Global oppvarming også i de siste 16 årene

Global temperatur har steget også i de siste 16 årene. Målingene gir ikke belegg for å hevde at oppvarmingen har stoppet opp.

Flere påstår at det ikke har vært global oppvarming i de siste 16 årene. Bjørn Samset tilbakeviser dette fint i et innlegg på kollokvium.no med henvisninger til jordens energioverskudd og til at det aller meste av denne overskuddsenergien varmer opp verdenshavene. Fordelingen mellom oppvarming av jordens overflate og av verdenshavene varierer fra år til år, mye styrt av naturlige sykliske variasjoner i havstrømmene.

Samset viser en figur med global temperaturutvikling som bare dekker tidsrommet fra 1998 til 2007. I innlegget som du leser nå er figuren oppdatert til å dekke de siste 16 årene, se Figur 1 som viser global overflatetemperatur over land og hav fra NASA GISS (GISTEMP), HadCRUT og NCDC.

Figur 1 Global temperatur i de siste 16 årene

Figur 1 viser hver temperaturserie som avvik fra sin middelverdi i tidsrommet fra 1901 til 2000. Figuren viser også gjennomsnittet av de tre temperaturseriene og trendlinjen for gjennomsnittet.


Trenden beregnet med hver av de tre temperaturseriene og med gjennomsnittet er stigende. Den er ikke statistisk signifikant på 95% konfidensnivået, fordi det er mere enn 5 % sannsynlighet for at endringene i målt temperatur i de siste 16 årene er tilfeldige. Med tilfeldige menes at det ikke er noen underliggende stigende eller fallende temperaturtrend. Greit nok, men kan vi da bruke de samme temperaturseriene for å hevde at det ikke har vært global temperaturstigning i de siste 16 årene. Nei, det kan vi ikke, fordi da er bevisbyrden snudd. Signifikansberegningene med GISTEMP sier at det bare er 7 % sannsynlighet for at endringene i målt temperatur i de siste 16 årene er tilfeldige. Med HadCRUT4 og NCDC er sannsynligheten omtrent 25%. Dvs. at uansett hvilken temperaturserie vi ser på så er det mye større sannsynlighet for at den underliggende trenden i de siste 16 årene er stigende enn at den ikke er det. Da kan en ikke bruke disse temperaturseriene til påstå at temperaturstigningen har stoppet opp.

Det er mangelfull dekning av målestasjoner i de polare områdene. GISTEMP antar at temperaturendringene i områdene med mangelfull dekning er som ved de nærliggende målestasjonene, mens HadCRUT4 antar at endringene i områdene uten dekning er som det globale gjennomsnittet. Temperaturstigningen i de senere årene har vært størst i de polare områdene. Det er derfor god grunn til å legge mest vekt på GISTEMP når vi vurderer global temperaturutvikling.

Også i perioder med stabil global oppvarming varierer temperaturen pga. vær og naturlige sykliske variasjoner. De som når hevder at oppvarmingen stoppet etter år 2000, aksepterer at det var oppvarming på 1990-tallet. La oss derfor skru tiden tilbake til da og se på temperaturen frem t.o.m. 1994. Da viste GISTEMP temperaturfall i de foregående 8 årene, og temperaturstigningen i de foregående 16 årene var heller ikke da statistisk signifikant.

Variasjoner pga. vær og naturlige sykliske variasjoner jevner seg ut når vi regner temperaturtrender over mere enn 20 år. Da først ser vi temperaturutviklingen styrt av endringer i klima. Det er derfor misvisende å dreie diskusjonen inn på kortere tidsserier. Figur 2 viser temperaturutviklingen over de siste 21 årene, fra 1992 til 2012.

Figur 2: Global temperatur i de siste 21 årene

Den stigende trenden i hver av temperaturseriene er statistisk signifikant på 99,9 % konfidensnivået. Det viser med all tydelighet at global temperatur stiger.

Etterord

Teksten så langt i innlegget er publisert på Dagsavisen Nye Meninger 17. februar. Der kan vi ikke lime inn gif filene til Figur 1 og 2, så jeg konverterte dem til jpg filer. Beklageligvis rotet jeg med konverteringen, så Figur 2 ble brukt både som Figur 1 og 2. Figurene er riktige i innlegget som du leser nå.

En av kommentarene på Dagsavisen Nye Meninger var at trendlinjen i Figur 2 er tendensiøs, og at jeg burde ha trukket 2 trendlinjer som vist i denne figuren. Jeg er uenig i det, fordi vi har så mye mere informasjon enn det som vises i den figuren. Det begrunnes nærmere under.

Skeptical Science viser en animert gif figur med global temperatur fra 1970 frem til nå, som gjengitt i Figur 3.

Figur 3.  "Going down the up escalator" fra nettstedet Skeptical Science

Flere tidsintervaller siden 1970 har svakt nedadgående trend i global temperatur, vist som de blå trendkurvene i figuren. De såkalte skeptikerene bruker slike nedadgående trender som argument for at global temperatur ikke lenger øker. Men de blå trendene er langt unna å være statistisk signifikante, og de representerer ikke temperaturutviklingen siden 1970. Det gjør derimot den røde trendlinjen, som også er statistisk signifikant med god margin.

Så tilbake til Figur 2. Å trekke en stigende trendlinje fra 1992 til 2000 etterfulgt av en flat trendlinje fra 2001 til 2012 er en variant av de blå trendlinjene i “Going down the up escalator” figuren. Slike korte trendlinjer gjenspeiler bl.a. naturlige sykliske variasjoner som ENSO og solsyklusene. De gjenspeiler ikke den langvarige trenden i temperaturutviklingen.

Trenden slik jeg har tegnet den i Figur 2 over de siste 21 årene er stabil og robust. Den endrer seg veldig lite hvis jeg øker lengden på temperaturserien. Trendene over de siste 21, 25, 30, 35 eller 42 årene er alle drøye 0,15°C/dekade for både GISTEMP, HadCRUT4 og NCDC. Disse trendene er alle statistisk signifikante med veldig god margin, også når vi tar hensyn til autokorrelasjon i temperaturene.

21 års trendene varierer lite når vi flytter slutttidspunktet bakover i tid fra 2012 mot 1990. Dette gjelder for både GISTEMP, HadCRUT4 og NCDC temperaturene. I alle årene etter 1990 er temperaturtrendene i de foregående 21 årene statistisk signifikant stigende med omkring 0,15°C/dekade. Det er litt variasjoner i disse 21 års trendene. Den minste stigning er for 21 års trenden frem til 1997 med ca 0,13°C/dekade. Dette viser også at 21 års trenden i Figur 2 er robust.