Både i 2016, 2018, 2020, 2022, 2023 og i 2024 skrev jeg innlegg her på hpklima om antall skidager på Bjørnholt i Nordmarka utenfor Oslo. Planen har vært å oppdatere innleggene hvert andre år. Men både i 2023 og i 2024 valgte jeg å gjøre det allerede etter ett år fordi begge disse skisesongene var så gode. Det er interessant å se dem i sammenheng med de foregående skisesongene. Og nå i 2025 gjør jeg det fordi skisesongen 2025 var dårlig og veier opp for de to foregående gode sesongene.
En skisesong er de siste månedene i det foregående året og de første månedene i inneværende år. En tommelfingerregel sier at vi kan gå på ski i terrenget når snødybden er 25 cm eller mer. Slike dager kalles skidager.
Skisesongen 2025 begynte normalt med første snøfall 6. desember. Snødybden på Bjørnholt 360 m.o.h var da cirka 20 cm. Den første skidagen kom imidlertid først 7. januar, som er betydelig senere enn normalt. Deretter holdt snødybden seg over 25 cm hver dag t.o.m. 15. mars med unntak av 8., 9. og 10. mars. Det gir totalt 65 skidager.
 |
Figur 1: Snødybde [cm] på Bjørnholt i skisesongen 2025. |
Figur 2 viser antall skidager i Nordmarka utenfor Oslo fra 1900 til 2025. Målingene er hovedsaklig fra målestasjonen på Bjørnholt. Der er snødybden målt siden 1897, men med et opphold mellom 1937 og 1954. For den perioden har meteorologene brukt målinger fra nærliggende målestasjoner for å lage en sammenhengende måleserie for Bjørnholt. Målingene har jeg hentet fra eKlima portalen til Meteorologisk institutt. For de siste tre sesongene har jeg hentet dem fra Yr.
 |
| Figur 2: Antall skidager per skisesong på Bjørnholt i Nordmarka |
De blå punktene er årsverdiene. Årsverdien i et år er summen av antall skidager i de siste månedene i det foregående året og i de første månedene i det aktuelle året. Årsverdiene for de siste åtte sesongene er 126, 103, 45, 118, 89, 136, 123 og 65 skidager.
Klima defineres som gjennomsnittlig vær gjennom mange år, og det er vanlig å bruke 30 år som 'mange år'. Den tykke blå kurven i figuren er glidende 30-års gjennomsnitt av årsverdiene. Hvert punkt på kurven er gjennomsnittet av de 15 foregående og de 15 etterfølgende årene. Kurvens siste punkt er mellom 2010 og 2011, og det viser gjennomsnittet av antall skidager per år i perioden 1996 til 2025.
Kurven med glidende 30-års gjennomsnitt har en knekk i begynnelsen av 1970-tallet. Den er ganske stabil frem til da, men senere faller den. Det er vanlig å bruke lineær regresjonsanalyse for å beregne trender i data, noe jeg har gjort og vist med de røde linjene i figuren. Pga. det nevnte knekkpunktet har jeg lenge valgt å beregne en trend frem til 1972 og en ny trend etter 1973. De er beregnet uavhengig av hverandre. Trendlinjene henger brukbart godt sammen i knekkpunktet, og de kan derfor betraktes som en trend for hele perioden. Frem til 1972 minker antall skidager med én dag hvert tiår, mens de etter 1973 minker med nesten en dag hvert år.
De røde trendlinjene i figuren gir en pekepinn om hva vi kan forvente av skidager. Trendverdien i 1900 var 140 skidager, mens den i 2025 har falt til 85. Figuren viser at det er store variasjoner fra år til år.
De gode skisesongene i 2023 og 2024 bikket trendlinjen fra 1973 litt oppover sammenlignet med trendlinjen i figuren i innlegget fra 2022. Jeg valgte likevel å holde fast på skillet mellom 1972 og 1973 fordi jeg fryktet at det vil komme dårlige skivintre fremover som vil bikke den nedover igjen. Det skjedde allerede nå i 2025.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar