Både i 2016, 2018, 2020 og 2022 skrev jeg flere innlegg her på hpklima om snøforholdene og antall skidager på Bjørnholt i Nordmarka utenfor Oslo. Planen har vært å oppdatere innleggene hvert andre år. Men nå i 2023 velger jeg å gjøre det allerede etter ett år, av to årsaker. I vinter ble jeg kontaktet av Nils Andberg i Skiforeningen som lurte på hvordan snøforholdene utvikler seg gjennom skisesongen. Både han og jeg hadde en subjektiv oppfatning av at klimaendringene hadde ødelagt mer i den første delen enn i den siste delen av vinteren, og vi var begge interessert i om dataene støttet vår oppfatning. Innleggene etter det som du leser nå, vil handle om dette. Den andre årsaken er den veldig gode 2023 skisesongen. Det er interessant å se den i sammenheng med de foregående skisesongene.
En skisesong er de siste månedene i det foregående året og de første månedene i inneværende år. En tommelfingerregel sier at vi kan gå på ski i terrenget når snødybden er 25 cm eller mer. Slike dager kalles skidager.
Skisesongen 2023 begynte ikke så lovende. Den første skidagen kom først 22. desember. Men deretter holdt snødybden seg over 25 cm hver dag t.o.m. 6. mai.
Figur 1 viser antall skidager i Nordmarka utenfor Oslo fra 1900 til 2023. Målingene er hovedsaklig fra målestasjonen på Bjørnholt 360 m.o.h. Der er snødybden målt siden 1897, men med et opphold mellom 1937 og 1954. For den perioden har meteorologene brukt målinger fra nærliggende målestasjoner for å lage en sammenhengende måleserie for Bjørnholt.
 |
Figur 1: Antall skidager per skisesong på Bjørnholt i Nordmarka |
De blå punktene er årsverdiene. Årsverdien i et år er summen av antall skidager i de siste månedene i det foregående året og i de første månedene i det aktuelle året. Årsverdiene for de siste syv sesongene er 51, 126, 103, 45, 118, 89 og 136 skidager.
Klima defineres som gjennomsnittlig vær gjennom mange år, og det er vanlig å bruke 30 år som 'mange år'. Den tykke blå kurven i figuren er glidende 30-års gjennomsnitt av årsverdiene. Hvert punkt på kurven er gjennomsnittet av de 15 foregående og de 15 etterfølgende årene. Kurvens siste punkt er mellom 2008 og 2009, og det viser gjennomsnittet av antall skidager per år i perioden 1994 til 2023.
Kurven med glidende 30-års gjennomsnitt har en knekk i begynnelsen av 1970-tallet. Den er ganske stabil frem til da, men senere faller den. Det er vanlig å bruke lineær regresjonsanalyse for å beregne trender i data, noe jeg har gjort og vist med de røde linjene i figuren. Pga. det nevnte knekkpunktet valgte jeg å beregne en trend frem til 1972 og en ny trend etter 1973. De er beregnet uavhengig av hverandre. Trendlinjene henger godt sammen i knekkpunktet, og derfor kan de sammen betraktes som en trend for hele perioden. Frem til 1972 minker antall skidager med en dag hvert tiår, mens de etter 1973 minker med nesten en dag hvert år.
De røde trendlinjene i figuren gir en pekepinn om hva vi kan forvente av skidager. Trendverdien i 1900 var 140 skidager, mens den i 2023 har falt til 86. Figuren viser at det er store variasjoner fra år til år.
Den gode 2023 skisesongen har bikket trendlinjen fra 1973 litt oppover sammenlignet med trendlinjen i figuren i innlegget fra 2022. Men pga. de store variasjonene fra år til år er ikke 2023 sesongen unik. Etter 1973 er det tre sesonger som skiller seg positivt ut for oss som liker å gå på ski; 1977 med 182 skidager, 2003 med 155 skidager og 2023 med 136 skidager. En tenkt trendlinje mellom disse tre sesongene faller med én skidag per sesong, dvs. omtrent som den røde trendlinjen i figuren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar