Dette er andre innlegg om atomkraft. Du kan lese det forrige innlegg her og det neste innlegget her.
I Folkeopplysningen på NRK1 26. september 2018 sa Berit Salbu at mellom 85 og 90 mennesker døde av stråling etter ulykken i Chernobyl, og at 15 barn døde av skjoldbruskkjertelkreft forårsaket av stråling. Hun sa at en ikke har sett økning i andre kreftformer. Hun virket sikker i sin sak, og både hun og programmet etterlot inntrykk av at det ikke har vært dødsfall pga. overhyppighet av kreft pga. strålingen. Salby er professor i radiokjemi, og hun ble presentert som en av de fremste ekspertene på konsekvenser av stråling. Hun og programlederen refererte flere ganger til Chernobyl Forum. Men både forumet og relevante internasjonale organisasjoner forteller en helt annen historie.
Chernobyl Forum ble opprettet i 2003 av det internasjonale atomenergibyrået IAEA for å vurdere konsekvensene av ulykken. De skrev rapporten Chernobyl’s Legacy: Health, Environmental and Socio-Economic Impacts. Der står det at cirka 50 av arbeiderne som ryddet opp like etter ulykken, døde av strålingen. Det står også at minst 15 barn har dødd av skjoldbruskkjertelkreft forårsaket av ulykken. For andre kreftformer har ikke de tilgjengelige registreringene nok statistisk styrke til at en med rimelig sikkerhet kan si at strålingen har økt forekomsten. Rapporten legger vekt på at det likevel kan være en slik årsakssammenheng. Blant de seks hundre tusen som fikk store stråledoser, kan sannsynligheten for å dø av kreft være økt med opp til to prosent. Det betyr opp til fire tusen dødstall. Blant de fem millioner som fikk mindre stråledoser, kan sannsynligheten for å dø av kreft ha økt med opp til en prosent. Rapporten sier ikke hva det betyr i antall dødsfall, men basert på det den sier om de som fikk store stråledoser, er det lett å regne ut at opp til en prosent økning blant fem millioner betyr opp til 16 tusen dødsfall. Dvs. at antall dødsfall som følge av kreft pga. strålingen etter ulykken kan være økt med opp til 20 tusen. IAEA arrangerte en konferanse i september 2005 på vegne av Chernobyl forum. Foredragene og diskusjonene er gjengitt i proceedings til konferansen. Både foredraget Cancer Effects Of The Chernobyl Accident og diskusjonene er klarere mht. dødsfall enn den nevnte rapporten til Chernobyl Forum. I foredraget sier E.Cardis at det ikke er mulig å anslå dødstallene på grunnlag av statistikk. Det må gjøres på grunnlag av generell kunnskap om risiko ved strålingen. Da blir det beste anslaget at i størrelsesorden mellom ni og ti tusen mennesker har eller vil dø av leukemi og kreft forårsaket av strålingen.
Organisasjonen Our World in Data gikk i 2017 gjennom rapporter om dødstallene etter Chernobyl. Anslagene i rapportene varierer mellom fire tusen og 60 tusen dødsfall. Det er stor vitenskapelig uenighet om hvor farlig lave stråledoser er, og det er en av årsakene til de store variasjonene i anslag av dødsfall.
Statens strålevern skrev i en rapport i 2001 at for befolkningen i Norge vil stråledosen [fra Chernobyl] over de første femti år kunne medføre at ca. 500 mennesker vil kunne utvikle kreft. Disse risikoestimatene er usikre, men pr. i dag de beste vi har. De skrev videre at for enkelte grupper kunne kreftrisikoen vært ti ganger større hvis ikke tiltakene med nedslakting og nedforing før slakt hadde blitt iverksatt.
The Guardian hadde i 2010 en balansert artikkel om dødstallene etter Chernobyl. De refererte til rapporter og organisasjoner som opererte med dødstall mellom fire tusen og en halv million. Artikkelen sa at usikkerheten mye skyldes det administrative kaoset som oppsto etter ulykken og at Sovjetunionen gikk i oppløsning noen år etterpå.
Etter Fukoshima er det beste anslaget til Our World in Data at 1600 mennesker døde pga. evakueringen og stress etter ulykken. Dødsfall som følge av stress er reelle og kan ikke avskrives som irrasjonell panikk.
Ulykkene i både Chernobyl og Fukoshima fikk, i tillegg til dødsfallene, enorme konsekvenser for økonomien og for menneskene som ble rammet. Sovjetunionen klarte ikke å håndtere dette. Mikhail Gorbachev mener at ulykken forårsaket Sovjetunionens kollaps fem år senere. Ulykken åpnet øynene hans for farene med både atomkraft og atomvåpen. En WHO rapport fra 2016 sier at de psykososiale problemene etter Chernobyl er store. De som ble påvirket av ulykken, har dobbelt så stor sannsynlighet for nervøse lidelser sammenlignet med de som ikke ble rammet. De har også flere fysiske plager, og de føler selv å ha dårlig helse.
Det har vært flere ulykker ved atomkraftverk enn de katastrofale ved Chernobyl og Fukoshima. De alvorligste blant disse er ulykkene ved Three-Mile Island i USA i 1979 og ved Saint-Laurent i Frankrike i 1980. Mark Jacobson hevder at det har vært hel eller delvis nedsmelting av reaktorkjernen ved 1,5 prosent av verdens atomreaktorer.
Når katastrofale ulykker skjer sjeldent, er det vanskelig å vurdere sannsynligheten for at de kan skje. Det er også vanskelig å vurdere de potensielle skadevirkningene. Ved Chernobyl kunne det gått mye verre enn det gjorde. Den magmalignende blandingen av bl.a. uran og grafitt i den nedsmeltede reaktorkjernen ble etter hvert varmere enn 2334 grader celsius og truet med å smelte seg ned til et stort vannreservoar under reaktoren. Det ville ha ført til en voldsom eksplosjon som fysikere senere har regnet ut ville vært så voldsom at brenselet i de tre andre reaktorene på området ville ha fordampet, et område på 200 kvadratkilometer ville ha blitt jevnet med jorden, og nordre Ukraina ville ha blitt ubeboelig. En ingeniør, som visste plasseringen til en ventil som måtte åpnes manuelt for å drenere ut vannet, påtok seg sammen med to soldater å dykke ned i det radioaktive vannet for å åpne ventilen. De var klar over at det var nærmest et selvmordsoppdrag, og det er i følge en bok skrevet av Andrew Leatherbarrow uklart om de overlevde. En annen kilde, og en video med fysiker og direktør ved vitenskapsakademiet i Hviterussland, Vassili Nesterenko, sier at de døde i løpet av noen uker, og at eksplosjonen som de forhindret ville vært enda kraftigere enn nettopp beskrevet. Boken Catastrophe: A Guide to World's Worst Industrial Disasters har en fyldig omtale av muligheten for denne eksplosjonen. Mikhail Gorbachev var klar over muligheten, og det har antagelig påvirket hans synspunkter på både atomkraft og atomvåpen.
Et innlegg på nettstedet DailyGood, 15 Humans That Saved Millions of Other Humans, forteller historier om 15 mennesker som med sine handlinger forhindret at millioner andre mennesker ville ha dødd. Tre av disse er de frivillige som dykket ned i det radioaktive vannet for å åpne ventilen som drenerte ut vannet under Chernobyl reaktoren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar