Durbin-Watson test for autokorrelasjon

Jan-Erik Solheim, Kjell Stordahl og Ole Humlum (SSH) predikterer sterkt fallende temperatur i tiåret som vi er inne i nå [1, 2]. De bruker Durbin-Watson testen for å sjekke om prediksjonene svekkes av autokorrelasjon i dataene, noe de mener ikke skjer. De forrige innleggene mine er om prediksjonene til SSH, som jeg mener er ekstremt usannsynlige. Nå går jeg gjennom Durbin-Watson testen og SSH's buk av den. 


SSH slår seg til ro med OK verdier fra Durbin-Watson testen selvom enkle vurderinger av dataene tilsier at modellen deres ikke lenger fungerer. I innlegget som du leser nå viser jeg plot som visualiserer disse enkle vurderingene.

Innlegget er delt opp i 4 deler.

1.    Durbin-Watson testen og statistisk signifikant autokorrelasjon.
2.    Konsekvensen av autokorrelasjon for konfidensintervallet rundt en prediksjon.
3.    Durbin-Watson testen anvendt på en typisk temperaturserie.
4.    Durbin-Watson testen anvendt på Anscombes kvartett.

Solsyklus lengde og globale temperaturer

I innleggene mine 22. mai og 3. juni gikk jeg gjennom modellen til Jan-Erik Solheim, Kjell Stordahl og Ole Humlum, senere omtalt som SSH. SSH har beskrevet modellen i [1, 2]. Kort sagt påviser SSH en negativ korrelasjon mellom middeltemperaturen i en solsyklus og lengden på den forrige solsyklusen. SSH bruker denne korrelasjonen til å prediktere en sterkt fallende temperatur i solsyklus 24, begrunnet med at solsyklus 23 var lang. Solsyklus 24 startet i desember 2008 og vil vare frem til ca 2020. Prediksjonen gjelder først og fremst for Grønnland, Svalbard og i Nord-Europa. I mine to innlegg bekrefter jeg den påviste negative korrelasjonen, men jeg argumenterer for at modellen ikke lenger fungerer. Jeg mener at det er ekstremt lite sannsynlig at SSH's prediksjoner om sterkt fallende temperatur i inneværende solsyklus vil slå til. Jeg begrunner det med at modellen har bommet totalt for solsyklusene med start etter 1976.

I mine 2 foregående innlegg analyserte jeg, som SSH, lokale temperaturer. Jeg så også på HadCRUT3 og NASA GISS temperaturene for den nordlige halvkulen. Alle disse temperaturseriene viser den omtalte negative korrelasjonen. I innlegget som du leser nå, undersøker jeg om dette også gjelder for de globale temperaturene.

Solsyklus lengde og lokale temperaturer

I mitt forrige blogginnlegg omtalte jeg notatet Solar Activity and Svalbard Temperatures, [1]. Jan-Erik Solheim, Kjell Stordahl og Ole Humlum, heretter omtalt som SSH, skrev i notatet om en kobling mellom solsyklus lengde og Svalbard temperatur.

SSH har også skrevet et annet notat om det samme emnet, The long sunspot cycle 23 predicts a significant temperature decrease in cycle 24  [2]. Jeg går gjennom det notatet i innlegget som du leser nå.

Solsyklus 23 er den forrige solsyklusen. Den varte i 12.2 år, som er lenger enn gjennomsnittet på ca 11 år. Nåværende solsyklus 24 begynte i desember 2008. SSH predikterer en fallende temperatur i solsyklus 24. De begrunner det med en påvist negativ korrelasjon mellom temperatur i en solsyklus og lengden på den foregående solsyklusen. Som i mitt forrige innlegg bekrefter jeg SSH's beregninger av trender og standardfeil, men jeg regner ut litt andre konfidensintervall for prediksjonene. Jeg mener at det er ekstremt lite sannsynlig med fallende temperatur i inneværende solsyklus, noe jeg begrunner i innlegget som du leser nå.