Skidager i Nordmarka t.o.m. 2022

Både i 2016, i 2018 og i 2020 skrev jeg flere innlegg her på hpklima om snøforholdene og antall skidager på Bjørnholt i Nordmarka utenfor Oslo. Jeg har nå oppdatert analysene med meteorologiske data som også inkluderer skisesongene 2021 og 2022. Dette har jeg dokumentert i notatet Snøforhold og skidager i Nordmarka t.o.m. 2022. Her på bloggen hpklima legger jeg det ut som tre innlegg. Det første er det du leser nå, nummer to er Snødybde og temperatur i Nordmarka t.o.m. 2022, og det tredje er Snødybde og nedbør i Nordmarka t.o.m. 2022. Det nevnte notatet inneholder litt mer detaljert informasjon enn disse tre innleggene.

En skisesong er de siste månedene i det foregående året og de første månedene i inneværende år.

En tommelfingerregel sier at vi kan gå på ski i terrenget når snødybden er 25 cm eller mer. Slike dager kalles skidager. Figur 1 viser antall skidager i Nordmarka utenfor Oslo fra 1900 til 2022. Målingene er hovedsaklig fra målestasjonen på Bjørnholt 360 m.o.h. Der er snødybden målt siden 1897, men med et opphold mellom 1937 og 1954. Meteorologer har brukt målinger fra nærliggende målestasjoner for å lage en sammenhengende måleserie. 

Figur 1: Antall skidager per skisesong på Bjørnholt i Nordmarka

De blå punktene er årsverdiene. Årsverdien i et år er summen av antall skidager i de siste månedene i det foregående året og i de første månedene i det aktuelle året. Årsverdiene for de seks siste sesongene er 51, 126, 103, 45, 118 og 89 skidager.

Klima defineres som gjennomsnittlig vær gjennom mange år, og det er vanlig å bruke 30 år som 'mange år'. Den tykke blå kurven i figuren er glidende 30-års gjennomsnitt av årsverdiene. Hvert punkt på kurven er gjennomsnittet av de 15 foregående og de 15 etterfølgende årene. Kurvens siste punkt er mellom 2007 og 2008, og det viser gjennomsnittet av antall skidager per år i perioden 1993 til 2022.

Kurven med glidende 30-års gjennomsnitt viser en knekk i begynnelsen av 1970-tallet. Den er ganske stabil frem til da, men senere faller den. Det er vanlig å bruke lineær regresjonsanalyse for å beregne trender i data, noe jeg har gjort og vist med de røde linjene i figuren. Pga. det nevnte knekkpunktet valgte jeg å beregne en trend frem til 1972 og en ny trend etter 1973. De er beregnet uavhengig av hverandre. Trendlinjene henger perfekt sammen i knekkpunktet, og derfor kan de sammen betraktes som en trend for hele perioden. Frem til 1972 minket antall skidager med en dag hvert tiår, mens de etter 1973 minket med en dag hvert år.

De røde trendlinjene i figuren gir en pekepinn om hva vi kan forvente av skidager. Trendverdien i 1900 var 140 skidager, mens den i 2022 har falt til 81. Figuren viser at det er store variasjoner fra år til år. De seks siste årene er ganske typiske; to ligger mye over, to litt over og og to mye under trendlinjen. Til sammen bekrefter de den synkende trenden.

De to neste innleggene på hpklima vil se på hvordan temperatur og nedbør har påvirket snødybden. Et kort sammendrag er:

Vintrene har blitt mildere med mer nedbør enn tidligere.

Tidligere ga mye nedbør mye snø fordi det om vinteren jevnt over var kaldt nok til at nedbøren falt som snø. Slik er det ikke lenger. Nedbørmengden har økt siden 1970-tallet, men pga. stigende temperatur faller den oftere enn før som regn og sludd. Det er derfor ikke lenger slik at mye nedbør gir mye snø.

Tidligere hadde temperaturen liten innvirkning på snødybden, fordi selv i relativt milde vintre var det kaldt nok til at nedbøren falt som snø. Slik er det ikke lenger. Temperaturen om vinteren i døgn med nedbør er nå ofte så høy at nedbøren faller som regn. Så nå har kalde vintre en tendens til å gi mer snø enn milde vintre gjør.