Skoggjødsling reduserer biologisk mangfold

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen skrev i Klassekampen 13. april at Regjeringen bruker mye penger for å bevare natur og biologisk mangfold. Det er sikkert godt ment. Men å bruke mer penger er ofte feil medisin, for det er vår pengebruk og våre aktiviteter som ødelegger natur og livsgrunnlag for arter. Det er ekstra ille når staten subsidierer aktiviteter som ødelegger natur. Sabima har skrevet om miljøfiendtlig subsidiering av hogst i gammel skog i bratt terreng. Det er skog som er viktige leveområder for truede arter, og som sannsynligvis ikke ville blitt hogget uten subsidiering. WWF har skrevet om det samme, og om miljøfiendtlig subsidiering av skoggjødsling.

Skoggjødsel inneholder primært nitrogenforbindelser. Mange økosystemer har utviklet seg i nitrogenfattige omgivelser. Våre nitrogenutslipp forrykker balansen mellom arter i disse omgivelsene, og de er derfor en trussel mot eksisterende arter. ESA, en organisasjon av amerikanske økologer, hevder at nitrogenutslipp er en stor trussel mot biologisk mangfold (Richard Paine et al, 2017).

Nitrogenutslipp og redusert biologisk mangfold er de av naturens tålegrenser som vi mennesker har overskredet mest. Globalt slipper vi ut, først og fremst som nitrogenforbindelser i kunstgjødsel, mye mer nitrogen enn naturen tåler. I sin siste oppdatering om naturens tålegrenser referer Stockholm Resilience Centre til en forskningsartikkel som ble publisert i Science i 2015 (Will Steffen et al.). Der står det at naturens tålegrense for våre nitrogenutslipp er mellom 62 og 82 milliarder kg nitrogen per år, og at vi slipper ut 150 milliarder kg nitrogen per år.

Skoggjødsling fremmes som et klimatiltak ved at den øker veksten og dermed trærnes opptak av CO2 (karbondioksid) fra atmosfæren. Men skoggjødsling øker utslipp av lystgass, som er en nesten 300 ganger kraftigere klimagass enn CO2. Det er mye mer karbon i skogsjorden enn i trærne. Skoggjødsling er sannsynligvis veldig ugunstig for sopper som i samspill med røtter binder karbon i jorden. NINA rapport 959 fra 2013 (Aarrestad m.fl.) hevder derfor at det er usikkert om klimaregnskapet for skoggjødsling er positivt.

Science-artikkelen fra 2015 (Will Steffen et al.) forklarer i tilleggsmateriellet at kunstgjødsel er nødvendig for matproduksjon, og at dette behovet alene, både nå og i fremtiden, er større enn den øvre grensen i usikkerhetspennet for Jordens tålegrense for nitrogen. Dette selv om vi antar at vi i fremtiden vil bruke kunstgjødsel mer effektivt og utnytte maten bedre ved bl.a. å spise mindre kjøtt.

Det jobbes med praksiser der en manuelt eller maskinelt plasserer kunstgjødslet noen cm ned i jorden mellom risplanter for å utnytte det mer effektivt. Med dette bakteppet virker det fullstendig galt å gjødsle våre skoger med lite treffsikre metoder.