Både i 2016, 2018, 2020, 2022, 2023, 2024 og 2025 skrev jeg innlegg her på hpklima om antall skidager på Bjørnholt i Nordmarka utenfor Oslo. Planen var opprinnelig å oppdatere innleggene hvert andre år. Men både i 2023 og i 2024 valgte jeg å gjøre det allerede etter ett år fordi begge disse skisesongene var så gode. Det var interessant å se dem i sammenheng med de foregående skisesongene. Og i 2025 og 2026 gjorde/gjør jeg det fordi disse skisesongene var dårlige og veier opp for de to nevnte gode sesongene.
En skisesong er de siste månedene i det foregående året og de første månedene i inneværende år. En tommelfingerregel sier at vi kan gå på ski i terrenget når snødybden er 25 cm eller mer. Slike dager kalles skidager.
Skisesongen 2026 begynte dårlig. Snedybde var ikke over 10 cm i hverken november eller desember. Det falt sne i begynnelsen av januar, men det var først 14. januar at snedybden ble mer enn 25 cm. Maksimal snedybde var 57 cm 23. februrar. Den holdt seg over 25 cm t.o.m. 12. mars; deretter falt den raskt og allerede 27. mars var den nede i null. Dette gir totalt 58 skidager, 7 færre enn i forrige sesong.
Figur 1 viser antall skidager i Nordmarka utenfor Oslo fra 1900 til 2026. Målingene er hovedsaklig fra målestasjonen på Bjørnholt 360 m.o.h. Der er snødybden målt siden 1897, men med et opphold mellom 1937 og 1954. For den perioden har meteorologene brukt målinger fra nærliggende målestasjoner for å lage en sammenhengende måleserie for Bjørnholt. Målingene har jeg hentet fra eKlima portalen til Meteorologisk institutt. For de siste fire sesongene har jeg hentet dem fra Yr.
 |
| Figur 1: Antall skidager per skisesong på Bjørnholt i Nordmarka |
De blå punktene er årsverdiene. Årsverdien i et år er summen av antall skidager i de siste månedene i det foregående året og i de første månedene i det aktuelle året. Årsverdiene for de siste ni sesongene er 126, 103, 45, 118, 89, 136, 123, 65 og 58 skidager.
Klima defineres som gjennomsnittlig vær gjennom mange år, og det er vanlig å bruke 30 år som 'mange år'. Den tykke blå kurven i figuren er glidende 30-års gjennomsnitt av årsverdiene. Hvert punkt på kurven er gjennomsnittet av de 15 foregående og de 15 etterfølgende årene. Kurvens siste punkt er mellom 2011 og 2012, og det viser gjennomsnittet av antall skidager per år i perioden 1997 til 2026.
Kurven med glidende 30-års gjennomsnitt har en knekk i begynnelsen av 1970-tallet. Den er ganske stabil frem til da, men senere faller den. Det er vanlig å bruke lineær regresjonsanalyse for å beregne trender i data, noe jeg har gjort og vist med de røde linjene i figuren. Pga. det nevnte knekkpunktet har jeg lenge valgt å beregne en trend frem til 1972 og en ny trend etter 1973. De er beregnet uavhengig av hverandre. Trendlinjene henger brukbart godt sammen i knekkpunktet, og de kan derfor betraktes som en trend for hele perioden. Frem til 1972 minker antall skidager med én dag hvert tiår, mens de etter 1973 minker med nesten en dag hvert år.
De røde trendlinjene i figuren gir en pekepinn om hva vi kan forvente av skidager. Trendverdien i 1900 var 140 skidager, mens den i 2026 har falt til 82. Det er store variasjoner fra år til år.
De gode skisesongene i 2023 og 2024 bikket trendlinjen fra 1973 litt oppover sammenlignet med trendlinjen i figuren i innlegget fra 2022. Jeg valgte likevel å holde fast på skillet mellom 1972 og 1973 fordi jeg fryktet at det ville komme dårlige skivintre fremover som ville bikke den nedover igjen. Det var fornuftig tenkt, for det skjedde både i 2025 og i 2026.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar