Ny atomkraft kommer for sent og er for farlig

Jeg sendte inn dette til Klassekampen 4. januar 2019. De ville ikke trykke det. Se oversikt over innlegg i 2019 som de ikke ville trykke. (Klassekampen bruker ikke linker i nettavisen sin, og jeg hadde derfor ikke linker i teksten som jeg sendte til avisen. I serien om atomkraft har jeg underbygget det jeg nå skriver med linker til seriøse referanser.)

I debatten om atomkraft i Klassekampen synes jeg at Cecilie  Aarøe (5. desember) bagatelliserer de negative sidene ved atomkraft og at Lars Tuset (6. desember) er altfor optimistisk mht. fusjonskraft. Susanne Urban (11. desember) og Arne Thodok Eriksen (12 desember) har mange innvendinger som jeg er enig i, og som jeg nå vil supplere.

Når ny atomkraft erstatter fossil energi, reduseres utslippene av karbondioksid. Men det tar mellom 10 og 19 år fra en bestemmer seg for å bygge et nytt atomkraftverk til det er ferdig. I alle disse årene vil de fossile kraftverkene som det skal erstatte, slippe ut karbondioksid. Vi har ikke tid til å vente så lenge. Ved å satse på sol og vind kan vi fase ut fossil kraftproduksjon mye raskere.

Mark Jacobson har i flere artikler vist hvordan verdens behov for energi kan dekkes med fornybare kilder uten å bruke atomkraft. Han avskriver atomkraft hovedsaklig pga. tidsaspektet nevnt over og pga. faren for spredning av atomvåpen. Han hevder at både India og Pakistan i hemmelighet utviklet sine atomvåpen vha. reaktorer som offisielt ble laget for fredelige formål. Al Gore var visepresident i USA i åtte år. Han sier at alle diskusjoner rundt spredning av atomvåpen i disse årene var knyttet til sivile atomreaktor-programmer. Han sier at ekspertisen knyttet til fredelig utnyttelse av atomkraft også kan brukes til å produsere atomvåpen. Hvis atomkraft skal monne i utfasing av kull, må det bygges atomreaktorer i land som Al Gore hevder at det vil være galskap å gjøre det i.

Ingen av de nye landene med atomvåpen har hittil brukt dem i krig eller terror. Det er derfor lett å undervurdere farene som ligger i spredning av atomvåpen. Men bare én bombe brukt mot en by vil endre den vurderingen totalt.

Rapportene fra FNs klimapanel gir ingen klare anbefalinger om atomkraft. I sin ferske rapport om 1,5 graders oppvarming referer de til 85 utslippscenarioer som med rimelig sannsynlighet vil holde global oppvarming under 1,5 grader. Bruk av atomkraft varierer veldig mellom disse scenarioene. Medianen målt i kilowattimer øker, men den minker målt i prosent av total elektrisitetsproduksjon. Rapporten sier at det enda ikke eksisterer storskala anlegg for langtidslagring av radioaktivt avfall, og at de negative effektene av gruvedrift etter uran og etter kull er sammenlignbare. I klimapanelets siste hovedrapport står det at en ev. større satsing på atomkraft vil øke faren for spredning av atomvåpen.

Det er en politisk vurdering om vi vil akseptere risikoene knyttet til atomkraft. Flere industrinasjoner, som gjennom årtier har satset på atomkraft og har stor ekspertise på området, vurderer nå problemene rundt atomkraft som så store at de vil stenge eksisterende atomkraftverk uten å erstatte dem med nye. Jeg synes at det er fornuftig politikk.