CO2 utslipp fra cruise med Hurtigrutens skip

Det forrige innlegget handlet om CO₂ utslipp fra de store bilfergene. Der refererte jeg til denne nettsiden med EU MRV data og forklarte litt av bakgrunnen for den. Jeg hentet data fra denne nettsiden både for 14 store bilferger som seiler mellom de nordiske landene og mellom disse og Tyskland og for 11 av Hurtigrutens skip. Disse dataene la jeg på denne filen. Side 1 er for bilfergene og side 2 er for Hurtigrutens skip. I det forrige innlegget konkluderte jeg at en bilpassasjer på en av de store bilfergene er ansvarlig for cirka 400 gram CO₂ per passasjerkilometer, og at det er cirka seks ganger mer enn når bilen kjører på landeveien.

Innlegget som du leser nå, ser på tilsvarende utslipp fra Hurtigrutens skip når de seiler cruise langs norskekysten, ved Svalbard og i Antarktis. Cruisepassasjerer har ikke med bil på skipet, og de er derfor ikke ansvarlige for utslipp pga last. Men de må fly til start- og/eller ankomsthavn for cruiset, og utslippene fra disse flyreisen(e) legger jeg til utslippene fra skipet. Per passasjerkilometer cruise blir da utslippene langs norskekysten cirka 500 gram CO_2e, ved Svalbard cirka 1300 gram CO_2e og i Antarktis cirka 3000 gram CO_2e. Resten av innlegget utdyper dette og linker til kilder.

EU MRV har publisert utslippsdata for 2018. Dataene for 2019 kommer om noen måneder, og dataene for 2020 om et drøyt år. EU MRV mangler derfor data for Hurtigrutens to nyeste skip, Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. De nyeste skipene har antagelig lavere utslipp enn de eldre skipene. Det er tilsvarende for de store bilfergene, der EU MRV ikke har data for den ladbare hybridfergen Color Hybrid. Slik vil det alltid være, og vi kan ikke gjøre annet enn å ta utgangspunkt i dataene som eksisterer.

Jeg bruker kalkulatoren fra Atmosfair for å beregne utslipp av CO₂ ekvivalenter (CO_2e) for flyreiser som er nødvendige for å delta på Hurtigrutens cruise. Der velger jeg økonomiklasse uten å spesifisere flytype.

Norskekysten

Åtte av Hurtigrutens skip som EU MRV har data for, går langs norskekysten hele året. De er Finnmarken, Kong Harald, Trollfjord, Nordkapp, Nordlys, Nordnorge, Polarlys og Richard Width. Hver av dem tilbakela cirka 85 tusen nautiske mil og var til sjøs i cirka 6500 timer i 2018. Det gir en gjennomsnittsfart på drøye 13 knop. Gjennomsnittlig CO₂ utslipp for disse åtte skipene var 336 gram CO₂ per passasjerkilometer.

Hurtigruten fordeler mye av utslippene på lasten, og gjennomsnittet for disse åtte skipene er 505 gram CO₂ per tonnkilometer. For de tre skipene som seiler cruise ved Svalbard og i Antarktis, er utslippene per tonnkilometer enda høyere. Skipene ligner mer på cruiseskip enn på lasteskip, og jeg synes derfor at de fordeler for lite på passasjerene og for mye på lasten. Men jeg bruker fordelingen som Hurtigruten har valgt.

Framtiden i våre hender har beregnet at gjennomsnittet av utslippene for Hurtigrutens skip er 394 gram CO₂ per passasjerkilometer. Men de har nok beregnet gjennomsnittet for skipene som går langs norskekysten og på cruise ved Svalbard og Antarktis, og de har derfor kommet frem til høyere utslipp enn jeg har gjort for de som bare går langs norskekysten. Skipene som seiler i Arktis, bunkrer og seiler mye utenfor Europa, og alt er derfor ikke inkludert i EU MRV dataene. Så jeg vil bruke mitt gjennomsnitt på 336 gram i de påfølgende beregningene.

Wikipedia viser distansene som Hurtigruten seiler langs norskekysten. Passasjerene kan velge distanse selv, og utslippene de er ansvarlige for varierer selvfølgelig med distansen. Jeg vil regne på to eksempler, ett langs hele kysten fra Bergen til Kirkenes (2700 km) og ett fra Trondheim til Kirkenes (1600 km). I begge eksemplene antar jeg at passasjerene kommer fra Østlandet og bruker tog til Bergen / Trondheim og fly fra Kirkenes til Gardermoen. I følge Atmosfair gir flyturen utslipp 320 kg CO_2e per passasjer. Basert på disse verdiene gir det lange cruiset fra Bergen til Kirkenes utslipp på  1227 kg CO_2e (2700*0,336 + 320) og det korte cruiset utslipp på 858 kg CO_2e (1600*0,336 + 320). Det er henholdsvis 454 og 536 gram CO_2e per passasjerkilometer.

Felles for cruise til Svalbard og Antarktis

EU MRV har data for tre av Hurtigrutens skip som seiler cruise ved Svalbard og i Antarktis. De er Fram, Midnatsol og Spitsbergen. Men det ser ikke ut til at reisene hverken i Antarktis eller overfarten mellom Norge og Syd-Amerika er inkludert. EU MRV dataene sier at i 2018 seilte Fram drøye fire tusen nautiske mil, Midnatsol 37 tusen nautiske mil og Spitsbergen 64 tusen nautiske mil. Skipene som bare seiler langs norskekysten, har i gjennomsnitt seilt cirka 85 tusen nautiske mil.

CO₂ utslippene per passasjerkilometer var 833 gram for Spitsbergen, 269 gram for Midnatsol og 536 gram for Fram. Skipene seiler med færre passasjerer i Antarktis enn ellers. For Midnatsol er antall passasjerer redusert fra 970 til 500, og for Fram fra 318 til 200. Det er en gjennomsnittlig reduksjon på 45 prosent. Det, sammen med at overfarten til Syd-Amerika uten passasjerer er veldig lang, gjør det rimelig å anta utslippene per passasjerkilometer er mye høyere for cruise i Antarktis enn rundt Svalbard.

Utslippene per passasjerkilometer for Spitsbergen er mer enn dobbelt så store som for skipene som bare går langs norskekysten. Spitsbergen går også langs norskekysten, så utslippene for Svalbard-cruisene må være større enn utslippene som EU MRV oppgir, som er et gjennomsnitt for Svalbard og norskekysten. Basert på dette mener jeg at 900 gram for Svalbard-cruise og 1500 gram for Antarktis-cruise er forsiktige estimater av CO₂ utslipp per passasjerkilometer. Jeg bruker disse estimatene i de to neste avsnittene.

Cruise ved Svalbard

Hurtigruten har 14 forskjellige cruise ved Svalbard. De varer mellom 6 og 14 dager, og de fleste både starter og slutter i Longyearbyen.

Jeg har valgt å regne på et 10-dagers cruise Svalbard rundt med start og slutt i Longyearbyen. Det er samme cruise som TV-programmet Svalbard Rundt fulgte, og der opplyste kapteinen at de seilte 1241 nautiske mil, som er 2298 km ¹. Basert på beregninger tidligere i innlegget er utslippene 0,9 kg CO₂ per passasjerkilometer. Dvs. at hver passasjer på selve sjøreisen blir ansvarlig for 2,068 tonn CO₂. Atmosfair beregner at en tur-retur reise på økonomiklasse mellom Gardermoen og Longyearbyen gir utslipp 892 kg CO_2e. Med sjøreisen blir de totale utslippene per passasjer 2,96 tonn CO_2e, som tilsvarer 1288 gram CO_2e per passasjerkilometer.

Cruise i Antarktis

Hurtigruten har 28 forskjellige cruise i Antarktis. De varer mellom 12 og 23 dager. Alle seiler til den antarktiske halvøya. Alle unntatt det korteste på 12 dager seiler også til andre områder.

Jeg har valgt å regne på et cruise som inkluderer den antarktiske halvøya og deler av kysten i Chile. Nordgående cruise varer 19 dager og sydgående cruise varer 18 dager. Vha. Google Earth har jeg beregnet seilingsdistansen til cirka 5500 km. Basert på beregninger tidligere i innlegget er utslippene 1,5 kg CO₂ per passasjerkilometer. Dvs. at hver passasjer på selve sjøreisen blir ansvarlig for 8,25 tonn CO₂.

I eksempelet mitt må hver passasjer foreta følgende flyreiser:

• Tur retur mellom Gardermoen (GEN) og Buenos Aires (EZE).
  Det er 24 724 km og utslippene er 7131 kg CO_2e.
• Tur retur mellom Buenos Aires og Ushuaia (USH) helt syd i Argentina.
  Det er 4 797 km og utslippene er 934 kg CO_2e.
• Enveis tur fra Santiago de Chile (SCL) til Ushuaia.
  Det er 2 441 km og utslippene er 395 kg CO_2e.

Flyreisene gir til sammen 8460 kg CO_2e, som jeg runder av til 8,5 tonn. Med sjøreisen blir de totale utslippene per passasjer 16,75 tonn CO_2e, som tilsvarer 3045 gram CO_2e per passasjerkilometer.

Cruise generelt

I desember 2019 publiserte Transport & Environment en studie om utslipp fra skip som baserer seg på data fra EU MRV. Der skrev de at utslippene fra cruiseskipene avhenger av størrelsen på skipene. Små cruiseskip slipper ut mer enn 600 gram CO₂ per passasjerkilometer. Utslippene faller ned til 225 gram CO₂ per passasjerkilometer for de største skipene. Framtiden i våre hender har beregnet at gjennomsnittet av utslippene fra disse skipstørrelsene er 389 gram CO₂ per passasjerkilometer.

Cruise-rederiene oppgir selv utslipp per soveplass per kilometer (ALB-km). Vanligvis antar de to soveplasser i hver lugar. Carnival oppgir 251 gram CO_2e per ALB-km som et gjennomsnitt for sine skip. Det er veldig lavt i forhold til gjennomsnittet som Framtiden i våre hender beregnet per passasjerkilometer.  Jeg tror at misforholdet primært skyldes at det i gjennomsnitt er færre enn to passasjerer i hver lugar, og da vil utslipp per passasjerkilometer være større enn utslipp per ALB-km. (Table 3 i dette notatet fra Vestlandsforskning viser at av 28 undersøkte cruiseskip hadde 18 i gjennomsnitt færre enn to passasjerer per lugar. Belegget per lugar i tabellen varierer mellom 2,25 og 1,2.)

George Monbiot skriver i The Guardian at det finnes oppsiktsvekkende få tall om utslipp fra cruiseskip. Han gjengir et grovt anslag for et cruise med Queen Elisabeth II mellom England og New York som anslår 9,1 tonn CO₂ for et tur retur cruise. En tilsvarende tur retur flyreise mellom England og New York med Boing 787 8, som Norwegian benytter og er det mest drivstoffgjerrige flyet på strekningen, gir i følge Atmosfair utslipp på 1,6 tonn CO_2e når en inkluderer tilleggseffektene av utslipp i stor høyde. Dvs. at utslippene per passasjer med Queen Elisabeth II er mer enn fem ganger større enn de er med Norwegians fly.

Ingen av referansene i dette avsnittet om Cruise generelt inkluderer utslipp fra nødvendige flyreiser til avgang- og ankomsthavn.

Fotnoter

¹
Med Google Earth beregnet jeg opprinnelig at cruiset Svalbard rundt var 1690 km langt. Men 15. mars ble jeg oppmerksom på at distansen var 1241 nautiske mil, som jeg forklarer bakgrunnen for i teksten. Det er betydelig lengre enn jeg beregnet med Google Earth, fordi skipet gikk inn i mange fjorder som jeg ikke hadde tatt med. Sannsynligvis er cruiset i Antarktis også lenger enn jeg beregnet med Google Earth, og totalutslippene derfor større. Men jeg har ikke noe bedre anslag enn det jeg beregnet med Google Earth, og jeg beholder derfor det.