Februar og mars er to fine ski-måneder i Nordmarka nord for Oslo. Men når er det, basert på statistikk frem t.o.m. 2023, sikrest å arrangere et skirenn i området ? Dette spørsmålet er bakgrunnen for det forrige innlegget Snødybde i Nordmarka i februar og mars t.o.m. 2023. Innlegget som du leser nå, analyserer snødybdene fra en litt annen vinkel, og det analyserer snødybdene gjennom hele vinteren.
Den meteorologiske stasjonen på Bjørnholt ligger 360 meter over havet i det aktuelle området. Der har vi frem til nå sammenhengende snødybdemålinger fra november 1954 og sammenhengende temperaturmålinger fra oktober 2007. De 69 årene med sammenhengende snødybdemålinger er basisen for dette notatet.
Snødybdene endrer seg mye gjennom kalendermånedene. Mest i månedene tidlig og sent på vinteren, men også midt på vinteren. Derfor deler jeg hver måned inn i fem deler og beregner middelverdien av snødybdene i hver del. Den første delen er datoene fra 1. til 6., andre delen fra 7. til 12., midterste delen fra 13. til 18., nest siste delen fra 19. til 24., og siste delen fra 25. og ut måneden.
Jeg deler de 69 årene med sammenhengende snødybdemålinger opp i sju tiår, som vist i symbol/fargeforklaringen øverst til venstre i figuren under.
Den vertikale y-aksen er gjennomsnittlig snødybde. Det er beregnet over et tiår, slik det er angitt i symbol/fargeforklaringen. Kurvene viser gjennomsnittet i hver månedsdel i hvert tiår. Hvert gjennomsnitt er markert med et punkt. Den blå kurven viser gjennomsnittene beregnet i skisesongene f.o.m. 1955 t.o.m. 1964. Den sorte kurven viser gjennomsnittene beregnet i skisesongene f.o.m. 2015 t.o.m. 2023.
Den horisontale x-aksen er månedene november til mai. De syv vertikale stiplede linjene markerer de midtre delene av månedene. Hver kurve har et punkt for hver del i hver av de sju månedene, dvs. totalt 35 punkter.
Figuren viser at de to tiårene 1965 til 1974 og 1975 til 1984 har vært de mest snørike etter krigen. Figuren viser også at det midt i mars vanligvis er mye snø. Men det er viktig å huske på at figuren viser gjennomsnittsverdier gjennom et tiår. Det er store variasjonene fra år til år, noe som figurene i
det forrige innlegget viser.
Det er større spredning mellom kurvene i begynnelsen av skisesongen enn i slutten av skisesongen. Mange av oss har en subjektiv oppfatning av at de stigende temperaturene pga. global oppvarming har ødelagt mer i begynnelsen av vinteren enn mot slutten av vinteren, noe denne forskjellen i spredning bekrefter. Vi kan si at vinteren i marka begynner betydelig senere enn før, og at våren kommer litt tidligere enn før.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar