Sammenligne arealbehov til fornybar energi

Dette er det åttende og siste innlegget i en serie om energi. Det sammenligner arealbehovet for å produsere en viss mengde nyttbar energi fra vind, vann, sol og biomasse. Det første innlegget i serien er en oversikt, og hele serien er samlet i en pdf-file.

De foregående innleggene har vurdert arealbehovet for å produsere ti tusen kilowattimer (kWh) nyttbar energi per år med energi fra vind, sol, vann, biodrivstoff og biokraftverk. Ti tusen kWh er valgt både fordi det kan betraktes som det gjennomsnittlige årlige energibehovet som en person har for å kunne leve et materielt sett godt liv. Det er også et rundt tall som gjør det enkelt å skalere opp eller ned de beregnede arealbehovene.

De tidligere innleggene inneholder mange tall med kvadratmetere. I dette innlegget vil jeg vise det grafisk med sirkler som i størrelse er proporsjonale med arealene som de fornybare energikildene trenger. Det er stor usikkerhet knyttet til arealberegningene, men ikke så stor at den endrer konklusjonen. Den er at energi fra vind, sol og vann belegger veldig lite areal sammenlignet med energi fra biomasse.

Grafisk fremstilling av arealbehovet for å produsere en viss årlig mengde nyttbar energi. Det er lineær sammenheng mellom arealbehov og størrelse på sirklene.

Sirklene i Figuren er fargekodet for å si litt om kravet til jordsmonn som belegges. Vind og sol har brun farge for å vise at det ikke er noe krav til jordsmonnet. Det kan, og vil typisk være, arealer som ikke egner seg til matproduksjon og som er for skrinne til at skog kan vokse der. Vann har blå farge for å vise at det belagte arealet ofte er oversvømmet. Biodrivstoff har rød farge for å vise at det belegger matjord. Biokraft, dvs. energi fra varmekraftverk som brenner biomasse, har grønn farge for å vise at det er skog som belegges.

Figuren angir arealene grafisk. Den tar utgangspunkt i arealbehovene som trengs for årlig å produsere ti tusen kWh nyttbar energi. Det er beregnet i de tidligere innleggene, og det gjentas i oppstillingen under:

Fornybar energi fra  Arealbehov m²
Vind direkte                   10,5
Vindpark planområde           300
Solceller på tak i Oslo        53
Solcellekraftverk USA         137
Vannkraft Ulla Førde          190
Vannkraft Rånåsfoss           180
Biodrivstoff raps           24100
Biodrivstoff palmeolje       4820
Biokraft tysk energivekst    4000
Biokraft norsk skog         39060

The Solution Project har regnet ut forslag til hvordan alle land på Jorden kan dekke hele sitt energibehov i 2050 primært med sol-, vind- og vannkraft. For Norge er forslaget at 45 prosent kommer fra vannkraft, 23 prosent fra landbasert vindkraft, 19 prosent fra offshore vindkraft og 10 prosent fra solkraft og 3 prosent fra bølgekraft. For USA er forslaget at mer enn halvparten kommer fra solkraft og litt under 40 prosent fra vindkraft. Forslaget tar hensyn til både klimaet og energibruken i de enkelte landene.

The Solution Project foreslår IKKE å bruke bioenergi. Det er flere årsaker til det, og en av disse er at storsatsing på bioenergi ville krevd store landarealer. Det er ikke nok areal tilgjengelig på Jorden til at bioenergi kan dekke en betydelig del av vårt energibehov. Dessuten trenger vi disse landarealene til å produsere mat og til å bevare intakte økosystemer av hensyn til biologisk mangfold.

The Solution Project foreslår heller IKKE å bruke atomenergi. Det er flere årsaker til det også. Atomkraft er dyrt og det tar lang tid å bygge det ut. Verden har ennå ikke fungerende løsninger for langtidslagring av radioaktivt avfall. Stor utbygging av atomkraft i nye land ville ha økt faren for spredning av atomvåpen. Av sikkerhetsgrunnene er det mange sosialt ustabile områder i verden der det ville vært galskap å bygge ut atomkraft, og de områdene trenger også energi for å utvikle seg.

Både figuren og oppstillingen over viser at nyttbar energi fra vind, sol og vann belegger veldig lite areal sammenlignet med energi fra biomasse. Vind-, vann- og solkraft kan i tillegg bygges ut på arealer som ikke kan brukes til matproduksjon og som er for skrinne til at skog kan vokse der.