Professor Asgeir Sorteberg (UIB) har gjort fremskrivninger for skisesongen 2050 1. De er for mange lokasjoner, bl.a. for Kikut i Nordmarka i Oslo. Fremskrivningene baserte seg på tre scenarioer for fremtidige endringer i nedbør og temperatur, og det er brukt 17 forskjellige klimasimuleringer. Men basert på historiske data frem t.o.m. skisesongen 2016 fra målestasjonen på Bjørnholt, som ligger like høyt og ved den samme innsjøen som Kikut gjør, mener jeg at fremskrivningene for Kikut er altfor optimistiske. Jeg begrunner dette kort i de to neste avsnittene, og deretter mer detaljert i de påfølgende kapitlene.
Sortebergs fremskrivninger sier at det mest sannsynlige antall skidager i 2050 i de tre scenarioene er henholdsvis 90 (beste scenario), 68 (midterste scenario) og 40 (verste scenario). Skisesongen 2016 (de siste månedene i 2015 og de første månedene i 2016) hadde 84 skidager, og det er omtrent som forventet basert på den synkende trenden i de siste tiårene. Trendlinjen har falt med 11 dager per tiår siden 1973. Pga. tregheten i klimasystemet vil sannsynligvis global temperatur fortsette å stige i hele dette århundret. Det vil skje selv om vi mennesker skulle klare å redusere våre klimagassutslipp gradvis ned til en femtedel av dagens utslipp i 2050, og så videre ned til praktisk talt null i 2100 2. Jeg tror derfor at det beste scenarioet med 90 dager er helt urealistisk og at det midterste scenarioet med 68 dager er veldig optimistisk.
Generelt kan vi med global oppvarming forvente mer nedbør, og nedbørsmengden i Oslo-området har økt i de siste tiårene. Om det beste og det midterste scenarioet i fremskrivningene skriver Sorteberg at økt nedbør vil kompensere henholdsvis 'mye' og 'litt' for oppvarmingen. Om det verste scenarioet skriver han at oppvarmingen vil bli så kraftig at økt nedbør ikke lenger vil ha noen positiv virkning. Dette er altfor optimistisk, for oppvarmingen har allerede kommet så langt at mer nedbør ikke gir større snødybde.
