Snødybde i Nordmarka i februar og mars t.o.m. 2023

Februar og mars er to fine ski-måneder i Nordmarka nord for Oslo. Men når er det, basert på statistikk frem t.o.m. 2023, sikrest å arrangere et skirenn i området ? Aktuelle tidspunkt for Holmenkollmarsjen i 2024 er midt i februar og midt i mars. Dette spørsmålet er bakgrunnen for innlegget som du leser nå.

Innlegget er et lite utdrag fra notatet Snødybde og temperatur i Nordmarka gjennom vinteren t.o.m. 2023. Det går gjennom alle månedene fra november til mai. Det har mange flere figurer, og det gjengir de numeriske verdiene som figurene bygger på. Senere i innlegget omtales det som Bakgrunnsnotatet. 

Den meteorologiske stasjonen på Bjørnholt ligger 360 meter over havet i det aktuelle området. Der har vi frem til nå sammenhengende snødybdemålinger fra november 1954 og sammenhengende temperaturmålinger fra oktober 2007. De 69 årene med snødybdemålinger er basisen for dette notatet. Målingene hentet jeg fra Yr i juni 2023 og tidligere fra eKlima portalen til Meteorologisk institutt.

Tidligere innlegg på bloggen hpklima (se bl.a. Skidager i Nordmarka t.o.m. 2022) har sett på snødybder og temperaturer i kalendermånedene november til april. Men de har alltid sett på hele måneder. For å kunne svare på spørsmålet stilt innledningsvis er det for grov oppløsning i tid, spesielt for mars, fordi det skjer veldig mye med skiforholdene mellom 1. og 31. mars. Nå deles derfor hver måned inn i fem deler, og middelverdien av snødybde i hver del beregnes. Første delen er datoene fra 1. til 6., andre delen fra 7. til 12., midterste delen fra 13. til 18., nest siste delen fra 19. til 24., og siste delen fra 25. og ut måneden.

Snødybder

Figurene viser snødybdene mellom 0 og 120 cm på den vertikale y-aksen, selv om noen verdier er større enn 120 cm. De viser det samme området for at det skal være lett å sammenligne figurene.

Figurene med glidende gjennomsnitt viser gjennomsnittet for alle de fem delene som hver måned er delt opp i. Kurvene for de fem delene er fargekodet for å skille dem fra hverandre. Det glidende gjennomsnittet er beregnet over 11 år. Hvert punkt i figuren er gjennomsnittet av snødybdene i året der punktet er tegnet og i de fem årene før og etter. Det vil si at det siste punktet er tegnet inn i 2018 og viser gjennomsnittet av snødybdene i de 11 årene f.o.m. 2013 t.o.m 2023. Det nest siste punktet er tegnet inn i 2017 og viser gjennomsnittet av snødybdene i de 11 årene f.o.m. 2012 t.o.m 2022.

Årsverdiene i figurene er for den midterste delen av henholdsvis februar og mars.

I klimasammenheng er det vanlig å regne med 30-års perioder. Når vi vurderer hele vinteren under ett, ser vi at nedgangen i antall skidager for alvor begynte midt på 1970-tallet, dvs. for 50 år siden. Det siste innlegget med antall skidager per skisesong er ajourført t.o.m. sesongen 2023. Det er derfor nærliggende å beregne trenden i snødybde over hele tidsperioden med målinger, dvs. over de siste 69 årene. Det er gjort i figurene med årsverdiene. Bakgrunnsnotatet bruker for det meste trendberegninger over 30 år.

Februar

Plotet med glidende gjennomsnitt viser at snødybden i februar falt mye i de første tiårene som plotet dekker. I de siste tiårene har snødybden stort sett holdt seg; den har sågår økt i den midterste delen av måneden.

Figuren over med årsverdiene for den midterste delen av februar inkluderer beregnet trend. Den diskuteres senere i innlegget sammen med tilsvarende figur for mars.

Mars

Plotet med glidende gjennomsnitt viser at snødybden i mars i de første tiårene som plotet dekker, var betydelig større enn det som tilsvarende plot for februar viser. Men i de siste tiårene har snødybden i mars og februar vært omtrent den samme. 

Det er interessant å se på snødybden i den siste delen av mars, den som vises med grønn farge. Omkring 1980 var snødybden i den siste delen av måneden større enn i de foregående delene. Men i de siste tiårene har det snudd, med sterkt fallende snødybde i den siste delen. Det kan skyldes at våren kommer tidligere nå enn før.

Figuren over med årsverdiene for den midterste delen av mars inkluderer beregnet trend. Den diskuteres senere i innlegget sammen med tilsvarende figur for februar.

Diskusjon av årsverdier og trend

Figurene med årsverdiene av snødybdene midt i februar og midt i mars viser at det er veldig store variasjoner fra år til år. I noen år er det lite snø, og det gjelder for både februar og mars.

Over de siste 69 årene er beregnet trend synkende for både midten i februar og midten i mars. I februar synker trendlinjen fra 84,1 cm i 1955 til 57,2 cm i 2023, dvs. med nesten 4 cm per tiår. I mars synker den mindre, fra 80,8 cm i 1955 til 68,8 cm i 2023; dvs. med 1,75 cm per tiår. 

Når vi beregner trend, beregner vi også hvor stor sannsynlighet det er for at helt tilfeldige variasjoner i målingene ville gitt en i tallverdi like stor eller større trend. Den sannsynligheten kalles p-verdien. Utgangspunktet i beregningen av p-verdien er at variasjonene i målingene skyldes støy og naturlige variasjoner uten noen underliggende trend. Når p-verdien er mindre enn fem prosent (mindre enn 0,05), sier vi at beregnet trend er statistisk signifikant. Da kan vi anta at det virkelig er en underliggende trend i målingene. 

Den beregnede trenden midt i februar er såvidt statistisk signifikant, mens den midt i mars er langt unna å være det. Denne forskjellen skyldes både at trendverdien i mars er mindre i tallverdi enn den er i februar, og at variasjonene fra år til år er noe større i mars enn i februar.

Bakgrunnsnotatet diskuterer sammenhengen mellom temperatur og nedbør. Global oppvarming gir mer nedbør, og det er positivt for snødybden bare når det er kaldt nok til at den faller som snø. Klimaet fremover vil sannsynligvis fortsette å bli mildere, og på lang sikt kan derfor skiforholdene midt i mars bli mer usikre enn midt i februar. Det er umulig å kvantifisere med noenlunde sikkerhet hva 'lang sikt' er i antall år, men figurene i Bakgrunnsnotatet indikerer at  'lang sikt' nok er mange tiår. 

Min subjektive vurdering av figurene i dette innlegget og av Bakgrunnsnotatet er at usikkerhetene mht. skiføre midt i februar og midt i mars begge er betydelige, men at de nå er omtrent like store. Dataene gir ikke grunnlag for å hevde at midt i februar er sikrere enn midt i mars.