Skoggjødsel inneholder mye nitrogen, men normalt ikke fosfor. Det forrige blogginnlegget, Skoggjødsling reduserer biologisk mangfold, refererer til forskningsartikler og institusjoner som hevder at nitrogenutslipp og reduksjon i biologisk mangfold er de av naturens tålegrenser som vi mennesker har overskredet mest. De hevder også at våre nitrogenutslipp er en av de største truslene mot biologisk mangfold.
NINA-rapporten fraråder å gjødsle skogen. MD-rapporten anbefaler å gjødsle skogen. Begge rapportene er klare i sine konklusjoner. Jeg kan selvfølgelig ikke med sikkerhet vite hvorfor de konkluderer forskjellig. Men etter å ha studert dem har jeg en formening om hvorfor. Min oppfatning er at NINA-rapporten baserer seg på tilgjengelige forskningsresultater uten forutinntatte standpunkter, mens MD-rapporten er styrt av forutbestemte næringspolitiske interesser. Dette begrunnes i resten av innlegget.
Bakgrunn for rapportene og deres sprikende konklusjoner
Det er nødvendig å se på bakgrunnen for rapportene. I prosessen har både direktorater og departementer endret navn. Jeg bruker navnene som de nå har.MD-rapporten er et samarbeid mellom fagetatene Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Norsk institutt for bioøkonomi 1. Miljødirektoratet var prosjektansvarlig og utgiver av MD-rapporten, og i fortsettelsen vil jeg derfor ofte skrive Miljødirektoratet uten å nevne de to andre fagetatetene. De tre nevnte fagetatene fikk i 2012 i oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og fra Klima- og miljødepartementet å utrede miljøkriterier for målrettet gjødsling av skog som klimatiltak. Miljødirektoratet ba NINA om å kartlegge effektene av skoggjødsling på økosystemer og biologisk mangfold for å få et bedre kunnskapsgrunnlag i dette arbeidet. Det resulterte i NINA-rapporten i 2013. MD-rapporten fra Miljødirektoratet ble ferdig året etter, dvs. i 2014.
MD-rapporten refererer til NINA-rapporten hele ti ganger i faglige sammenhenger. Men MD-rapporten informerer ikke om hovedkonklusjonen i NINA rapporten, som er: 'Basert på eksisterende kunnskap er det høyst sannsynlig at en storstilt skoggjødsling med N [nitrogen] i Norge vil ha svært negative konsekvenser på naturen, særlig der tålegrensene for N allerede er overskredet. I tillegg setter vi spørsmålstegn ved den reelle klimagevinsten ved et slikt tiltak, da N-gjødsling vil kunne øke utslipp av klimagassen N2O [lystgass] som er 300 ganger kraftigere enn CO2. Et slikt tiltak vil også sette Norge i et dårlig internasjonalt lys da verden forøvrig prøver å begrense utslipp av reaktivt N for å bevare det eksisterende biologiske mangfold. Vår konklusjon er derfor at en storstilt, målrettet gjødsling av norske skoger ikke er et akseptalt tiltak for å bedre klimaregnskapet.' Det er kritikkverdig av MD-rapporten å referere til mange faglige detaljer, men ikke til den krystallklare hovedkonklusjonen.
MD-rapporten er gjennomgående positiv til gjødsling. Den anbefaler å stimulere til økt gjødsling ved å gi skogeier tilskudd lik 30 prosent av skogeiers kostnad. Den anbefaler å gjødsle med 15 kg nitrogen per dekar ti år før hogst. Den setter visse miljøkriterier for områder som kan gjødsles, og sier at mellom 50 og 100 tusen dekar kan gjødsles hvert år.
MD-rapporten har mange referanser, og NINA-rapporten er en av dem. Det virker som om MD-rapporten har behandlet NINA-rapporten på linje med de andre referansene, noe jeg synes er galt av flere årsaker. NINA-rapporten er utarbeidet i et sterkt norskt fagmiljø med førstehånds kjennskap til norske forhold. Den er utarbeidet etter forespørsel fra Miljødirektoratet for å gi et bedre kunnskapsgrunnlag under arbeidet med MD-rapporten, og den var helt fersk da MD-rapporten ble laget. Det er derfor helt galt av MD-rapporten ikke engang å gjengi hovedkonklusjonen i NINA-rapporten.
Mandatet blir tolket snevert i MD-rapporten
Som skrevet over fikk Miljødirektoratet sammen med de to andre fagetatene i oppdrag fra departementene å utrede miljøkriterier for målrettet gjødsling av skog som klimatiltak. MD-rapporten beskriver ganske detaljert i kapitell 1.3 om hvordan de tolker mandatet. Kapitlet begynner med: 'Fagetatenes tolkning av mandatet er at vi ikke skal ta stilling til om det skal gjødsles og eventuelt i hvilket omfang. Vi tolker det dithen at oppgaven fra departementene er å utarbeide et faglig grunnlag med omforente vurderinger av hvilke arealer som kan egne seg for gjødsling.' Det betyr at de vil utarbeide retningslinjer for hvordan gjødslingen skal utføres gitt at skogen skal gjødsles. De vil ikke ta stilling til om det er riktig å gjødsle skogen. Jeg synes at dette er en kritikkverdig snever tolkning av mandatet. Det viktigste er jo om det er riktig å gjødsle.MD-rapporten er trofast mot sin egen tolkning av mandatet. Jeg ser ikke at den noen steder sier direkte at det er riktig å gjødsle skogen; den bare anbefaler hvordan det skal gjøres. Men anbefalingene i rapporten kan ikke, og blir ikke, tolket på annen måte enn at rapporten mener at det er riktig å gjødsle skogen. Skogkurs er veldig positive til gjødsling fordi den vil binde CO2 fra atmosfæren og bedre skogeiers økonomi, og de bruker MD-rapporten som kilde til mer informasjon. Produsenten Yara skriver at 'Å gjødsle skog er noe av det mest lønnsomme en skogeier kan gjøre', og de referer til Skogkurs for mer informasjon. Regjeringen skriver på sine sider at det i 2016 ble gjødslet rekordhøye 81 tusen dekar skog, og at gjødslingen ser ut til å øke med ytterligere 10 prosent i 2017.
I innledningen i NINA-rapporten står det: 'Oppdraget omfatter også en vurdering
av hvilke arealer og naturtyper som blir mest negativt påvirket av økt tilplanting, og om nitrogengjødsling i klimasammenheng er et akseptabelt tiltak med tanke på effekter på det biologiske mangfold.' Dvs. at NINA tolker mandatet fra Miljødirektoratet til også å vurdere om skogjødsling er et akseptabelt tiltak. Hovedkonklusjonen, som er det siste avsnittet i NINA-rapporten og som jeg har gjengitt i sin helhet tidligere i innlegget, handler utelukkende om at skoggjødsling ikke er et akseptabelt tiltak.
Jeg vet ikke hvorfor NINA og Miljødirektoratet tolker sine mandater så forskjellig. NINAs tolkning er mest logisk. Det har liten hensikt å anbefale hvordan gjødslingen skal gjøres hvis en mener at det er galt å gjøre det.
Innledningsvis skrev jeg at det er min oppfatning at MD-rapporten er styrt av forutbestemte næringspolitiske interesser. Landbruksdepartementet, som er en av oppdragsgiverne til MD-rapporten, ønsker å styrke skogens bidrag til verdiskaping og å øke bruk av skogråstoff til bioenergi 2. Klima- og miljødepartementet, den andre oppdragsgiveren, ønsker å øke karbonbindingen i skogen 3. Å anbefale subsidiert skoggjødsling er nok konklusjonen som de politiske departementene la opp til.
Miljødirektoratet og Naturpanelet
På Miljødirektoratets hjemmeside står det: 'Naturpanelet er et internasjonalt samarbeid som skal styrke samspillet mellom forskning og forvaltning for å bidra til å hindre tap av biologisk mangfold og forringelse av økosystemtjenester. Miljødirektoratet har ansvaret for å koordinere arbeidet med Naturpanelet i Norge.' Det er flott at Miljødirektoratet vil styrke samspillet mellom forskning og forvaltning. Men de må vise det i praksis. I forbindelse med skoggjødsling ba de NINA om en rapport for å styrke kunnskapsgrunnlaget. Men når de fra NINA får en konklusjon som de vet er ubehagelig for sine egne politiske oppdragsgivere, velger de ikke å følge den. De ikke engang opplyser om den. Det er ikke å styrke samspillet mellom forskning og forvaltning.Naturpanelet har nettopp avsluttet sitt toppmøte i Bolivia. Miljødirektoratet skriver om dette i mars 2018. Under deloverskriften En av tre arter er truet står det: 'Intensiveringen i landbruk og skogbruk, spredning av urbane områder og utbygging av infrastruktur har ført til at naturmangfoldet har blitt redusert og økosystemer svekket eller ødelagt. Økt uttak av naturressurser, økende forurensing og økt inntog av fremmede arter har også bidratt til alvorlig nedgang av naturmangfold og av godene vi får fra naturen.' Gjødsling intensiverer skogbruket, og det gir nitrogenforurensning og økt uttak av naturressurser i form av flere kubikkmeter tømmer per arealenhet. Miljødirektoratet har av NINA fått vite at gjødslingen høyst sannsynlig vil redusere det biologiske mangfoldet. NINA-rapporten sier også, i kapitell 6.1, at luft-transportert nitrogen er regnet som den tredje viktigste trussel mot biologisk mangfold i Europa, og at nitrogen fra utilsiktet nedfall og fra gjødsling har omtrent samme effekt.
Det er skuffende at Miljødirektoratet ikke klarer å følge sine egne generelle uttalelser når det kommer til en konkret sak som skoggjødsling. Overskriften på det omtalte innlegget på deres egen hjemmeside i mars 2018 er Naturen i Europa i sterk tilbakegang - alle deler av samfunnet må ta ansvar. Det bør inkludere skogbruket også.
Reduserer skoggjødsling CO2 innholdet i atmosfæren ?
MD-rapporten legger stor vekt på at skoggjødsling er positivt for klimaet med begrunnelse at den vil øke CO2 opptaket i levende biomasse. Den sier at det er stor usikkerhet om hvilken effekt gjødslingen vil ha på karbonlageret i skogsjorden, og at det derfor ikke tas med i beregningene.NINA-rapporten betviler ikke at CO2-opptaket i levende biomasse vil øke med gjødsling. Men den sier at skoggjødsling høyst sannsynlig vil redusere karbonlagringen i skogsjord så mye at det totalt sett vil kunne bidra til en reduksjon av karbonlagringen i skogen.
Hvem har rett, Miljødirektoratet eller NINA ?
Konseptet Naturens tålegrense ble introdusert i 2009 av Stockholm Resilience Centre. På hjemmesiden sin viser de status på ni forskjellige områder. To av disse er delt opp i to underområder. Konseptet er godt beskrevet i artikkelen Planetary boundaries: Guiding human development on a changing planet som ble publisert i Science i 2015.For tre områder har vi ikke nok data og kunnskap til å si om naturens tålegrense er overskredet. Tre områder har grønn status, som betyr at vi på disse områdene belaster Jorden mindre enn den tåler. To områder har gul status, som betyr at nåværende belastning kanskje er større enn Jorden tåler. Litt overraskende er klimaendringer en av disse to. Tre områder har rød status, som betyr at belastningen er større enn Jorden tåler. To av disse røde områdene, biologisk mangfold og utslipp av nitrogenforbindelser, blir direkte negativt påvirket av skoggjødsling.
Science-artikkelen sier at to av områdene for Jordens tålegrense, biologisk mangfold og klimaendringer, er spesielt viktige. Basert på artikkelen har vi ikke dekning for å si at klimaendringer er viktigere enn biologisk mangfold. MD-rapporten er veldig fokusert på klima, mens NINA-rapporten har et mer balansert syn på disse to områdene.
Begrepet 'Jorden tåler' refererer til Jordens evne, på et globalt nivå, til å understøtte våre sosiale samfunn. Dvs. at det er våre sivilisasjoner fortsatte eksistens som er avgjørende for klassifiseringen.
Så til spørsmålet i overskriften, hvilken rapport, MD-rapporten eller NINA-rapporten, trekker den riktige konklusjonen. Basert på konseptet Jordens tålegrense mener jeg at NINA-rapporten trekker korrekt konklusjon. Skoggjødsling vil tilføre naturen mer nitrogen enn den ellers ville fått, og nitrogenutslippet globalt er allerede i rød sone. Skoggjødsling er derfor uheldig. Skoggjødsling vil endre forholdet mellom arter som trives i nitrogenfattig og i nitrogenrik skogsjord. Å bevare biologisk mangfold vil primært si å bevare arter som allerede finnes i området, og skoggjødsling er derfor uheldig.
Både MD-rapporten og NINA-rapporten sier at det er mye vi ikke vet om konsekvensene av skoggjødsling. Et føre var prinsipp tilsier at vi bør være mye mer tilbakeholdne enn MD-rapporten legger opp til.
Detaljer
Resten av innlegget inneholder detaljert informasjon for å underbygge det jeg har skrevet så langt i innlegget.Absurd logikk i MD-rapporten
MD-rapporten diskuterer negative effekter av skoggjødsel, men den bruker flere ganger en absurd logikk når den konkluderer med at de negative effektene kan aksepteres. Den absurde logikken består i å akseptere en ny belastning på økosystemet fordi andre menneskeskapte belastninger på det samme økosystemet er større. Det riktige hadde vært å ikke akseptere en belastningsøkning fordi belastningen allerede er for stor.MD-rapporten sier at skoggjødsel kan gi opphav til uønskede effekter på naturmangfold. Dvs. at den kan redusere biologisk mangfold. Den sier videre at skogen som gjødsles skal hogges om ti år, og deretter nyplantes, og at de negative effektene av disse kommende aktivitetene vil være mye større enn de negative effektene av skoggjødslingen. Med den begrunnelsen sier MD-rapporten at belastningen fra skoggjødslingen er relativ liten 4. Det riktige her ville vært å ikke akseptere ytterligere belastning på biologisk mangfold fordi belastningen allerede er for stor. Når en ser at ett eller flere negative bidrag dominerer, bør en jobbe for å redusere det eller de bidragene. En bør i hvert fall ikke bruke store negative bidrag som et argument for å bagatelisere nye negativ bidrag.
Figur 6.5 i MD-rapporten viser at mye av skogen i Sør-Norge i dag får nitrogennedfall fra menneskeskapte utslipp som er større enn tålegrensen. For store skogsområder er nedfallet mye større enn tålegrensen. MD-rapporten sier på side 73 at nitrogenavrenning til kysten mellom Lindesnes og svenskegrnsen er betydelig større enn målsettingen i Nordsjøavtalen. MD-rapporten påstår at skoggjødsling sannsynligvis ikke vil bli en stor kilde til nitrogenforurensning sammenlignet med andre kilder. Når en ser på tallene er denne påstanden tvilsom. Tålegrensen for boreale skoger er mellom 0,5 og 1 kg nitrogen per dekar per år 5, og MD-rapporten anbefaler å gjødsle med 15 kg nitrogen per dekar ti år før hogst. Men den absurde logikken er verre. Det faktum at avrenning til kyst er for stor, bør være et argument for ikke å tilføre enda mer nitrogen gjennom gjødsling. Det bør i hvert fall ikke være et argument for å bagatelisere nitrogenmengden i skoggjødselet.
MD-rapporten definerer i figur 8.2 en sone der det bør tas spesielle miljøhensyn. Det er områder som har flere utfordringer tilknyttet nitrogenforurensning. Men noen områder har MD-rapporten lagt utenfor denne sonen selv om de har nitrogennedfall som ligger godt over tålegrensen. Argumentet for å holde disse områdene utenfor sonen er at de ikke har andre utfordringer mht. nitrogen. Det reagerer jeg på. Når et område allerede har nitrogennedfall mer enn det dobbelte av tålegrensen, burde det vært en selvfølge at det ligger i sonen der det bør tas spesielle miljøhensyn. Jeg reagerer også på bruken av ordene bør og utfordring. Ordet utfordring ufarliggjør noe som er et stort problem. Ordet bør går igjen flere steder, og det åpner for muligheten til å ikke ta spesielle miljøhensyn, i motsetning til ordene må og skal som burde vært brukt.
Selv i sonen der det bør tas spesielle miljøhensyn anbefaler MD-rapporten å gi tilskudd til skoggjødsling. Sitat: 'I fordelingen av tilskuddsmidler på nasjonalt nivå, bør det vurderes hvor stor andel av midlene som skal gå til sonen med spesielle miljøhensyn.' Det virker som det spesielle hensynet er å gjødsle litt mindre enn en ellers ville ha gjort.
MD-rapporten beregner at den anbefalte skoggjødslingen av 50 til 100 tusen dekar per år vil øke CO2 bindingen i skogen med mellom 0,14 og 0,27 millioner tonn årlig. Men nå anvendes ikke den absurde logikken, for det påpekes ikke hvor lite dette er i forhold til Norges totale CO2 utslipp. Den absurde logikken brukes bare når den kan bagatellisere argumenter mot gjødsling.
Usikkerhet er en fiende, ikke en venn.
MD-rapporten legger på flere områder stor vekt på at vi ikke vet nok og at usikkerhetene derfor er store. Det er sikkert riktig. Men usikkerhet tilsier at vi må være forsiktige ut fra et føre var prinsipp. Usikkerhet må ikke brukes som et argument for å se bort fra mulige negative effekter.MD-rapporten sier helt korrekt at mesteparten av karbonet i norsk skog er i skogsjorden. Den indikerer at gjødslingen sannsynligvis vil øke karbonlagringen i skogsjord når den i kapitell 5.3.2 sier: 'Nitrogentilførsel blir regnet som et tiltak som kan øke karbonlagringen i jord. Denne økte lagringen i jord kan potensielt være knyttet til økt tilførsel av organisk materiale fra vegetasjonen, og/eller redusert nedbrytning av det organiske materialet i jorda'. (NINA-rapporten er uenig i dette.) I resten av det nevnte kapitlet refererer MD-rapporten til forskning med sprikende resultater. Rapporten beregner virkningen av skoggjødsel på karbonopptaket i skogen over bakkenivå. Men den inkluderer ikke endringer i karbonlager i skogsjorden som følge av gjødslingen fordi den mener at virkningen her er usikker.
NINA-rapporten sier i kapitell 7.1 at 'Nyere forskning fra Sverige viser at mykorrhizasopp spiller en betydelig viktigere rolle for skogens karbonlagring enn man tidligere har trodd. ... Med tanke på at en storskala N-gjødsling høyst sannsynlig vil redusere mengdene mykorrhizasopp i skogsjord, vil dette totalt sett kunne bidra til en reduksjon i karbonlagringen og ikke en økning som er forespeilet i det planlagte prosjektet'. 6 MD-rapporten refererer ikke til denne informasjonen.
(Mykorrhiza er et fascinerende samspill, en symbiose, mellom sopper i jorden og røtter til planter og trær. Wikipedia skriver at plantene avgir ca 25 prosent av sin karbohydratproduksjon til soppene, og at de får tilbake næring og vann. Bioforsk kaller mykorrhizasoppene for røttenes røtter.)
NINA-rapporten sier også at usikkeheten er stor og at det er mye vi ikke vet. Men de behandler usikkerheten mer fornuftig. Eksempelvis sier den, relatert til den sterkt truete rødlistete planten bittergrønn, at vi bare er i startgropen når det gjelder å forstå interaksjonene mellom ulike organismer i det boreale økosystemet. Om gjødsling der bittergrønn vokser sier NINA-rapporten at det med stor sannsynlighet vil ødelegge det skjøre samspillet mellom trær, sopp og bittergrønn. MD-rapporten derimot sier i kapitell 6.2.1 at 'Hvorvidt nitrogen representerer en trussel for arter på rødlista har vi lite kunnskap om.'
NINA-rapporten sier i slutten av kapitell 7.2: 'Ved et så drastisk inngrep i norsk natur som en storstilt N-gjødsling i utvalgte naturtyper i hele landet bør effektene først dokumenteres ved et FoU-prosjekt basert på langsiktig overvåking, før det eventuelt settes ut i livet.'
Forholdet mellom karbon C og Nitrogen N i skogsjorden
Når det er mye mer karbon enn nitrogen i skogsjorden, vurderes sannsynligheten for utslipp av lystgass til å være liten. Spørsmålet er om nitrogengjødsling endrer dette forholdet slik at faren for utslipp av lystgass øker. MD-rapporten sier nei, NINA rapporten sier ja.MD rapport side 58: 'Når forholdet mellom C og N er stort (>20) vil mer N ikke gi mer lystgassutslipp. Ved 15 kg/dekar forventes forholdstallet ikke å endre seg fordi det vil falle ned mer karbon fra tretoppene. Sannsynligheten for betydelig økte lystgassutslipp vurderes som liten.'
NINA rapporten vurderer dette forskjellig. Kapitell 6.7.1 bekrefter at forholdet mellom C og N i norsk skog normalt er større enn 20. Men ved nitrogengjødsling i norske fattige barskoger vil forholdstallet reduseres, og utslippet av lystgass vil trolig bli betydelig. Rapporten viser til forsøk med gjødsling i temperert skog i USA med omtrent samme nitrogenmengde som anbefales i Norge. Der økte utslipp av både lystgass og nitrogenmonoksid pga gjødslingen. MD-rapporten referer ikke til denne informasjonen.
Helikopterspredning og sviskader
NINA-rapporten viser i kapitell 6.9 til erfaring med terrengkalking fra helikopter. I fint vær var arealtreffsikkerheten god, men det var 'umulig å unngå små areal i skogsystemene som var kartlagt på forhånd, slike som bakkemyrer, mindre flatmyrer, små vann og andre hotspotshabitater med viktige biologiske verdier'. Ved mye vind ble kalkkornene spredt over et større område. Været etter kalking er viktig. 'Lang tids tørke etter spredning bidro til økt avsviing av planter, da kalken ble liggende uoppløst på vegetasjonens overflate. ... De registrerte skadevirkningene på det biologiske miljø var en viktig faktor til at planer for videre terrengkalking ble skrinlagt. Det er ikke usannsynlig at en gjødsling av skoger fra helikopter med nitrogen i granulert form kan gi de samme sviskadeeffektene.'MD-rapporten er mer positiv til spredning fra helikopter. I kapitell 3.1, som beskriver dagens praksis, sier den 'Ved spredning med helikopter er spredningen datastyrt via digitaliserte kart med avgrensninger. Spredningens nøyaktighet er i størrelsesorden 10 meter.' Senere i rapporten, i kapitell 6.4.3.1 om miljøfaglige hensyn og føringer, står det 'Gjødsling fra helikopter i vind vil kunne medføre at man får uønsket spredning til arealer utenfor tiltaksområdet, ... Ved gjennomføring av tiltaket bør man derfor ta nødvendige hensyn til værforhold, slik man også praktiserer gjødsling i dag.' Jeg kan ikke se at MD-rapporten tar opp problematikken med sviskader ved langvarig tørke etter gjødsling. Jeg synes også at formuleringen 'nødvendige hensyn til værforhold' er altfor vag.
Fotnoter
1Alle de tre fagetatene som utarbeidet MD-rapporten, er slått sammen med andre fagetater etter at NINA- og MD-rapportene var ferdige. Etatnavnene som er brukt i rapportene, nevnes først: Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet ble 1. juli 2013 slått sammen til Miljødirektoratet. Statens landbruksforvaltning og Statens reindriftsforvaltning ble 1. juli 2014 slått sammen til Landbruksdirektoratet. Norsk institutt for skog og landskap, Bioforsk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning ble 1. juli 2015 slått sammen til Norsk institutt for bioøkonomi.
2
MD-rapporten beskriver i kapitell 2.2 målsettingen mht skogbruk. Sitat: 'For skogbruket er målsettingene i Meld. St. 9 (2011–2012). Landbruks- og matpolitikken (Landbruksmeldinga) viktig. Landbruksmeldinga legger opp til å styrke skogens bidrag til verdiskaping i hele landet. I tillegg legger den opp til at skogen skal nyttes aktivt for å nå viktige energi-, klima- og miljømål. Som en del av dette skal det legges til rette for økt bruk av tre, og økt bruk av skogråstoff til bioenergi.'
MD-rapporten skriver i kapitell 8.4 om økonomi for skogeier. Sitat: 'Fra et næringsperspektiv vil en engangs gjødsling omtrent 10 år før hogstmodenhetsalder gi best økonomisk utbytte. Dette er den vanligste gjødslingspraksisen vi har i dag, men det er mulig å se for seg andre gjødslingsregimer for å øke tilvekst og karbonbinding. Nedenfor beskrives tre slike alternativer.' Ingen av de tre alternativene er å fordele de anbefalte 15 kg nitrogen per dekar over flere gjødslinger. Som legmann tror jeg at en 'sjokkgjødsling' gir større sannsynlighet for avrenning til vann og større belastning for skogsmiljøet enn om den samme mengden ble fordelt over flere gjødslinger. Jeg savner en diskusjon om dette i MD-rapporten. Men jeg skjønner jo at å gjødsle flere ganger er dyrere enn å spre alt i en omgang.
3
MD-rapporten beskriver i kapitell 2.2 målsettingen mht karbonbinding. Sitat: 'Meld. St. nr. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk (klimameldingen), legger opp til en aktiv politikk gjennom tiltak som øker skogens opptak og lagring av karbon, både ved å øke det produktive skogarealet og ved gjennomføring av skogtiltak på eksisterende skogarealer. Ett av tiltakene som foreslås for å oppnå økt karbonopptak på eksisterende skogarealer er målrettet gjødsling av skog.'
4
Om merbelastningen på nitrogenfølsomme arter i skogen, bl.a. rødlistede arter av mykorrhizasopp som er sterkt truet på europeisk basis, skriver MD-rapporten i kapitell 6.2.1: 'Siden arealene som vurderes som mest aktuelle for gjødsling vil avvirkes etter om lag 10 år, vurderes merbelastningen av gjødsling på terrestrisk miljø for hvert enkelt bestand å være relativt små, sammenlignet med den påvirkningen økosystemet vil få som følge av hogst og påfølgende foryngelsestiltak.'
5
NINA-rapporten sier på side 38: 'Tålegrensene [for nitrogen] i nordiske områder, inkludert arktiske strøk antas å ligge i nedre del av skalaen da vegetasjonen her er tilpasset lave bakgrunns-verdier av N, relativt kort vekstsesong med lave temperaturer og næringsfattige bergarter som gir et fattig jordsmonn med liten basemetningskapasitet. I tillegg kan jordsmonnet være tynt eller manglende.'
6
Sitat fra kapitell 7.1 i NINA-rapporten: 'Nyere forskning fra Sverige viser at mykorrhizasopp spiller en betydelig viktigere rolle for skogens karbonlagring enn man tidligere har trodd (Clemmensen et al. 2013, http://www.sciencemag.org/content/339/6127/1528). De viser at så mye som 50-70 % av det lagrede karbon i boreale skoger tilføres jordsmonnet via mykorrhizasopp, som lever i symbiose med trerøtter, og via andre rotassosierte mikroorganismer. Det lagres således mer karbon i jord enn i trær. Med tanke på at en storskala N-gjødsling høyst sannsynlig vil redusere mengdene mykorrhizasopp i skogsjord, vil dette totalt sett kunne bidra til en reduksjon i karbonlagringen og ikke en økning som er forespeilet i det planlagte prosjektet.'
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar