Intensjonen er å ajourføre plotene på denne siden i begynnelsen av hvert år.
Siden er delt inn i 3 avsnitt
Glidende middeltemperatur
 |
| Figur 1 NASA GISS månedlige temperaturer f.o.m. januar 1970 t.o.m. desember 2011. |
Figur 1 viser de månedlige NASA GISS avvikene fra middeltemperaturen i perioden 1951 til 1980. De tre heltrukne strekene er glidende middelverdi over henholdsvis 5, 11 og 21 år. Hver middelverdi tegnes inn midt i perioden som middelverdien er beregnet over. Eksempelvis er det første punktet i den røde 21-års linjen middelverdien av temperaturene f.o.m. januar 1970 t.o.m. desember 1990, og den er tegnet inn på horisontal tidsakse i 1980,5. Tilsvarende er det siste punktet i den røde linjen middelverdien f.o.m. januar 1991 t.o.m. desember 2011 tegnet inn på horisontal tidsakse i 2001,5.
Glidende middelverdi over 21 år er jevnt stigende og viser global oppvarming. Figur 1 demonstrerer at vi må se på tidsintervaller opp mot 20 år og lengere for å se trender i temperaturutviklingen. Kortere tidsintervaller forstyrres av tilfeldigheter og naturlige sykliske variasjoner som f.eks. solsyklusene og endringer i havstrømmene.
Tilsvarende plot basert på temperaturseriene fra NCDC og HadCRUT3 viser omtrent det samme mønsteret.
Den neste figuren viser 21-års glidende middelverdien for alle 3 seriene. De er litt offsatt i forhold til hverandre fordi de regner avvikene fra forskjellige referanser, men de viser alle det samme mønsteret med stigende global temperatur.
 |
| Figur 2 21 års glidende middel basert på temperaturseriene f.o.m. 1970 t.o.m. 2011. |
Trendanalyse
 |
Figur 3 NASA GISS månedlige temperaturer i de siste 21 årene, dvs f.o.m. januar 1991 t.o.m. desember 2011.
Den røde linjen er trenden beregnet med lineær regresjonsanalyse. |
Figur 3 viser de månedlige NASA GISS temperaturene i de siste 21 årene. Den røde linjen er trenden beregnet med lineær regresjonsanalyse. Trenden er 0,019 °C/år, dvs praktisk talt 2 °C per hundre år.
Trenden beregnet over de siste 21 årene med HadCRUT3 og NCDC er henholdsvis 0,015 °C/år og 0,016 °C/år.
Figur 3 viser detaljer for ett 21 års tidsintervall. Den neste figuren viser beregnet trend over mange 5, 11 og 21 års tidsintervaller.
 |
| Figur 4 Trend beregnet over mange 5, 11 og 21 årsintervaller basert på NASA GISS temperaturene. Hver trend plottes i slutten av tidsintervallet den er beregnet over. |
Hver trend i figur 4 plottes i den siste måneden i tidsintervallet som den er beregnet over. Eksempelvis er det siste punktet i den røde linjen tegnet inn for desember 2011 med verdi 0,19 °C/år. Det er beregnet trend for 21 års intervallet f.o.m. januar 1991 t.o.m. desember 2011, dvs. det samme intervallet som figur 3 viser detaljer om.
Figur 4 illustrerer hvor galt det er å legge vekt på trend beregnet over korte tidsintervaller. I august 1998 kunne en alarmist si at oppvarmingen i de siste 5 årene er på hele 0,088 °C/år, dvs. en oppvarming på nesten 9 °C per hundre år. Men bare 4 år tidligere kunne en fornekter si at det i de siste 5 årene har vært en markert nedkjøling, og at jorden er på vei inn i en ny istid.
21 års trenden i figur 4 viser at den globale oppvarmingen nå er ca 0,02 °C/år, som tilsvarer 2 °C per hundre år.
Den neste figuren inneholder mye informasjon om trender beregnet frem til desember 2011 med alle de 3 temperaturseriene.
 |
| Figur 5. Temperaturtrender frem til desember 2011 beregnet med de 3 temperaturseriene. Hver trend plottes i startåret i intervallet som trenden er beregnet over. Det øverste plot viser trendverdier, det nederste plotet viser tilhørende p-verdi. |
Tidsaksen i figur 5 kan forklares ved å se på eksempelet vist i figur 3. Figur 3 viser at trenden f.o.m. 1991 t.o.m. 2011 basert på NASA GISS temperaturene er 0,019 °C/år. Figur 5 viser akkurat den trenden som det blå punktet i 1991, som er 0,019 °C/år. Teksten under figur 3 sier at de tilsvarende tallene for HadCRUT3 og NCDC er henholdsvis 0,015 °C/år og 0,016 °C/år, noe som stemmer med de grønne og røde punktene i figur 5 for 1991.
p-verdien til en beregnet trend angir sannsynligheten for at tilfeldig støy i temperaturserien kan gi en i tallverdi like stor eller større trend. Når denne sannsynligheten er mindre enn 5% ( p < 0,05), er det vanlig å si at den beregnete trenden er statistisk signifikant. Den fiolette streken i figur 5 er dratt på signifikansnivået 0,05. Figuren viser at alle trender frem t.o.m. 2011 beregnet over intervaller lenger enn 18 år viser statistisk signifikant global oppvarming, og at det er praktisk talt null sannsynlighet for at trender beregnet over mere enn 20 år skyldes tilfeldig støy på temperaturene.
Figur 5 er et godt hjelpemiddel for useriøse aktører som vil kirsebærplukke data som passer egne synspunkter. Eksempelvis kan slike aktører si at alle de tre temperaturseriene viser en markert global nedkjøling i de siste 7 årene, men unnlate å si at denne nedkjølingen er langt unna å være statistisk signifikant. De kan også si at HadCRUT3 temperaturene viser en nedkjøling i de siste 10 årene som er nesten statistisk signifikant, men unnlate å si at de to andre temperaturseriene viser noe annet.
Den seriøse kommentaren til figur 5 er at den viser at vi må vurdere tidsintervaller 20 år og lengere for å se pålitelige trender i temperaturutviklingen.
Årlige NASA GISS, HadCRUT3 og NCDC temperaturer
Figur 6 til 8 viser årlige temperaturer og glidende middelverdier for de tre temperaturseriene. Disse figurene tas med for å gi et fullstendig bilde. De viser det samme som er kommentert tidligere, og de blir derfor bare kort omtalt i figurteksten.
 |
| Figur 6 NASA GISS årlige temperaturer 1970 til 2011 med glidende middelverdi over 5, 11 og 21 år. |
 |
| Figur 7 HadCRUT3 årlige temperaturer 1970 til 2011 med glidende middelverdi over 5, 11 og 21 år. |
 |
| Figur 8 NCDC årlige temperaturer 1970 til 2011 med glidende middelverdi over 5, 11 og 21 år |
