Dette er fjerde og siste innlegg i en serie om mytene rundt bioenergi. Det første innlegget i serien er en oversikt, og hele serien er samlet i denne pdf-filen.
FNs Naturpanel IPBES publiserte en urovekkende rapport i mai 2019. Den viser at vi mennesker reduserer biologisk mangfold på Jorden, og at en million arter er i fare for å bli utryddet. Hovedårsaken på land er arealendring, deretter høsting, og så klimaendringer. Energi & Klima har intervjuet Norges eneste representant i IPBES-ledelsen, seniorrådgiver Ivar Baste. Han sier at på mange områder er tiltak for å redusere utslipp av klimagasser også bra for biologisk mangfold. Men på noen områder kan tiltak som bedrer klimaet være skadelig for naturmangfoldet, og han nevner som et eksempel hogst av regnskog for å produsere palmeolje til drivstoff. Selv synes jeg at han burde ha brukt norsk skog som eksempel, for Sabima skriver at Hver gang vi endrer eller gjør inngrep i natur påvirkes levestedet til planter, dyr og sopp. Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold. Videre skriver Sabima at Kommersielt skogbruk [i Norge] gjør livet vanskelig for 41 prosent av de trua artene. Andre naturinngrep som truer naturmangfoldet er veibygging og småkraftverk som bygges inn i elver og fosser. Sabima skriver også at «Gammel naturskog» er mange ganger mer artsrik enn plantasjeskog. De fleste planter, dyr og sopper foretrekker livsmiljøer med variasjon i type, alder og høyde på trærne. Hensynet til naturmangfoldet tilsier at vi bør verne mer skog og ikke høste mer energi ut av den enn vi allerede gjør.
Stockholm Resilience centre introduserte naturens ni tålegrenser i 2009. Det er grenser som vi ikke må overskride hvis vi ønsker at Jorden skal fortsette å gi oss de tjenestene vi trenger. To av tålegrensene er allerede overskredet; de er reduksjon i biologisk mangfold og nitrogenforurensning. Det er derfor viktig at vi i Norge verner mer skog og at vi slutter å nitrogengjødsle skog. Jeg har skrevet om dette i et tidligere innlegg, Skoggjødsling reduserer biologisk mangfold. Der skrev jeg bl.a.: Det er ekstra ille når staten subsidierer aktiviteter som ødelegger natur. Sabima har skrevet om miljøfiendtlig subsidiering av hogst i gammel skog i bratt terreng. Det er skog som er viktige leveområder for truede arter, og som sannsynligvis ikke ville blitt hogget uten subsidiering. WWF har skrevet om det samme, og om miljøfiendtlig subsidiering av skoggjødsling.
Artikkelen A Global Deal For Nature: Guiding principles, milestones, and targets ble publisert på Science Advances i april 2019. Den sier at 30 prosent av Jordens overflate må vernes og ytterligere 20 prosent beskyttes mot store endringer for å nå halvannengraders målet og for å bevare biologisk mangfold. Naturlig skog inneholder mye karbon og biologisk mangfold som har utviklet seg gjennom sameksistens av mange livs- og planteformer gjennom mange år. Naturlig skog er derfor en viktig del av det som må vernes og beskyttes.
I Europa blir flere kullkraftverk konvertert fra å brenne kull til å brenne trepellets. Dette gjøres fordi CO2 fra brenning av trepellets ikke teller med i regnskapene over klimagasser. (Det burde den ha blitt, som forklart i det forrige innlegget.) Mye av trepelletsen importeres fra USA der den i følge produsentene hovedsaklig lages av avfall fra skog- og treindustrien. Men undersøkelser av bl.a. Natural Resources Defense Council (NRDC) viser at mye lages av hele trestammer og at naturskog hogges for å produsere pellets. Det er spesielt ille når verdifull naturskog i våtmarker felles. Det forventes at produksjonen av trepellets vil nå cirka 70 millioner m3 i 2020. Det er en illusjon å tro at dette behovet kan dekkes med avfall fra skog- og treindustrien. Jeg har tidligere referert til artikkelen Europe’s renewable energy directive poised to harm global forests der de skriver at bare 10 prosent av biomassen stammer fra avfall. Rapporten fra NRDC gir en god oversikt over hvor viktig naturskogen som nå står i fare for å felles, er for det biologiske mangfoldet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar