Produksjon, forbruk og overføringer av strøm i sørligste Norge

De forrige innleggene på bloggen er om den høye strømprisen i det sørligste Norge høsten 2021 og vinteren 2021/2022. Dette innlegget vil se nærmere på produksjonen, forbruket og overføringene av strøm til og fra dette området.

Som vist i figur 9 i innlegget Rekorddyr strøm er Norge delt inn i fem prisområder. Prisområdene NO1 (østlandet), NO2 (sørlandet opp til Drammen) og NO5 (vestlandet) har gode strøm-forbindelser seg imellom, og de har derfor stort sett hatt samme høye pris. Jeg omtaler disse tre områdene som sørligste Norge.

Flere figurer i det nevnte innlegget viser produksjons- og overføringskapasiteter til og fra sørligste Norge. Innlegget som du leser nå, viser hvordan disse kapasitetene ble brukt i 2020 og 2021.

Overføringer

Figurene i innlegget er basert på data hentet fra Nord Pool i løpet av februar 2022. 

Figur 1 viser netto overføringer per uke til og fra sørligste Norge i 2020 og 2021. Positive verdier er eksport fra sørligste Norge og negative verdier er import. Benevningen på vertikal akse er gigawattimer GWt per uke. Det er en million kilowattimer i en GWt, og det er tusen GWt i en Terrawattime TWt.

Figur 1: Netto strømeksport fra sørligste Norge. Negative verdier er import.

De grønne kurvene viser at overføringene til og fra NO3 (midt-Norge) er mest import til sørligste Norge. De andre overføringene er mest eksport fra sørligste Norge. Eksport gjennom kabler dominerer. Strømmen gjennom kablene gikk stort sett fra Norge til utlandet i både 2020 og 2021. Kraftutvekslingen mot Sverige var mer balansert med betydelig import i noen uker.

For å sjekke dataene fra Nord Pool og egen bruk av disse dataene har jeg sammenlignet dem med tilsvarende data fra to NVE rapporter. De er NVE Kraftsituasjonen Fjerde kvartal og året 2021 og tilsvarende rapport for 2020; de blir i fortsettelsen omtalt som NVE rapportene.

NVE skriver om tall basert på markedsflyt og tall basert på faktisk overføring. Jeg har ikke oversikt over forskjellen mellom markedsflyt og faktisk overføring, og jeg vet ikke når Nord Pool og NVE bruker det ene eller det andre. Jeg må derfor akseptere små forskjeller når jeg sammenligner data.

Tabell 1 viser overføringene for sørligste Norge summert over alle ukene i 2020 og 2021 med både Nord Pool og NVE data. Tabellen viser at det var stor netto eksport til utlandet og liten netto import fra midt-Norge. Den siste raden, Sum eksport, er summen av eksport gjennom kabler og til Sverige minus import fra midt-Norge.

   Netto               2021            2020
   eksport [TWh]  Nord Pool NVE   Nord Pool NVE
      til
   Storbritannia     1,48  1,42      0,00  0,00
   Nederland         3,19  3,19      4,73  4,56
   Tyskland          3,22  2,90      0,19  0,16
   Danmark           6,31  6,66      7,62  7,57
   Sum kabler       14,20 14,17     12,54 12,29
   Midt-Norge       -2,11           -1,05
   Sverige 3         0,83  1,64      5,71  6,20
   Sum eksport      12,92           17,20

   Tabell 1: Netto eksport i 2021 og 2020 basert på Nord Pool og NVE data

NVE rapportene gir en fin oversikt over brutto eksport og import mot utlandet. Tabell 2 baserer seg på denne oversikten. (NVE netto eksport i Tabell 1 er differanse mellom eksport og import i Tabell 2)

   Brutto                  2021            2020
   eksport og import  Eksport Import  Eksport Import
   [TWh] til
   Storbritannia         1,44   0,02        0      0
   Nederland             3,52   0,33     4,69   0,13
   Tyskland              4,09   1,19     0,19   0,03
   Danmark               8,25   1,59     8,33   0,76
   Sum kabler           17,30   3,13    13,21   0,92
   Sverige 3             3,84   2,20     7,63   1,43

   Tabell 2: Brutto eksport og import i 2021 og 2020 basert på NVE sine data

Særlig i 2021 var det en betydelig brutto import gjennom kablene, som viser at de fungerer som tilsiktet. Når det blåser mye i utlandet importerer Norge vindkraft, og når det ikke blåser mye eksporterer vi vannkraft.

Produksjon og forbruk

Sørligste Norge

Figur 2 viser forbruk og produksjon i sørligste Norge i 2021 og 2020 som TWt per uke. 

Figur 2: Strømforbruk og -produksjon i sørligste Norge i 2020 og 2021

De blå kurvene i figuren er strømproduksjonen, mens de røde er forbruket. De heltrukne strekene er for 2021 og de stiplede er for 2020. For å studere forskjellen mellom produksjon og forbruk i samme år må du for 2021 se på forskjellen mellom heltrukne streker og for 2020 forskjellen mellom stiplede streker.

    År  Produksjon  Forbruk  Differanse
   2021      104,8     91,9        12,9
   2020      106,2     89,0        17,2

   Tabell 3: Produksjon og forbruk [TWt] i sørligste Norge

Figur 2 og Tabell 3 er begge basert på Nord Pool data.

Differansene i høyre kolonne i Tabell 3 er praktisk talt lik raden 'Sum eksport' i Tabell 1.

Hele Norge

Tabell 4 viser produksjon og forbruk i hele Norge basert på Nord Pool sine data. Den er beregnet ved å adderte produksjon og forbruk i prisområdene NO3 (midt-Norge) og NO4 (nord-Norge) til tallene i Tabell 3.

    År  Produksjon  Forbruk  Differanse
   2021      155,5    138,4        17,1
   2020      155,7    135,0        20,7

   Tabell 4: Produksjon og forbruk [TWt] i hele Norge basert på Nord Pool data

Tabell 5 viser produksjon og forbruk i hele Norge basert på data i NVE rapportene.

    År  Produksjon  Forbruk Differanse
   2021      157,1    139,5       17,6
   2020      154,2    133,7       20,5

   Tabell 5: Produksjon og forbruk [TWt] i hele Norge basert på NVE data

Jeg synes at det er brukbar overenstemmelse mellom dataene i de to foregående tabellene, men ikke mer enn brukbar. 

Hvor stor andel av produksjonen i 2020 og 2021 ble eksportert til utlandet ?

Jeg lastet ned og arbeidet med dataene fordi jeg ønsket å se hvor stor andel av produksjonen i sørligste Norge som ble eksportert og hvordan eksporten fordelte seg mellom kablene og luftspennene til Sverige. 

I 2020 og 2021 dominerte kablene netto eksport. Basert på Nord Pools data i Tabell 1 og 3 ble 14 prosent av produksjonen i sørligste Norge i 2021 eksportert gjennom kabler til utlandet. I 2020 var andelen 12 prosent.

Norge som nasjon tjener på kablene til utlandet ved at vi selger dyrt når det er knapphet i Europa og kjøper rimelig når det er overskudd i Europa. 

Vi kan ikke konkludere om kablene er en fordel eller ikke for norske strømkunder basert på data fra bare to år. Kablene delvis kobler strømprisen i Norge til strømprisen i landene i den andre enden av kablene. Det har vært en stor ulempe for norske strømkunder vinteren 2021 / 2022 når det har vært energikrise i Europa. Det er imidlertid en stor fordel når Europa har overskudd av vind- og solkraft, og i år med lite nedbør hos oss. Kablene gjør oss ikke så avhengige av vannkraften som vi ellers ville ha vært.

Vi må også tenke på at klima- og miljøproblemene som kull, gass og oljefyrte kraftverk skaper, ikke kjenner landegrenser. Kablene er vårt kanskje viktigste bidrag til at andre europeiske land kan fase ut sine fossilbaserte kraftverk.