Det har vært stor utbygging av vannkraft i Norge etter andre verdenskrig. Utbyggingene møtte etterhvert stor motstand pga. naturinngrepene, ikke så ulikt det vi i dag ser mot vindkraft.
Et tidligere innlegg har satt det nyttbare energibehovet til en person til ti tusen kilowattimer per år. Det er stort spenn i areal som vannkraftverk beslaglegger for å dekke det behovet. Tre norske kraftverk som jeg har undersøkt, har imidlertid ganske likt arealbehov. Det spenner mellom 150 og 190 kvadratmeter for å dekke energibehovet til en person. Når vi vurderer arealbehovet til de fornybare energikildene sol og vind, må vi tenke på at også vår eksisterende vannkraft har sitt arealbehov.
I resten av innlegget bruker jeg forkortelser og prefikser som tidligere forklart 1.
Internasjonale eksempler
Concerned Scientists nevner to ytterpunkter i arealbehov. De oppgir kapasiteten til kraftverkene, men ikke kapasitetsfaktoren deres. For å kunne regne på energiproduksjonen antar jeg 60 prosent kapasitetfaktor.Det ene ytterpunktet er dammen til et kraftverk i Brasil med kapasitet 250 MW. Det oversvømmer 2360 km2. Produksjonen er 0,557 kWh per m2 per år. Dvs. at det kraftverket beslaglegger 18000 m2 for å dekke energibehovet til en person.
Det andre ytterpunktet er et elvekraftverk i fjellandskap med 10 MW kapasitet som belegger 10117 m2. Produksjonen er 5200 kWh per m2 per år. Dvs. at det kraftverket beslaglegger 1,9 m2 for å dekke energibehovet til en person.
Ulla-Førde
Mange norske kraftverk får vannet fra høyfjellsmagasin som dekker betydelige areal. Jeg velger først å se på det største av disse. Ulla-Førde kraftverkene med årlig produksjon 4,45 TWh har Blåsjø på 84,48 km2 som sitt hovedmagasin. Det tilsvarer 52,7 kWh per m2. Dvs. at Ulla-Førde beslaglegger 190 m2 for å dekke energibehovet til en person.Alta
Altaktaftverket var omstridt da det ble anlagt. I følge SNL dekker vannmagasinet 10 km2, og det produserer 655 GWh i året. Det tilsvarer 65,5 kWh per m2. Dvs. at Alta beslaglegger 153 m2 for å dekke energibehovet til en person.Rånåsfoss
Rånåsfoss kraftstasjon er et stort elvekraftverk i Glomma med årsproduksjon cirka 560 GWh. I følge NVE strekker inntaksbassenget (magasinet) seg 20–25 kilometer oppover vassdraget. Jeg finner ikke informasjon om hverken arealet til inntaksbassenget eller hvor stor del av det som ble demmet opp. En veldig grov beregning basert på kart over området gir et areal på cirka 10 km2 for hele inntaksbassenget. Det gir cirka 56 kWh per m2. Dvs. at Rånåsfoss kraftstasjon beslaglegger cirka 180 m2 for å dekke energibehovet til en person.Annen påvirkning
For både Ulla Førde og Alta har jeg regnet med arealet til hele magasinet. Jeg kunne ha trukket fra arealet til vannet og elven som var der tidligere. Men de er endret så mye at jeg synes det er riktigst å inkludere dem som beslaglagt areal. For Rånåsfoss kraftstasjon hadde det antagelig vært riktigst å bare bruke arealet av det som ble demmet opp i Glomma, noe som hadde gjort det kraftverket enda mer arealeffektivt.Kraftverk som får vannet sitt fra høyfjellsmagasin, påvirker naturen både rundt magasinene og langs elvene. Anleggsveier må bygges. Vannføringen endres. Vann overføres mellom magasiner, og i noen tilfeller blir det anlagt nye elver. De store demningene er synlige på lang avstand. Arealer som påvirkes slik, har jeg ikke tatt med i de foregående avsnittene.
Høyfjellsmagasin har en gunstig flomdempende påvirkning.
Riving av demninger
Vannkraft er en ren energikilde. Men den har også sine negative miljøpåvirkninger som vi nok har større fokus på nå enn tidligere. I Norge ble utbygging av vannkraft etter andre verdenskrigen sett på som basis for gjenoppbygging av landet, og det veiet tyngre enn miljøhensyn. Det kan derfor komme justeringer av det som er gjort. Miljødirektoratet skriver at I de nærmeste årene skal også reguleringstillatelser som allerede er gitt gjennomgås på nytt. Innen 2022 kan mer 430 eldre vannkraftkonsesjoner i 187 norske vassdrag tas opp til revisjon. Målet er å bedre miljøforholdene, blant annet ved å ta hensyn til nye lover og regler, som for eksempel vannforskriften. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Miljødirektoratet har foreslått 103 vassdrag som skal få prioritet i disse vurderingene, - 50 av dem er gitt høy prioritet.Å fjerne demninger, Dam removal, har en egen side på Wikipedia. Det er flere grunner til at demninger rives. En av disse er ønsket om at elven skal få renne fritt igjen. En annen grunn er at demninger trenger vedlikehold, og at det beste økonomiske alternativet er å rive dem. Cirka 1 prosent av demningene i USA har blitt eller blir vurdert revet. Tilsvarende skjer i andre land.
Fotnote
1SI-systemet beskrives på Wikipedia, se https://no.wikipedia.org/wiki/SI-systemet.
Prefiksene og enhetene som jeg bruker innlegget er:
Prefiks for 1018 exa (E), 1015 peta (P), 1012 tera (T), 109 giga (G), 106 mega (M), 103 kilo (k)
Enhet for energi er wattime (Wh) og for effekt watt (W). Både Wh og W har et SI-prefiks foran seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar