Flere innlegg i Klassekampen har gitt inntrykk av at det grønne skiftet i Tyskland er mislykket. Bjørn Vassnes skrev 15. august at selv i «foregangslandet» Tyskland strekker ikke «grønn» energi til. Einar Jacobsen skrev 29. august at den «grønne» vindkraftsatsinga i Tyskland nå er en erklært fiasko. Olav Randen skrev 11. oktober i en kronikk at importert strøm i Tyskland kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, kullkraft.
Fra Fraunhofer instituttet og The Global Economy har jeg hentet data om netto strømproduksjon og netto strømeksport i og fra Tyskland for perioden fra 2003 frem til nå. Dataene er basis for figuren. Vertikal akse er prosentvis andel av total netto strømproduksjon. Verdiene for 2019 er frem til 17. oktober.
Den sorte kurven viser andelen strøm produsert med fossile kilder, dvs. med kull, olje og gass. Både den og andelen atomkraft har sunket i hele perioden. Andelen fra sol- og vindkraft har steget kraftig. Tyskland har hvert år i hele perioden vært netto eksportør av strøm, som vist med den stiplete blå kurven. Strøm fra sol og vind har erstattet strøm fra fossilt og atom, og den gjort det mulig for Tyskland å være en netto eksportør av strøm.
Både i 2018 og så langt i 2019 har produksjonen av vindkraft vært mer enn dobbelt så stor som produksjonen av solkraft. Jeg er imponert over hvordan Tyskland har klart å fase inn strøm fra sol og vind i kraftnettet sitt. I perioden 2003 til 2018 har Tyskland i følge BP Statistical Review redusert sine utslipp av karbondioksid fra fossilt brennstoff med 15,4 prosent. I stedet for å kritisere den grønne satsingen i Tyskland bør vi være ydmyke og lære av den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar