Snødybde og temperatur i Nordmarka

Et tidligere innlegg, Skidager i Nordmarka, viser at antall skidager i Nordmarka utenfor Oslo har hatt en synkende trend siden begynnelsen av 1970-tallet. Det forrige innlegget, Snødybde og nedbør i Nordmarka, viser at snødybden i Nordmarka har hatt en synkende trend, og at nedbøren har hatt en svakt stigende trend. Reduksjon i både skidager og snødybde kan derfor ikke skyldes at det det har blitt tørrere. Innlegget som du leser nå, viser at det skyldes at vintrene i Nordmarka har blitt mildere.

Jeg velger å bruke månedene desember til mars som vinter i Nordmarka, for det er særlig temperaturen i disse fire månedene som avgjør om nedbøren faller som snø eller regn.

Snø- og nedbørsmålingene i de forrige innleggene er gjort på Bjørnholt. Der begynte de å måle temperaturen først i oktober 2007. Det er viktig å vite hvordan temperaturen har utviklet seg på det samme stedet der snømålingene er gjort. Jeg har derfor konstruert en månedlig temperaturserie for Bjørnholt basert på målingene fra Bjørnholt (360 m.o.h), Tryvasshøgda (514 m.o.h) og Blindern i Oslo (94 m.o.h.). Figur 1 viser temperaturutviklingen om vinteren på disse tre stedene. Alle temperaturmålingene i dette innlegget har jeg lastet ned fra Meteorologisk institutts eKlima portal.

Figur 1: Temperaturutviklingen i Oslo, på Tryvasshøgda og på Bjørnholt om vinteren. Punktene er middeltemperatur i månedene desember til mars. Tykke streker er 30-års glidende middel. Tynne linjer er trend siden 1973 beregnet med lineær regresjonsanalyse.

De tynne linjene i Figur 1 viser trenden i temperaturutviklingen i Oslo og på Tryvasshøgda. Trenden er omtrent den samme begge steder. Figuren viser at middeltemperaturen i Oslo om vinteren jevnt over har steget kraftig siden starten på 1970-tallet. Trendverdien i 1973 er - 2,31 °C, mens den nå i 2018 er - 0,87 °C. På Tryvasshøgda er trendverdien -4,08 °C i 1973, mens den nå i 2018 er -2,50 °C. Gustav Bjørbæk skriver i boken Marka på sitt beste at ved 1 °C faller ca halvparten av nedbøren som sludd eller regn, noe som reduserer snødybden. Når middeltemperaturen om vinteren nærmer seg null grader, vil temperaturen i lange perioder, spesielt når det faller nedbør, være over 1 °C. Ytterligere temperaturstigning vil derfor sannsynligvis få større virkning på skiforholdene enn stigningen som har vært til nå.