Det forrige innlegget, Skidager i Nordmarka t.o.m. 2026, viste antall skidager i hver skisesong fra 1900 til 2026. En skisesong er de siste månedene i det foregående året og de første månedene i inneværende år. En tommelfingerregel sier at vi kan gå på ski i terrenget når snødybden er 25 cm eller mer. Slike dager kalles skidager.
Antall skidager er basert på en ja/nei avgjørelse, der det ikke skilles mellom snedybde 25 cm og mye høyere snedybder. Det er derfor interessant å vurdere et plot som som viser snemengde i stedet for antall skidager. Vi definerer snemengde som summen av alle de daglige snedybdene i aktuell sesong. Denne snemengden får benevning meterdager. Benevningen kan forklares med følgende tankeeksperiment. Snedybde 0,5 meter hver dag i januar gir snemengde 31*0,5 meterdager, dvs 15,5 meterdager.
Vi begrenser tidsperioden for plotet med snemengder til skisesongene fra 1955 til 2026. I denne perioden er det sammenhengende snedybdemålinger på Bjørnholt, som ligger 360 m.o.h. Målingene er hentet fra Meteorologisk institutt som forklart i det forrige innlegget.
Figur 1 viser snemengde i skisesongene 1955 til 2026. Den tykke blå streken er 30-års glidende middel.
 |
Figur 1: Snemengde per skisesong på Bjørnholt i Nordmarka
|
De blå punktene er årsverdiene. Årsverdien i et år er summen av snemengdene i de siste månedene i det foregående året og i de første månedene i inneværende år. Årsverdiene, avrundet til nærmeste heltall, for de siste ni sesongene er 136, 73, 29, 77, 43, 97, 87, 42 og 30 meterdager.
Klima defineres som gjennomsnittlig vær gjennom mange år, og det er vanlig å bruke 30 år som 'mange år'. Den tykke blå kurven i figuren er glidende 30-års gjennomsnitt av årsverdiene. Hvert punkt på kurven er gjennomsnittet av de 15 foregående og de 15 etterfølgende årene. Kurvens siste punkt er mellom 2011 og 2012, og det viser gjennomsnittet av snemengdene i sesongene fra 1997 til 2026.
I det forrige innlegget har det glidende 30-års gjennomsnittet en knekk i begynnelsen av 1970-tallet. Pga. denne knekken beregnet vi der en trend frem t.o.m 1972 og en ny trend etter 1973. For snemengde beregner vi bare den sistnevnte trenden, dvs fra 1973.
Trenden med snemengde etter 1973 er ganske tilsvarende trenden i antall skidager. Snemengden reduseres med 9 meterdager per tiår, mens antall skidager reduseres med 9 skidager per tiår. Begge disse trendene er statistisk signifikante med gode marginer.
Trendlinjene kan betraktes som forventete verdier. For snemengde har forventt verdi sunket fra 101 meterdager i 1973 til 52 meterdager i 2026, dvs nesten en halvering.
De blå kurvene med 30-års glidende middel viser også stor likhet. Dvs. at det for sneforholdene i Nordmarka frem til nå ikke betyr så mye om vi vurderer skidager eller snemengder.
Frem til nå i innlegget har vi sett på snemengden i hver sesong under ett. Det er også interessant å se på hvordan snedybden har utviklet seg fra uke til uke gjennom vinteren, noe vi gjør i Figur 2. (Gjennomsnittlig snedybde i en kort periode kan betraktes som et mål for snemengde.)
 |
| Figur 2: Snedybde gjennom vinteren på Bjørnholt i Nordmarka |
De sju kurvene i figuren viser gjennomsnittet i sju tiår. Det første tiåret er tolv år, fra 1955 til 1966, mens de påfølgende tiårene er akkurat ti år. Hver måned er delt i fem omtrent like lange deler. Månedsnavnet står under den middterste delen. Hver del i månedene markeres som punkt i kurvene.
De første 12 årene, blå kurve, er ikke de mest snerike. Det samme ser vi også i Figur 1. Det kan være litt tilfeldig, men en sannsynlig forklaring kan være mindre nedbør i de tolv årene enn i tiårene som følger. For å få sne må en jo ha både nedbør og minusgrader. De tre siste tiårene kjennetegnes med at sneen forsvinner tidligere om våren enn i de foregående tiårene.
Jeg synes at Figur 1 viser utviklingen fra 1973 frem til nå klarere enn Figur 2 gjør.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar