søndag 17. februar 2019

Atomkraft som balansekraft til sol- og vindkraft

Dette er femte innlegg om atomkraft. Du kan lese det forrige innlegget her og det neste innlegget her.

I tiårene som kommer vil det bli mye sol- og vindkraft i verdens el-nett. Produksjonen fra disse kildene har en variabilitet fordi solen ikke alltid skinner og vinden ikke alltid blåser. Det er mange måter å løse eller kompensere for disse svakhetene. En måte er å sette inn balansekraft fra en annen kilde. Vannkraft fra magasiner i høyfjellet er en ideell balansekraft. Den kan varieres veldig raskt og uten tap av effektivitet. Norge er derfor i en ideell situasjon mht. balansekraft. Men de fleste områdene i verden er ikke så heldige.

Eksisterende atomkraftverk er konstruert for jevn drift. De kjøres enten på sin nominelle belastning eller så stoppes de helt for vedlikehold og reparasjon. Slike kraftverk er totalt uegnet som balansekraft. I 2017 ble det påvist skader i et tysk atomkraftverk som prøvde å variere belastningen. Etter reparasjon ble det satt i drift igjen i det de kaller sikker modus, som er jevn belastning.

Gasskraftverk kan konstrueres som Peaking power plants. De kan som navnet sier, endre produksjonen raskt og de egner som som balansekraft. Men det går på bekostning av effektiviteten, som bare er mellom 30 og 42 prosent for nye kraftverk. Gasskraftverk kan også konstrueres som Combined cycle power plant der varmen i avgassene etter strømgenereringen benyttes til andre formål. Effektiviteten blir dermed vesentlig høyere, opp mot 62 prosent Men disse kraftverkene må kjøres med jevn belastning for å oppnå så høy effektivitet.

Noen hevder at atomkraftverk i fremtiden kan konstrueres for variabel drift. Wikipedia deler kraftverk i tre grupper avhengig av hvor raskt de kan endre produksjonen. Slik jeg forstår artikkelen kan fremtidige atomkraftverk konstrueres til å håndtere langsomme variasjoner, dvs. til å være i den midterste gruppen, men at det vil gå på bekostning av effektiviteten. Uansett tror jeg at økonomiske betraktninger tilsier at nye atomkraftverk må kjøres på sin nominelle belastning for å tjene inn investeringen. Etter en mellom 10 og 19 års kostbar planleggings- og byggeperiode vil det være dårlig økonomi å kjøre det med lav belastning etter at det endelig har begynt å produsere strøm.

Konklusjonen er at atomkraft egner seg dårlig som balansekraft til sol- og vindkraft.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar