Snødybde og nedbør i Nordmarka

Det forrige innlegget, Skidager i Nordmarka, viste at antall dager med minst 25 cm snø har hatt en synkende trend siden starten av 1970-tallet. Det må skyldes enten mindre nedbør eller høyere temperatur om vinteren enn tidligere. Innlegget som du leser nå, vil vise at det ikke skyldes mindre nedbør, for det har vært en svakt stigende trend i nedbør om vinteren.

Figur 1 viser snødybde og nedbør på Bjørnholt fra 1898 til 2018 ¹. Snødybden er gjennomsnittet i de fem månedene desember til april. Den vises med blå kurver og linjer med referanse til den blå skalaen til venstre i figuren. Det er ingen snødybdemålinger mellom 1937 og 1954. Nedbøren er summen av nedbøren i de samme månedene. Den vises med rød kurve med referanse til den røde skalaen til høyre i figuren.

Figur 1:  Midlere snødybde og total nedbør ved Bjørnholt i skisesongen desember til april. Figuren er oppdatert med målinger t.o.m. skisesongen 2018.

Skisesongen er de fem månedene desember til april. Verdien for et år er januar til april det aktuelle året og desember i det foregående året.

De tykke kurvene er middelverdi beregnet over 30 år. De siste punktene i kurvene er tegnet mellom 2003 og 2004, og de er middet av årsverdiene i tidsrommet 1989 til 2018.

Trendlinjene for snødybde og nedbør fra 1973 til 2018 er tegnet inn med tynne streker. Snødybden har en fallende trend med 5,8 cm per tiår, og nedbøren har en stigende trend med 2,2 cm per tiår ².

Trendverdien for snødybden er 63 cm i 1973 og 37 cm i 2018. For skiforholdene betyr ikke et fall fra 63 til 37 cm så mye. Men et nytt tilsvarende fall, fra 37 til 11 cm, vil ha mye større konsekvenser. Denne ulineæriteten kan være noe av forklaringen på at 30-årsmiddelet av snødybden har falt ganske jevnt helt siden målingene startet, mens fallet i antall skidager startet først i begynnelsen av 1970-tallet.

Figur 2: Samvariasjonen (korrelasjonen) mellom nedbør og snødybde beregnet over 30 år. Hvert punkt på kurven dekker de 15 foregående og de 15 påfølgende årene. Det siste punktet på kurven er mellom 2003 og 2004, og det dekker tidsrommet 1989 til 2018.

Figur 2 viser samvariasjonen over 30 år mellom nedbør og snødybde. Omkring 1910 var samvariasjonen sterk med korrelasjonskoeffisient omkring 0,75. Det betyr at mesteparten av nedbøren om vinteren da må ha falt som snø. I de siste årene har samvariasjonen vært svak med korrelasjonskoeffisient omkring 0,20. Det betyr at mye av nedbøren om vinteren må ha falt som regn. Det er naturlig at det er en liten positiv samvariasjon, for uten nedbør blir det ikke noe snø.

Figur 3: Gjennomsnittlig månedlig snødybde vist som 30-årsmiddel. Gjennomsnittet for vinteren desember til april er vist som referanse.

Figur 3 viser snødybden for de enkelte månedene. Mars og februar skiller seg ut som snømånedene. November har, kanskje litt overraskende, aldri vært noen sikker snømåned. Reduksjonen er størst for april. Gjennomsnittet for mai har falt fra ca 15 cm for hundre år siden ned til praktisk talt null nå. Dette viser at våren kommer tidligere nå enn før.

Figur 4:  Nedbør i månedene november til mai vist som 30-årsmidler.

Figur 4 viser nedbøren i de enkelte månedene. November skiller seg ut som den desidert våteste. Den lave snømengden i november viser at det aller meste av nedbøren i november må ha falt som regn. De andre månedene har omkring 80 mm nedbør. Det er mer enn nok til å gi god snødybde hvis temperaturen er under null. Men den synkende snømengden i alle månedene viser at temperaturen i de siste tiårene må ha vært mye over null om vinteren. Det skal vi se mer på i det neste innlegget.

Figurene i Appendiks A viser snødybde og nedbør i de enkelte månedene desember til april. Både årsverdiene, 30-års middelet og trendlinjene fra 1973 til 2018 er tegnet inn. Trendlinjene viser at desember og april har endret seg fra å ha god snødybde i begynnelsen av 1970-tallet til å ha veldig snau snødybde nå. Dvs. at skisesongen har krympet i begge ender. Figuren med januar-verdiene viser at januar kan bli den neste måneden som 'faller'. I 1973 var trendverdien 56 cm snødybde, og nå i 2018 er den 36 cm. Figurene viser at snødybden er redusert minst i februar og mars, og at trendverdiene i 2018 fremdeles er ok i disse månedene med henholdsvis 58 og 62 cm.

Appendix A  Snødybde og nedbør i månedene desember til april.

De neste fem figurene viser den månedvise utviklingen av snødybde og nedbør siden 1898. Alle figurene viser trendlinjer for perioden 1973 frem til nå. Alle månedsverdiene har store variasjoner fra år til år, noe som gjør det vanskelig å oppnå statistisk signifikans i trendberegningene. Det er derfor bare den nedgående trenden i snømengde i desember og april som er statistisk signifikante. Årsverdiene i Figur 1 har ikke like stor variasjoner fra år til år, og den synkende trenden for årsverdiene av snødybden er statistisk signifikant.

Figur 5: Snødybde og nedbør i desember. Trendverdien for snødybde har falt fra 41 cm i 1973 til bare 8 cm i 2017.

Figur 6: Snødybde og nedbør i januar. Trendverdien for snødybde har falt fra 56 cm i 1973 til 36 cm i 2018.

Figur 7: Snødybde og nedbør i februar. Trendverdien for snødybde har falt fra 75 cm i 1973 til 58 cm i 2018.

Figur 8: Snødybde og nedbør i mars. Trendverdien for snødybde har falt fra 84 cm i 1973 til 62 cm i 2018.

Figur 9: Snødybde og nedbør i april. Trendverdien for snødybde har falt fra 64 cm i 1973 til bare 21 cm i 2018.

Fotnoter

¹
Månedsverdier for gjennomsnittlig snødybde og total nedbør er hentet fra Meteorologisk institutt http://eklima.met.no/. Velg fanen 'Måned'. Velg kalenderperiode fra 01.01.1897 til dags dato, nedbør (RR) og midlere snødybde (SAM). Velg stasjon 'Bjørnholt 18500'. Velg tekst format, punktum som desimalskilletegn og -1 for manglende data.

²
Trendene er beregnet med lineær regresjonsanalyse, se https://en.wikipedia.org/wiki/Linear_regression. Etter å ha beregnet en trend er det vanlig å beregne sannsynligheten for at helt tilfeldige målinger kunne gitt en like stor eller større trend, positiv eller negativ. Hvis sannsynligheten er mindre enn 5% pleier vi å si at den beregnede trenden er statistisk signifikant. Den synkende trenden i snødybde er statistisk signifikant med p-verdi 0,04, mens den stigende trenden i nedbør ikke er det med p-verdi 0,11.