Notatet Snøforhold og skidager i Nordmarka t.o.m. 2022 inneholder mer detaljert informasjon enn disse tre innleggene gjør, og det anbefales for de som ønsker å gå mer i dybden.

Det forrige innlegget viste at i vintermånedene på Bjørnholt synker snødybden mens temperaturen stiger. Innlegget diskuterte også sammenhengen mellom snødybde og temperatur. Innlegget som du leser nå, gjør en tilsvarende gjennomgang av snødybde og nedbør. Utviklingen i snødybde i alle vintermånedene ble vist i det forrige innlegget, og den gjentas ikke her.

Figur 1 viser 30 års glidende middelverdi av nedbøren på Bjørnholt i månedene november til mai. Hvert punkt på kurvene viser middelverdien av nedbøren i aktuelle måned beregnet over tidsrommet 15 år før og 15 år etter. De siste punktene i kurvene er mellom 2007 og 2008, og de er middelverdiene for tidsrommet 1993 til 2022.

Figur 1: 30 års glidende middelverdi av nedbør på Bjørnholt i månedene november til mai. De siste punktene på kurvene er mellom 2007 og 2008, og de dekker tidsrommet 1993 til 2022.

I alle månedene har nedbørsmengden steget siden midten av 1970-talet.

Figur 2 viser total nedbør og gjennomsnittlig snødybde i månedene desember til mars. Nedbøren er summen av nedbør i de fire månedene. De tynne stiplede strekene viser årsverdiene, de tykke strekene viser 30 års glidende middelverdier, og de tynne linjene viser trend beregnet med lineær regresjonsanalyse over tidsrommet 1973 til 2022.

Figur 2: Gjennomsnittlig snødybde og total nedbør i månedene desember til mars. Tykke heltrukne streker er 30 års glidende middelveri. Tynne heltrukne linjer er trend beregnet over tidsrommet 1973 til 2022. Stiplede streker viser årsverdiene.

Trenden fra 1973 frem til 2022 for nedbør stiger med 29 mm per tiår. Trendverdien i 2022 er 53 prosent større enn i 1973. Dette er noe mer enn da jeg for to år siden analyserte data frem til 2020; da var stigningen 26 mm per tiår og trendverdien i sluttåret (2020) var 46 prosent større enn i 1973.

Trenden i snødybde i samme tidsrom synker med 5 cm per tiår. Trendverdien har sunket fra 63 cm i 1973 til 40 cm i 2022. Denne trenden er omtrent som i analysen jeg gjorde for to år siden.

Figur 3 viser samvariasjonen  mellom total nedbør og gjennomsnittlig snødybde i månedene desember til mars. Hvert punkt på kurven er beregnet over 30 år, 15 år før og 15 år etter.

Figur 3: Samvariasjon (korrelasjon) mellom nedbør og snødybde beregnet over 30 år. Hvert punkt på kurven viser samvariasjonen gjennom de 15 foregående og de 15 påfølgende årene. Det siste punktet på kurven er mellom 2007 og 2008 og det dekker tidsrommet 1993 til 2022.

Kurven viser at omkring 1910 var det sterk positiv samvariasjon mellom nedbør og snødybde. Dette forandret seg på 1970-tallet. Da ble samvariasjonen gradvis mindre, og den er nå nesten null.

Samvariasjon mellom to størrelser betyr ikke nødvendigvis årsakssammenheng. Men i vårt tilfelle er det nærliggende å anta at det er det. Omkring 1910 var det stort sett kaldt nok om vinteren til at nedbøren falt som snø som ble liggende. Mye nedbør resulterte derfor i mye snø, og det gir sterk positiv samvariasjon. Men stigende temperaturer gjorde at stadig mer av nedbøren falt som regn og sludd etter 1970-tallet. Mye nedbør nå bidrar derfor ikke nødvendigvis til mer snø. Samvariasjonen er fremdeles litt positiv, for uten nedbør blir det ingen snø.