Bioenergi er i konflikt med biologisk mangfold

Dette er fjerde og siste innlegg i en serie om mytene rundt bioenergi. Det første innlegget i serien er en oversikt, og hele serien er samlet i denne pdf-filen.

FNs Naturpanel IPBES publiserte en urovekkende rapport i mai 2019. Den viser at vi mennesker reduserer biologisk mangfold på Jorden, og at en million arter er i fare for å bli utryddet. Hovedårsaken på land er arealendring, deretter høsting, og så klimaendringer. Energi & Klima har intervjuet Norges eneste representant i IPBES-ledelsen, seniorrådgiver Ivar Baste. Han sier at på mange områder er tiltak for å redusere utslipp av klimagasser også bra for biologisk mangfold. Men på noen områder kan tiltak som bedrer klimaet være skadelig for naturmangfoldet, og han nevner som et eksempel hogst av regnskog for å produsere palmeolje til drivstoff. Selv synes jeg at han burde ha brukt norsk skog som eksempel, for Sabima skriver at Hver gang vi endrer eller gjør inngrep i natur påvirkes levestedet til planter, dyr og sopp. Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold. Videre skriver Sabima at Kommersielt skogbruk [i Norge] gjør livet vanskelig for 41 prosent av de trua artene. Andre naturinngrep som truer naturmangfoldet er veibygging og småkraftverk som bygges inn i elver og fosser. Sabima skriver også at «Gammel naturskog» er mange ganger mer artsrik enn plantasjeskog. De fleste planter, dyr og sopper foretrekker livsmiljøer med variasjon i type, alder og høyde på trærne. Hensynet til naturmangfoldet tilsier at vi bør verne mer skog og ikke høste mer energi ut av den enn vi allerede gjør.

Jordens biologiske ressurser er begrensete

Dette er tredje innlegget i en serie om mytene rundt bioenergi. Det første innlegget i serien er en oversikt, og hele serien er samlet i denne pdf-filen.

Fossilt brennstoff stammer fra døde planter. Når vi nå brenner kull, olje og gass forbruker vi hvert år energi som Jorden har brukt veldig mange år på å produsere. Når vi bruker energi i biomasse som Jorden produserer nå, er vi begrenset av det Jorden fortløpende produserer. Og vi kan bare bruke en del av det. Det er for lite til at det monner i vårt store energiforbruk.

Bioenergi og biodrivstoff blir ofte, helt feilaktig, omtalt som om det kommer fra en nærmest uutømmelig kilde. Eksempelvis at skogen i større grad enn nå skal både gi oss bygningsmaterialer som erstatning for betong og stål, gi oss andre generasjons biodrivstoff som erstatning for fossilt og første generasjons biodrivstoff, gi oss råstoff i varmekraftverk som erstatning for kull, og gi oss mye annet som vi i dag bruker olje til å lage.

Bioenergi hjelper ikke

Dette er andre innlegget i en serie om mytene rundt bioenergi. Det første innlegget i serien er en oversikt, og hele serien er samlet i denne pdf-filen.

Argumentene for at vi skal satse stort på bioenergi er A) at det er gunstig for klimaet og B) at det gir oss nødvendig energi. Begge deler er galt. Når vi tar hensyn til CO₂ utslippene fra brenning av biomasse og fra endring i bruk av jord, er bruk av bioenergi verre for klimaet enn bruk av fossil energi. Selv om vi brukte all tilgjengelig bioenergi ville det bare dekke noe få prosent av energibehovet vårt. Biodrivstoff gir lite energi i forhold til energien vi bruker for å produsere det, og det gir derfor lite netto energi. I noen tilfeller gir det negativ netto energi, som betyr at vi bruker mer energi for å produsere biodrivstoffet enn det inneholder.

A  Klima

CO₂ fra brenning av biomasse har akkurat de samme fysiske egenskapene som CO₂ fra brenning av fossilt brennstoff. Men CO₂ utslippene fra brenning av biomasse blir ikke tatt med i de offisielle utslippstallene. De blir ganske enkelt satt lik null. Begrunnelsen er at den samme CO₂-mengden vil bli tatt opp igjen i nye planter og trær som vokser opp og erstatter de som ble brent, og at brenning av biomasse derfor ikke bidrar til å øke CO₂ mengden i atmosfæren. Det er riktig når vi ser noen hundre år frem i tid, men ikke når vi ser noen tiår frem i tid.

Klimapanelets spesialrapport SR15 sier at for å nå halvannengraders målet må CO₂ utslippene halveres innen 2030 og komme så nær null som mulig innen 2050. Hvis ikke er det stor sannsynlighet for at irreversible endringer vil skje, at såkalte 'tipping points' passeres. 'Løsninger' som forverrer situasjonen i de neste tiårene er derfor ikke løsninger, de er problemer.

Myter om bioenergi

Vi mennesker har alltid brukt bioenergi. Maten vi spiser kommer direkte eller indirekte fra planteriket, dvs. at den er bioenergi. Vi har hogget skog og brent veden. Det begynte i liten skala, men det ble etterhvert så omfattende at store områder ble avskoget. Kull, og senere olje, reddet det som var igjen av skog i vår del av verden da de overtok som energikilder på 1700-tallet og senere. Nå som vi erfarer at de fossile energikildene har alvorlige negative innvirkninger på klimaet, argumenterer mange for at vi skal gå tilbake til stor bruk av bioenergi. Men det er, av flere årsaker, en myte at bioenergi kan hjelpe oss.

Årsakene til at bioenergi ikke kan hjelpe oss har jeg delt inn i tre hovedgrupper. De er som vist under. Linkene fører til de tre neste innleggene som er mer detaljerte. Dette og de tre neste innleggene er samlet i denne pdf-filen.

1. Bioenergi hjelper ikke
   Bioenergi er verre for klimaet enn fossil energi, og det krever mye energi å produsere biodrivstoff.
2. Jordens biologiske ressurser er begrensete
   Jordens biologiske ressurser er små sammenlignet med vårt store energiforbruk.
3. Bioenergi er i konflikt med biologisk mangfold
   Vi mennesker må, også pga. våre egne behov, ta hensyn til at vi deler Jorden med annet liv.

Før vi går inn på de tre hovedgruppene er det interessant kort å se på hvorfor vi i dag satser så mye på bioenergi som vi gjør. Jeg har interessert meg for klima i drøye 15 år. All seriøs litteratur som jeg har lest om storsatsing på bioenergi, peker ganske entydig på store ulemper og konkluderer derfor med at vi ikke bør gjør det. Likevel gjør vi det.