Max 20% av påviste fossile reserver kan brennes

Vi kan brenne maksimalt 20% av de allerede påviste reservene av kull, olje og gass hvis vi med rimelig sikkerhet skal begrense global oppvarming til  2°C.

Verdens ledere har som målsettingen at global oppvarming ikke skal overstige 2°C i forhold til førindustriell tid. Økningen i atmosfærisk CO₂-konsentrasjon pga vår brenning av fossilt brennstoff har veldig lang levetid. Derfor er det de samlede karbonutslippene som må begrenses. Samlede utslipp er summen av utslipp som allerede er gjort og av fremtidige utslipp.

Mellom 1870 og 2011 var de menneskeskapte utslippene 515 GtC. 1 GtC er en milliard tonn karbon. Hvis vi med 66% sannsynlighet skal begrense global oppvarming til 2°C, må de samlede utslippene holdes under 790 GtC. Det betyr at utslippene etter 2012 må holdes under 275 GtC. Disse tallene er hentet fra den siste hovedrapporten til FNs klimapanel IPCC [IPCC AR5 WG1, TFE.8].

Reservene av kull, olje og gass er påviste lagre som kan utvinnes økonomisk med dagens teknologi. Anslagene for disse reservene varierer mellom 1002 og 1940 GtC [IPCC AR5 WG3, Table 7.2]. Kriteriene i definisjonen varierer med tiden, og størrelsen på reservene er usikker. I mange sammenhenger er det greit å forholde seg til ett tall. Resten av innlegget bruker derfor middelverdien i spennet, dvs. 1470 GtC, som anslaget til IPCC. Forrige avsnitt viste at utslippene etter 2012 må være mindre enn 275 GtC hvis vi med 66% sannsynlighet skal begrense global oppvarming til 2°C. Det tilsvarer snaue 20% av reservene.

Utslippstaket 275 GtC er for kumulative utslipp f.o.m. 2012. Vi er nå i begynnelsen av 2015, og vi har i de siste årene sluppet ut snaue 10 GtC hvert år [CDIAC 2014, 2014 Budget V1.0]. Utslippstaket for kumulative utslipp f.o.m. 2015 er derfor redusert til 245 GtC. Det tilsvarer snaue 25 år med dagens utslipp. Hvis vi fortsetter med så store utslipp i de nærmeste årene, må vi kompensere med tilsvarende kraftigere kutt senere [IPCC AR5 WG1, Figure 12.46 plot a og b].

Sammenligne anslagene fra IPCC og Bill McKibben

Bill McKibben skrev den mye omtalte artikkelen 'Global Warming's Terrifying New Math' i juli 2012. [Mckibben 2012]. Han var med å danne organisasjonen 350.org, og hans synspunkter om utslippstak har fått mye publisitet. Det er derfor interessant å sammenligne hans anslag med anslagene til IPCC.

McKibben skrev at taket for utslipp mellom 2012 og midten av dette århundret er 154 GtC hvis vi med 80% sannsynlighet skal begrense global oppvarming til 2°C. Videre skrev han at reservene av kull, olje og gass er 762 GtC. Han definerer reserver som lagre som er funnet og som kull- og oljeselskapene har planer om å utvinne. Det skremmende (terrifying) aspektet ved disse tallene er at reservene er fem ganger større enn karbonmengden vi kan slippe ut i atmosfæren, dvs. at utslippstaket er 20% av reservene. Det er samme prosentsats som jeg nettopp regnet ut basert på verdiene i den siste hovedrapporten fra IPCC.

McKibben setter taket på fremtidige utslipp lavere enn det IPCC gjør. Det kan skyldes at hans utslippstak er basert på 80% sannsynlighet for å unngå oppvarming over 2°C, mens IPCCs tak er basert på 66% sannsynlighet. McKibbens tak er for kumulative utslipp frem til midten av dette århundret, mens IPCCs tak er for kumulative utslipp frem til de opphører [IPCC AR5 WG1, diskusjon om TCRE i kapitel 10.8.4]. Utslippscenarioer som skal begrense oppvarmingen til 2°C, som f.eks. RCP2.6, reduserer karbonutslippene gradvis og har veldig små utslipp etter 2050 [IPCC AR5 WG3, Figure 6.6]. Da betyr det lite om taket er for utslipp frem til midten av dette århundret eller frem til de opphører.

McKibben antar at det er vesentlig mindre fossile reserver enn det IPCC antar. Det kan skyldes at hans definisjon av reserver er strengere enn definisjonen til IPCC. Begge setter som krav at reservene er påvist, dvs. at de er funnet. IPCC setter som krav at de er økonomisk utvinnbare med dagens teknologi, mens McKibben setter som krav at kull- og oljeselskapene har planer om å utvinne dem.

Usikkerheter i anslag

McKibben skriver at det er store usikkerheter i de beregnete utslippstakene. Det samme gjør IPCC [IPCC AR5 WG1, Box 12.2 (siste delen) og kapitel 12.5.4.3]. Anslagene til IPCC bygger på studier av tilgjengelige rapporter og vitenskapelige artikler. De er, på tross av sine usikkerheter, det beste vi har å forholde oss til. Usikkerheter kan slå begge veier, så det er risikabelt å satse på at utslippstaket er satt for lavt.

Tallene så langt i innlegget angir utslippstak for karbonmengden i CO₂-utslipp når vi tar hensyn til at også andre drivhusgasser enn CO₂ slippes ut og bidrar til oppvarmingen. Ofte gjøres anslag av utslippstaket uten å ta hensyn til de andre drivhusgassene. Da øker utslippstaket for de samlede CO₂ utslippene siden førindustriell tid fra de nevnte 790 GtC til 1000 GtC [IPCC AR5 WG1, TFE.8]. Tallet 1000 GtC dukker ofte opp i diskusjoner, og det er viktig å kjenne dets bakgrunn. Jeg mener at det er riktigst å ta hensyn til oppvarmingen også fra de andre drivhusgassene, og jeg vil fortsette å referere til utslippstak basert på det.

Det er ikke tatt hensyn til utslipp av metan og CO₂ fra smeltende permafrost og metanhydrater i beregningene av utslippstak, fordi det er stor usikkerhet om hvor store slike utslipp vil bli [IPCC AR5 WG1, FAQ 6.1]. Det er rimelig å vente at de blir større enn null, så hvis disse utslippene hadde vært inkludert, måtte det totale utslippstaket siden førindustriell tid vært satt lavere enn 790 GtC. Dvs. at grensen for hva vi kan slippe ut etter 2012 måtte vært satt lavere enn 275 GtC.

Vekt av karbon versus vekt av CO₂

Utslippstak angis ofte som milliarder tonn CO₂, dvs. som GtCO₂, i stedet for GtC. Et CO₂-molekyl består av et karbonatom og to oksygenatomer. Tallverdien for utslippstak oppgitt i GtCO₂ er derfor høyere enn når den er oppgitt i GtC. Forholdstallet er 3,67, dvs. at i 3,67 GtCO₂ er det 1 GtC. Delrapportene i den femte hovedrapporten til IPCC opererer med både GtC og GtCO₂, antagelig fordi de vitenskapelige artiklene som IPCC bygger på, gjør det. IPCC rapportene er klare mht. når GtC og GtCO₂ benyttes. Det er dessverre ikke alltid tilfelle i andre rapporter og artikler, noe som kan føre til feiltolkninger.

Er 2°C oppvarming for mye ?

Utslippstakene omtalt over er for å å unngå oppvarming mer enn 2°C i forhold til førindustriell tid. Mange mener at 2°C er for mye, bl.a. James Hansen som sier at så stor oppvarming vil være katastrofal [Hansen 2012]. Utslippstaket må reduseres drastisk hvis øvre grense for oppvarmingen reduseres fra 2°C til 1,5°C. Hvis vi med 66% sannsynlighet skal begrense global oppvarming til 1,5°C, må utslippstaket etter 2011 reduseres fra 275 GtC (2°C) til 110 GtC [IPCC AR5 Synthesis, Table 2.2 omregnet fra GtCO₂ til GtC].

Referanser

CDIAC 2014: Carbon Dioxide Information Analysis Center, Global Carbon Project
  http://cdiac.ornl.gov/GCP/
Hansen 2012: James Hansen og Makiko Sato,
  Paleoclimate Implications for Human-Made Climate Change
  http://link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-7091-0973-1_2
IPCC AR5 Synthesis: IPCC, Climate Change 2014 - Synthesis Report
  http://www.ipcc.ch/report/ar5/syr/
IPCC AR5 WG1: IPCC, Climate Change 2013 - The Physical Science Basis
  http://www.ipcc.ch/report/ar5/wg1/
IPCC AR5 WG3: IPCC, Climate Change 2014 - Mitigation of Climate Change
  http://www.ipcc.ch/report/ar5/wg3/
McKibben 2012: Bill McKibben, Global Warming's Terrifying New Math
  http://www.rollingstone.com/politics/news/global-warmings-terrifying-new-math-20120719