Jeg vet ikke hvorfor det er et slikt enormt sprik mellom målsettingen på den ene siden og handlinger og konkrete planer på den andre siden. En mulig årsak kan være at de som bestemmer og styrer tror at vi har bedre tid på oss enn vi har. Tregheten i temperaturutviklingen kan forlede oss til å tro at vi kan vente noen år før vi foretar drastiske utslippsreduksjoner. Men det kan vi ikke, noe jeg vil forklare i dette innlegget.
 |
| Figur 1: Temperaturutviklingen siden 1880. Temperaturene er gjennomsnittet av tre serier med global overflatetemperatur. De viser avvik (anamolier) fra middeltemperaturen i trettiårs perioden 1880 til 1909. De tre seriene er fra NASA, fra britiske Met Office og fra NOAA. |
Figur 1 viser temperaturutviklingen siden 1880 med middeltemperaturen i perioden fra 1880 til 1909 som nullpunkt 4. Denne trettiårsperioden er det beste anslaget vi har for temperaturen i før-industriell tid 5. De blå punktene er månedstemperaturene t.o.m. januar 2016. Den blå linjen er 12 måneders glidende middelverdi av månedstemperaturene. Den røde linjen viser den stigende trenden i de siste tretti årene. Temperaturen er nå ca en grad varmere enn den var i før-industriell tid.
Nå ligger årstemperaturen litt over trendlinjen, mens den for noen få år siden lå omtrent like mye under. Det skyldes naturlige variasjoner i klimasystemet. Det er den jevnt stigende trenden som er viktig. Figuren viser at den ikke er i ferd med å flate ut, slik det ble påstått av flere for noen år siden.
Den stiplede røde linjen er en forlengelse av trenden. Hvis vi fortsetter med dagens utslipp av klimagasser er det rimelig å anta at temperaturen fremover omtrent vil følge den stiplede linjen 6. Da vil vi krysse grensen for halvannen grads oppvarming om drøye tretti år og grensen for to graders oppvarming om drøye seksti år. Det, sammen med det faktum at mer enn hundre års utslipp av klimagasser tross alt bare har økt temperaturen med én grad, kan forlede oss til å tro at vi har noen tiår på oss før vi for alvor må redusere utslippene. Men pga. tregheten i klimasystemet har vi ikke det. Mesteparten av overskuddsvarmen pga. økt konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren har til nå varmet opp havet og smeltet is, noe som har begrenset oppvarmingen på overflaten. Men etterhvert som havet varmes opp vil denne effekten reduseres.
Våre karbonutslipp fra brenning av fossilt brennstoff gir en forhøyet konsentrasjon av karbondioksid i atmosfæren. Naturen vil bruke i størrelsesorden hundre tusen år på å få konsentrasjonen i atmosfæren ned på det nivået det ville hatt uten våre utslipp. På sikt betyr det ikke noe om utslippene skjedde for noen år siden, skjer nå eller om de vil vil skje om noen år. Derfor må summen av karbonutslippene begrenses. Summen av utslippene i de foregående år kalles et kumulativt utslipp. Et karbonbudsjett er en øvre grense for det kumulative utslippet. Jeg tar utgangspunkt i karbonbudsjettene i FNs Klimapanel siste hovedrapport som med 66 % sannsynlighet vil begrense global oppvarming til henholdsvis halvannen, to og tre grader 7. De er beregnet under forutsetning av at utslippene av andre klimagasser enn karbondioksid, som f.eks. metan, følger visse scenarioer.
Figur 2 viser det globale kumulative karbonutslippet fra brenning av fossilt brennstoff og produksjon av sement. For hvert år langs horisontal akse viser den blå linjen summen av utslipp t.o.m. det året. Dataene er hentet fra CDIAC 8 og de er oppdatert t.o.m. 2014.
 |
| Figur 2: Blå linje er kumulative karbonutslipp t.o.m. 2014. Enheten GtC betyr milliarder tonn karbon. Stiplet blå linje er fremtidige kumulative utslipp i et tenkt scenario med utslipp som i 2014 (9.79 GtC/år). De stiplede sorte linjene angir karbonbudsjettene for halvannen, to og tre graders oppvarming; de horisontale linjene er budsjettene og de vertikale linjene angir når budsjettene er brukt opp. |
Karbonutslippene har steget eksponentielt. Utslippene per år har imidlertid ikke økt like mye i de siste årene som de gjorde før, og utslippene i 2014 var bare litt høyere enn de var i 2013. Jeg synes derfor at en lineær forlengelse av kurven for de kumulative utslippene er en sannsynlig utvikling i et scenario der vi prøver å redusere utslippene, men uten å ta i bruk harde virkemidler for å oppnå dette. Det er illustrert med den stiplede blå linjen i Figur 2. Der er de årlige utslippene fremover som de var i 2014.
De stiplede linjene i Figur 1 og i Figur 2 ligger begge litt lavere enn det Klimapanelet antar i sitt nest høyeste utslippscenario i sin siste hovedrapport. Begge de stiplede linjene stemmer bra med en modifisert utgave av det nest laveste utslippscenarioet i en nettbasert utgave av klimamodellen ISAM 9. Det gir belegg for å hevde at utslippsutviklingen i Figur 2 kan gi en temperaturutvikling som i Figur 1. Da vil vi i 2038 ha sluppet ut så mye karbon til atmosfæren at temperaturen på sikt vil stige to grader også uten fremtidige utslipp.
Figur 2 viser at vi med dagens utslipp vil bruke opp karbonbudsjettet for halvannen grads oppvarming allerede om seks år og budsjettet for to graders oppvarming om drøye tjue år. Dette gir et mer dystert og realistisk situasjonsbilde enn temperaturene i Figur 1 gjør. Målsettingen i Paris-avtalen krever derfor kraftige utslippsreduksjoner umiddelbart. Norge kan ikke først under forhandlingene i Paris være en pådriver for målsettingen om godt under to graders oppvarming, for så noen måneder senere akseptere at våre utslipp vil øke i de neste årene. I dagens politikk skyldes det på beslutninger som ligger langt tilbake i tid, og det legges luftige planer som fremtidige politikere må gjennomføre. Vi har ikke forstått at den ambisiøse målsettingen har konsekvenser også for det vi gjør og planlegger på kort sikt.
Fotnoter
1 I Artikkel 2 i 'ADOPTION OF THE PARIS AGREEMENT' http://unfccc.int/resource/docs/2015/cop21/eng/l09r01.pdf
står det: ' (a) Holding the increase in the global average temperature to well below 2 °C above pre-industrial levels and to pursue efforts to limit the temperature increase to 1.5 °C above pre-industrial levels,...'
2 Miljødirektoratet skrev 18. desember 2015 at de 'anslår at klimagassutslippene i 2015 vil vise en økning, sammenliknet med 2014, på mellom 0,3 og 0,5 millioner tonn'
http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2015/Desember-2015/Klimagassutslippene-fra-veitrafikk-oker-trolig-i-2015/
3 Se Aftenposten-artikkelen 'Klimaministeren kan ikke love at det blir klimakutt i Norge de neste to årene'.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Klimaministeren-kan-ikke-love-at-det-blir-klimakutt-i-Norge-de-neste-to-arene-8316053.html
4 Figur 1 viser gjennomsnittet av tre anerkjente serier med global overflatetemperatur. De er beregnet som avvik fra middeltemperaturen i perioden fra 1880 til 1909 før gjennomsnittet er beregnet. De tre seriene er GISTEMP fra NASA, GlobalTemp fra NOAA og HadCRUT4 fra Met Office.
http://data.giss.nasa.gov/gistemp/
http://www.ncdc.noaa.gov/data-access/marineocean-data/noaa-global-surface-temperature-noaaglobaltemp
http://www.metoffice.gov.uk/hadobs/hadcrut4/data/current/download.html
5 Klima defineres ofte som gjennomsnittlig vær i tretti år. NASAs og NOAAs temperaturseriene starter i 1880, og gjennomsnittstemperaturen i perioden 1880 til 1909 er derfor det beste anslaget vi har for temperaturen i før-industriell tid.
6 Se fotnote 9
7 Klimapanelets siste hovedrapport AR5 beskriver karbonbudsjettene i både rapporten om det vitenskapelige grunnlaget og i synteserapporten. Jeg bruker tallene i den nederste delen av Table 2.2 i den sistnevnte rapporten. http://www.ipcc.ch/report/ar5/syr/. De angir karbonbudsjettene fra 2011. Jeg bruker karbonbudsjettene som i 66 % av modellkjøringene begrenser oppvarmingen til henholdsvis 1,5; 2 og 3 grader. De adderes til de kumulative utslippene t.o.m. 2011, og summene vises som de horisontale stiplede strekene i Figur 2.
8 CDIAC er forkortelse for Carbon Dioxide Information Analysis Center. Se hjemmesiden http://cdiac.ornl.gov/ Dataene i innlegget er hentet fra regnearket '2015 Global Budget V1.1' på http://cdiac.ornl.gov/GCP/carbonbudget/2015/
9 - Projeksjonene for global temperatur i Klimapanelets siste hovedrapport avhenger av utslippscenario frem mot 2100. Klimapanelet opererer med fire utslippscenarioer. I det nest høyeste scenarioet, RCP6.0, er de årlige karbonutslippene fra brenning av fossilt brennstoff for perioden 2016 til 2100 i gjennomsnitt litt høyere enn dagens utslipp. I det samme scenarioet er projeksjonen for global temperatur i 2100 litt høyere enn den stiplede linjen i Figur 1. Se Figure 6.25 og Figure 1 i FAQ 12.1 i http://www.ipcc.ch/report/ar5/wg1/.
- ISAM er en av de interaktive klimamodellene som ligger på hjemmesiden til 'The University of Chicago' http://climatemodels.uchicago.edu/isam/. Som input til modellen kan brukeren velge mellom fire utslippscenarioer og han kan justere disse. Det nest laveste scenarioet, 'Low Business as Usual', ligner mest på den stiplede linjen i min Figur 2, og der stiger temperaturen omtrent som den stiplede linjen i min Figur 1. Etter å ha modifisert karbonutslippene i 'Low Business as Usual' til ti milliarder tonn karbon per år ble temperaturstigningen frem mot 2100 nesten identisk med den stiplede linjen i min Figur 1. Dvs at projeksjonene både i Klimapanelets siste hovedrapport og i ISAM gir belegg for å anta at temperaturutviklingen frem mot 2100 vil stige lineært som den har gjort i de siste 30 årene hvis utslippene holdes på dagens nivå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar