BEST temperaturserie

BEST er forkortelse for Berkeley Earth Surface Temperature. En gruppe forskere har under Richard Mullers ledelse jobbet i et par år med å innhente og analysere 1,6 milliarder temperaturrapporter fra total 39 000 landbaserte målestasjoner. Bakgrunnen for å lage BEST temperaturene er at flere er kritiske til både metodikk og antall målinger som de 3 andre, NASA GISS, HadCRUT3 og NCDC, bruker. BEST bruker alle målingene fordi BEST tar hensyn til antatt kvalitet til de enkelte målingene. BEST kan bruke korte tidserier med målinger, og kan dele opp en lange tidsserie i kortere serier når forholdene har forandret seg i den lange serien. BEST modifiserer ikke målinger som de 3 andre. I stedet for å modifisere målinger bruker BEST separate parametere, f.eks. biaser, for hver tidsserie, og alt optimaliseres i beregningen. Denne metodikken er forskjellig fra metodikken som ligger til grunn for de 3 andre temperaturseriene, og den virker mere matematisk korrekt. Resultatet er månedlige temperaturavvik med tilhørende usikkerhet for perioden 1800 til mai 2010. Avvikene er relativt middelverdien for perioden 1950 til 1979.

Berkeley offentligjør både resultater, målinger og programvare, se her. Det har i det siste vært oppslag i media om tolkningen av resultatene. Bl.a. har det vært en mediekonstruert uenighet mellom Richard Muller og medforfatter Judith Curry. Utgangspunktet var en artikkel i Wall Street Journal skrevet av Richard Muller, med titell "The Case Against Global-Warming Skepicism. There were good reasons for doubt, until now." Richard Muller hadde sent inn artikkelen med titellen "Cooling the Warming Debate", og mislikte sterkt at den uten hans vitende ble "spritet opp". Judith Curry mislikte også overskriften, noe hun ga uttrykk for. Uenigheten legger hun selv død i et innlegg på bloggen sin 30 oktober. Her skriver hun også at det er veldig god overenstemmelse mellom NASA GISS landtemperaturer og BEST.

Judith Curry og Richard Muller understreker at BEST er temperatur over land. Verdenshavene dekker mere enn 70% av jordas overflate, og de har en enorm varmekapasitet. BEST gir derfor ikke direkte svar på spørsmålet om global oppvarming. Men BEST bekrefter de landbaserte resultatene i de andre temperaturseriene, og angir derved indirekte at det skjer en global oppvarming.


BEST har beregnet avvik t.o.m. mai 2010. April og mai 2010 er imidlertid bare basert på målinger i Antarktisk, og spesielt avviket for april skiller seg veldig fra de andre avvikene.

BEST beregner selv glidende middelverdier over 12 måneder, 5 år og 20 år. Beregningen bruker ikke usikkerheten til de månedlige avvikene, og derfor bruker heller ikke jeg usikkerhetene i beregningene i dette innlegget. I det neste innlegget vil jeg se nærmere på usikkerhetene.

Jeg har lastet ned både de månedlige og de årlige BEST temperaturavvikene, og prosessert dem med de samme programmene som jeg brukte for NASA GISS, HadCRUT3 og NCDC. Jeg viser nå BEST plot tilsvarende de jeg tidligere har vist for de 3 andre temperaturseriene. Plotene er godt forklart i tidligere innlegg, og jeg gjentar ikke all forklaringen.

Figur 1. BEST årlige temperaturavvik med glidende middelverdier.

De glidende middelverdiene i figur 1 viser en ganske jevn temperaturstigning etter 1970.

Figur 2. Differanse mellom BEST (bare land) og NASA GISS (land og hav)

Figur 2 viser at temperaturen over land etter 1970 har steget mye mere enn temperaturen over havet. Det skyldes at verdenshavenes har stor varmekapasitet og at at det tar lang tid før temperaturen stabiliserer seg der.

Figur 3. Temperaturtrend mellom 1995 og 2009 basert på BEST

I de forrige innleggene diskuterte vi flere ganger påstanden om at det ikke har vært statistisk signifikant oppvarming siden 1995. Figur 3 viser at BEST temperaturene angir en sterk oppvarming i denne perioden, at at den er statistisk signifikant med god margin.

Figur 4. Temperaturtrender basert på BEST som funksjon av år.

Figur 4 viser samme mønster som de tilsvarende plotene i et tidligere innlegg, bortsett fra at oppvarmingen etter 1970 er sterkere. Plotene er godt forklart i det tidligere innlegget.

Figur 5. Temperaturtrender med p-verdi basert på BEST som funksjon av år

Figur 5 viser det samme som figur 4, men nå basert på de årlige BEST avvikene og med tilhørende p-verdi. Vi ser at den oppvarmende trenden over 21 år er, og har vært, statistisk signifikant lenge.

Figur 6. Temperaturtrend med p-verdi  frem til 2009 som funksjon av starten på trend-intervallet

Vi ser at temperaturtrenden mellom 2005 og 2009 er kjølende, men for alle lenger intervaller frem til 2009 er den oppvarmende. Oppvarmingen er statistisk signifikant for alle intervaller lenger enn 12 år.

Figur 7.Temperaturtrend med p-verdi  frem til 1994 som funksjon av starten på trend-intervallet

Det påstås ofte at oppvarmingen stoppet opp etter år 2000. I figur 7 har vi beregnet trend frem til 1994, og vi ser at for mange intervaller frem til 1994 var det en avkjølende trend. Men ingen påstår i dag at oppvarmingen stoppet på 1990-tallet.