Klassekampen trykker ikke korreksjoner

Klassekampen har trykket mange artikler og innlegg om energi. Mitt inntrykk er at avisen redaksjonelt er positiv til atomkraft og negativ til vindkraft. De uheldige sidene med atomkraft, spesielt at stor utbredelse øker faren for spredning av atomvåpen, har ikke kommet godt frem. Motstanden mot vindkraft har blitt bredt dekket, men vindkraftens positive sider har ikke blitt det. Lokale aksjonsgrupper mot vindkraft har blitt fremstilt som natur- og klimavennlige motpoler til tyske kapitalinteresser som vil rasere norsk natur for å tjene penger på å skaffe strøm til Tyskland.

På bloggen min har jeg skrevet en serie om atomkraft. Den viser at atomkraft er et farlig og uhensiktsmessig alternativ til fossil energi. Jeg har også skrevet en serie om energi generelt. Den viser at vindkraft i Norge er den fornybare energiformen som med god margin legger minst direkte beslag på areal. Begge seriene er skrevet uten at jeg i utgangspunktet har hatt preferanse for eller imot hverken atom- eller vindkraft. Mitt nåværende synspunkt mot atomkraft og for vindkraft er formet av det jeg leste for å kunne skrive disse seriene. Begge seriene har mange referanser til seriøse kilder.

Artikler og innlegg i Klassekampen om temaet har etter min mening hatt dårlige vurderinger og faktafeil, spesielt om det grønne skiftet i Tyskland. Jeg har fire ganger prøvd å korrigere dette med innlegg sendt til avisen, men den har ikke trykket noen av dem. Det er frustrerende at faktafeil ikke blir korrigert.

Jeg velger å publisere de avslåtte avisinnleggene i de fire neste innleggene på bloggen min, se oversikten under med linker til innleggene. Datoen foran innleggene er når de ble sendt til Klassekampen. Innleggene er samlet i denne pdf-filen.

• 4. januar 2019: Ny atomkraft kommer for sent og er for farlig.
  'For sent' henspeiler på at det tar veldig lang tid å planlegge og bygge atomkraftverk. 'For farlig' henspeiler på faren for spredning av atomvåpen.
• 9. august 2019: I en fossilfri fremtid trenger Norge mer strøm.
  Vi bør bygge vindturbiner primært for å sikre vår egen energitilgang når vi faser ut fossil energi.
• 5. september 2019: Grønt skifte i tysk strømproduksjon.
  Innlegget viser at Tyskland på en imponerende måte erstatter kull- og atomkraft samtidig som de har en betydelig netto eksport av strøm. Innlegget er ajourført med data frem til 17. oktober og redigert litt i forhold til det jeg sendte inn.
• 16. oktober 2019: IEA undervurderer bidrag fra vann-, vind- og solkraft.
  Det internasjonale energibyrået IEA favoriserer atomkraft og fossil energi når det rangerer energikildene etter hvor mye de bidrar med til verdens energibruk.

Noen tanker om redaksjonell linje

Klassekampen begrunner ikke avslag. Den mener kanskje at det jeg skriver ikke er godt nok for avisen. Men jeg tror at andre også må ha reagert på feilinformasjon i avisen og prøvd å korrigere, uten at de heller har sluppet til. Jeg tror at nåløyet for publikasjon er trangere for innlegg som er positive til vindkraft enn det er for innlegg som er kritiske.
Min mistanke om at Klassekampen har en redaksjonell linje mot vindkraft har blitt forsterket de siste dagene.

24 oktober 2019 trykket Klassekampen en artikkel over to sider med ingress Til tross for at regjeringen skrotet vindkraftplanen, nekter tyske Stadtwerke München å gi opp kampen for å bygge ut norsk vindkraft. Det er synd om vindkraftens positive sider drukner i motvilje mot tyske kapitalinteresser.

25 oktober 2019 trykket Klassekampen en god artikkel av Frans-Jan Parmentier, med ingress Mindre CO₂ er ikke den eneste målestokken for en bedre planet. Han skrev om biologisk mangfold. Han er skeptisk til biodrivstoff, fordi det legger beslag på store landområder og dermed fortrenger det naturlige plante- og dyrelivet. Det er jeg helt enig med han i. Om vindturbiner skriver han bl.a. at fjellandskap [blir] skamfert når det bygges tilførselsveier [for vindturbinene]. Artikkelen kan forlede leseren til å tro at biodrivstoff og vindturbiner er omtrent like skadelige for biologisk mangfold. Det er ikke tilfelle. Biodrivstoff produsert fra raps legger direkte beslag på cirka to tusen (!) ganger mer areal enn vindturbiner gjør for å produsere den samme mengde nyttbar energi. Tilførselsveier er inkludert i regnestykket. Biodrivstoff produsert fra norsk skog er veldig arealkrevende; da snakker vi antagelig om mer enn fem tusen ganger større areal enn det som trengs til vindturbiner. Forholdstallene baserer seg på data i serien jeg skrev om energi generelt, se den for referanser og kildeanvisninger. Vindparker kan legges i områder med steingrunn, og de nødvendige veiene behøver derfor ikke være så skadelige for plante- og dyreliv som veier som bygges i skog. I Norge er det i følge Skogsvei.no nesten 50 tusen km med skogsbilvei. For Norges største vindpark, Roan på Fosen med en forventet årlig produksjon på 0,9 terrawattimer, er det bygget 70 km vei. Vindkraft er antagelig den energiformen som er minst skadelig for biologisk mangfold.

28 oktober 2019 trykket Klassekampen en artikkel over en side om samisk motstand mot vindkraft. Artikkelen avslutter med uttalelsen Vindkraft er i dag den største trusselen mot samisk kultur, og spesielt mot reindrifta. Jeg har ikke bakgrunn for å mene noe om de største truslene mot samisk kultur. Men artikkelen bidrar til min mistanke om at avisen har valgt en redaksjonell linje mot vindkraft.