tirsdag 8. november 2016

Fremskrivninger for skiforholdene i Nordmarka er for optimistiske

Professor Asgeir Sorteberg (UIB) har gjort fremskrivninger for skisesongen 2050 1.  De er for mange lokasjoner, bl.a. for Kikut i Nordmarka i Oslo. Fremskrivningene baserte seg på tre scenarioer for fremtidige endringer i nedbør og temperatur, og det er brukt 17 forskjellige klimasimuleringer. Men basert på historiske data frem t.o.m. skisesongen 2016 fra målestasjonen på Bjørnholt, som ligger like høyt og ved den samme innsjøen som Kikut gjør, mener jeg at fremskrivningene for Kikut er altfor optimistiske. Jeg begrunner dette kort i de to neste avsnittene, og deretter mer detaljert i de påfølgende kapitlene.

Sortebergs fremskrivninger sier at det mest sannsynlige antall skidager i 2050 i de tre scenarioene er henholdsvis 90 (beste scenario), 68 (midterste scenario) og 40 (verste scenario). Skisesongen 2016 (de siste månedene i 2015 og de første månedene i 2016) hadde 84 skidager, og det er omtrent som forventet basert på den synkende trenden i de siste tiårene. Trendlinjen har falt med 11 dager per tiår siden 1973. Pga. tregheten i klimasystemet vil sannsynligvis global temperatur fortsette å stige i hele dette århundret. Det vil skje selv om vi mennesker skulle klare å redusere våre klimagassutslipp gradvis ned til en femtedel av dagens utslipp i 2050, og så videre ned til praktisk talt null i 2100 2. Jeg tror derfor at det beste scenarioet med 90 dager er helt urealistisk og at det midterste scenarioet med 68 dager er veldig optimistisk.

Generelt kan vi med global oppvarming forvente mer nedbør, og nedbørsmengden i Oslo-området har økt i de siste tiårene. Om det beste og det midterste scenarioet i fremskrivningene skriver Sorteberg at økt nedbør vil kompensere henholdsvis 'mye' og 'litt' for oppvarmingen. Om det verste scenarioet skriver han at oppvarmingen vil bli så kraftig at økt nedbør ikke lenger vil ha noen positiv virkning. Dette er altfor optimistisk, for oppvarmingen har allerede kommet så langt at mer nedbør ikke gir større snødybde.

torsdag 29. september 2016

Nedbørens effekt på vintertemperaturen i Nordmarka

Det forrige innlegget 1 viste at temperaturene i skisesongen desember til april i Nordmarka utenfor Oslo har steget med ca 0,4 grader Celsius per tiår siden starten på 1970-tallet. Temperaturene på Blindern (94 m.o.h), Tryvasshøgda (514 m.o.h) og Bjørnholt (360 m.o.h) er forskjellige, men endringene fra år til år er ganske like.

Temperaturene i skisesongen ble analysert for å belyse sammenhengen mellom temperatur og snødybde. Trendverdien på Blindern er nå ca pluss en halv grad Celsius og på Tryvasshøgda litt under minus en grad. Midt på vinteren er det gjerne kaldt når det er klarvær og litt mildere når det er overskyet. Det er derfor interessant å belyse forskjellen i temperatur når det er nedbør og når det ikke er det. Figur 1 gjør det for vintermånedene desember til februar 2.

Figur 1: Vintertemperatur på Bjørnholt i de siste ni vintrene. Rød kurve viser middelverdien av døgntemperaturene i de døgnene det har falt 3 mm nedbør eller mer. Blå kurve er middeltemperaturen i døgnene med mindre nedbør, og grønn kurve er middeltemperaturen i alle døgnene. De påfølgende figurene i innlegget bruker den samme fargekoden.

tirsdag 13. september 2016

Nordmarka temperatur

To tidligere innlegg analyserte utviklingen av snødybde og antall skidager i Nordmarka 1. De så også på samvariasjonen mellom endringene i snødybde, nedbør og temperatur. Snømålingene er fra Bjørnholt, og de startet allerede i 1897. Temperaturmålingene på Bjørnholt startet først i 2007, og de dekker et altfor lite tidsintervall til å kunne brukes i analysene i de to tidligere innleggene. De brukte derfor temperaturene på Blindern 2, og innlegget som du leser nå undersøker om det var OK å gjøre det.

Innlegget analyserer gjennomsnittstemperaturen i skisesongen desember til april og omtaler dette gjennomsnittet som vintertemperaturen.

Innlegget viser at vintertemperaturene på Bjørnholt i de ni årene som vi har målinger for, har samvariert veldig bra med vintertemperaturene på Tryvasshøgda. Det er også veldig god samvariasjon mellom endringene i vintertemperaturene på Tryvasshøgda og Blindern siden målingene startet på Tryvasshøgda i 1927. Vintre kaldere enn normalt på Blindern har også vært kaldere enn normalt på Tryvasshøgda, og tilsvarende for milde vintre. Det var derfor OK å bruke vintertemperaturene på Blindern i analysene i de to tidligere innleggene.

Bjørnholt ligger lenger inne i Nordmarka enn Tryvasshøgda. Blindern ligger lavest og er nærmest både Oslo by og fjorden. Figur 1 viser vintertemperaturene på disse stedene.

Figur 1: Vintertemperaturene på Blindern (94 m.o.h.), Tryvasshøgda (514 m.o.h.) og Bjørnholt (360 m.o.h.). Punktene er temperaturen i en vinter, de tykke kurvene er 30-årsmiddelet, og de tynne linjene er trenden i perioden 1973 til 2016 beregnet med lineær regresjonsanalyse. 2008 er den første vinteren med temperaturmålinger på Bjørnholt, og det er derfor ikke mulig å beregne hverken 30-årsmiddel ellet trend over en klimamessig relevant periode for Bjørnholt.

tirsdag 30. august 2016

Snødybde og temperatur

Et tidligere innlegg 1 har vist at antall skidager i Nordmarka i snitt har falt med elleve dager per tiår siden 1973, og at midlere snødybde i skisesongen har falt til 40 cm.

Stigende temperatur gir ofte mer nedbør. I noen sammenhenger hevdes det derfor at mer nedbør i de neste tiårene vil bidra til større snødybde, og at det vil motvirke de negative konsekvensene som stigende temperaturer kan få for skiforholdene. Dette er riktig når det er kuldegrader, men galt når det er varmegrader. Gjennom vinteren i Nordmarka er det både kulde- og varmegrader, så det er ikke opplagt hva nettoeffekten vil være. Fremskrivninger fra klimamodeller kan si noe om dette. Men det er også nyttig å studere hvordan sammenhengen mellom temperatur, nedbør og snødybde har utviklet seg siden snømålingene startet. Det kan indikere hvordan sammenhengen sannsynligvis vil utvikle seg i fremtiden.

Innlegget viser den totale nedbøren og middelverdiene av snødybden og temperaturen i skisesongen. Skisesongen i et år er desember i det foregående året og januar til april i det aktuelle året. Innlegget bruker snødybde- og nedbørmålinger fra Bjørnholt i Nordmarka og temperaturene i en homogenisert temperaturserie for Blindern i Oslo 2.

Figur 1: Midlere snødybde ved Bjørnholt og total nedbør på Blindern i skisesongen. Blått er snødybde og rødt er nedbør. Snømålingene begynte i 1897, men det var en pause mellom 1937 og 1954.
Figur 1 viser snødybden på Bjørnholt og temperaturen på Blindern. De stiplete kurvene viser sesongverdiene, og de heltrukne kurvene viser 30-årsmiddelet. Figuren viser at temperaturen begynte å stige kraftig på 1970-tallet, og at snødybden da begynte å minke kraftig.

tirsdag 26. juli 2016

GWPF and the BEST temperatures - in retrospect

Climate contrarians often make assertions and promote theories that go against what most climate scientists argue. When assertions prove to be wrong, the contrarians make new assertions instead of acknowledging that their previous ones were wrong. It is important to focus on this behavior. In this blog post I will look at a faulty assertion about the BEST temperatures made by two conservative think tanks five years ago.

Richard Müller and his team at Berkeley released the first version of the BEST land-only temperature series in 2011. He had been sceptical about the quality of the temperature series from NASA, Met Office and NOAA 1. But the first version of the BEST temperature series confirmed the warming shown by the other land-only temperature series, and Müller stated that 'There is no reason now to be a skeptic about steadily increasing temperatures'.

torsdag 30. juni 2016

Skidager og snødybde i Nordmarka

Skimulighetene i marka utenfor Oslo betyr mye for mange. En tommelfingerregel sier at vi kan gå på ski i terrenget når snødybden er mer enn 25 cm, og i innlegget kaller jeg slike dager for skidager. Figur 1 viser antall skidager i Nordmarka fra 1898 til 2016. Målingene er hovedsaklig fra målestasjonen på Bjørnholt 360 m.o.h. Der er snødybden målt siden 1897, men med et opphold mellom 1937 og 1954. Meteorologer har brukt målinger fra nærliggende målestasjoner for å lage en sammenhengende måleserie. Denne er tilgjengelig på rimfrost.no og er basis for Figur 1 1.

Figur 1:   Antall skidager i Nordmarka utenfor Oslo.

De blå punktene er årsverdiene. Årsverdien i et år er summen av antall skidager i de siste månedene i det foregående året og i de første månedene i det aktuelle året.

fredag 29. april 2016

NOAA supplies two global surface temperature series

NOAA supplies two series with the global surface temperature anomalies. The series use different reference periods. The monthly anomalies in the two series differ a little from month to month also after having been converted to the same reference period, but the mean of the differences is close to zero. I examined this topic in order to decide which of the two series to use, and my conclusion is that both can be used because they result in the same temperature trend. But I am curious as to why NOAA supplies two different series with the global surface temperature.

tirsdag 15. mars 2016

Better to focus on the CO2 emissions than on the temperature

We tend to focus on the global surface temperature when we worry about man-made climate change. But it is better to focus on how much more carbon we can emit to the atmosphere before we are doomed to an unacceptable warming. This is because the warming is delayed with decades and centuries relative to the emissions, and because there is a natural variability in the temperature in addition to the long term warming trend. It is better to to concentrate on our work task, which is to reduce the emissions.

The ambitious goal in the Paris agreement (COP21) is to hold 'the increase in the global average temperature ... well below 2 °C above pre-industrial levels and to pursue efforts to limit the temperature increase to 1.5 °C above pre-industrial levels' 1. There is a huge gap between this goal and the present actions and short term politics. A possible explanation of the gap may be that we wrongly believe that can wait some years, maybe even a decade, before drastic reductions in the emissions must be implemented. This misunderstanding may be fueled by focusing too much on the temperature, which increases rather slowly due to the inertia in the climate system.

tirsdag 1. mars 2016

Togradersmålet, vi har dårlig tid

På klimamøtet i Paris i desember ble 195 land enige om å begrense global oppvarming til godt under to grader celsius, helst under halvannen grad, i forhold til før-industriell tid 1. Denne målsettingen ble omtalt som en marsjordre. Men hverken handlinger eller konkrete planer tyder på at vi tar marsordren på alvor. I følge Miljødirektoratet økte de norske utslippene fra 2014 til 2015 2. Klima- og miljøvernminister Helgesen kan heller ikke love utslippsreduksjoner i de neste to årene 3.

Jeg vet ikke hvorfor det er et slikt enormt sprik mellom målsettingen på den ene siden og handlinger og konkrete planer på den andre siden. En mulig årsak kan være at de som bestemmer og styrer tror at vi har bedre tid på oss enn vi har. Tregheten i temperaturutviklingen kan forlede oss til å tro at vi kan vente noen år før vi foretar drastiske utslippsreduksjoner. Men det kan vi ikke, noe jeg vil forklare i dette innlegget.