Atomkraft og økonomi

Dette er fjerde innlegg om atomkraft. Du kan lese det forrige innlegget her og det neste innlegget her.

Vi bruker vanligvis Levelized Cost Of Electricity, forkortet LCOE, når vi sammenligner pris på elektrisitet fra forskjellige kilder. Den angir hvor mye elektrisiteten minimum må selges for hvis investering, drift og avvikling av et kraftverk skal gå i balanse, dvs. hverken med tap eller gevinst.

En Bloomberg artikkel fra november 2018 viser utviklingen i LCOE mellom 2009 og 2018 for flere kraftkilder. Prisen på sol- og vindkraft falt kraftig i perioden, mens den økte for atomkraft. I 2009 var LCOE fra solkraft nesten tre ganger større enn fra atomkraft, og LCOE fra vindkraft var omtrent den samme som fra atomkraft. I 2018 var atomkraft mer enn tre ganger dyrere enn både sol- og vindkraft.

Energy Innovation skriver at vind- og solkraft i 2017 var den rimeligste nye energikilden også uten subsidier. I noen tilfeller er ny sol- og vindkraft rimeligere enn driftsutgiftene på eksisterende kullkraftverk, noe som gjorde at flere kullkraftverk ble stengt i 2017. De skriver også at LCOE for atomkraft økte med 20 prosent i perioden 2009 til 2017.

Mark Jacobsons vurdering av økonomien til sol og vind versus atom er omtrent som vurderingene til Bloomberg og Energy Innovation. Han skriver at i 2018 var LCOE fra atomkraft mellom 112 og 189 $/MWh, fra vindkraft mellom 29 og 56 $/MWh og fra solkraft mellom 36 og 46 $/MWh. Middelverdiene i disse spennene, omregnet til enheter som vi er vant med i Norge og med dollarkurs på 8,60 kr, er 129 øre/kWt for atomkraft, 37 øre/kWt for vindkraft og 35 øre/kWt for solkraft. I sine økonomiske betraktninger tenker Jacobson like mye på miljø og klima som på penger. Ressursene som vi bruker for å fase ut de fossile kraftverkene er begrensete, og de må derfor brukes effektivt. Ved å bruke dem på vind- og solkraft får vi faset ut mer fossil kraftproduksjon enn ved å bruke dem på atomkraft, og det vil skje raskere.

Når sol- og vindkraft dekker en liten del av el-produksjonen i et nett, er LCOE tallene over relevante for å sammenligne kraftkildene økonomisk. Men sol- og vindkraft er variable kilder, og når de dominerer i et el-nett må både nettet og forbrukerne ta hensyn til variabiliteten, dvs. at solen ikke alltid skinner og at vinden ikke alltid blåser. Slike hensyn koster penger. En måte å ta hensyn til variabiliteten er å koble sammen store områder med høyspentledninger. Andre metoder er å lagre energi i varme- eller kuldereservoarer, i pumpekraftverk, i batterier og som hydrogen produsert med elektrolyse når det er overflod av sol- og vindkraft.

The Solutions Project har utarbeidet et forslag til hvordan de 139 landene som har relevante energidata, kan helektrifiseres innen 2050 og hvordan elektrisiteten kan genereres med primært vind-, sol- og vannkraft, og helt uten bruk av hverken fossil- eller atomkraft. På denne siden (som bruker lang tid på å laste opp) kan vi klikke på enkelte land og se detaljer for elektrisitetsproduksjonen i 2050. For Norge vil cirka 45 prosent komme fra vannkraft, cirka 23 prosent fra vindkraft på land og cirka 19 prosent fra vindkraft offshore. Globalt vil nesten 58 prosent komme fra diverse former for solkraft. Artikkelen 100% Clean and Renewable Wind, Water, and Sunlight All-Sector Energy Roadmaps for 139 Countries of the World går gjennom resultatene med bl.a. økonomiske beregninger. I 2013 var LCOE globalt gjennomsnittlig 83 øre/kWt. Overgang til en elektrisitetsproduksjon primært basert på sol-, vind- og vannkraft koster selvfølgelig penger. Men det blir mer enn oppveid ved at en slipper kostnader til brensel. Det vil også skape et mer stabilt energimarked som ikke styres av svingninger i prisene på brensel. Artikkelen anslår at LCOE i 2050 vil falle til 76 øre/kWt. Artikkelen beregner også de økonomiske gevinstene ved at vi slipper store miljø-, klima- og helsekostnader som vi ville fått ved å fortsette med dagens energikilder. Total gevinst beregner artikkelen til litt over 50 tusen kroner per menneske per år i 2050.

Det kan selvfølgelig settes spørsmålstegn ved mange av tallene i The Solutions Project, og løsningene vil selvfølgelig ikke bli akkurat som forslaget til prosjektet, selv om verden velger den veien. Men prosjektet viser at verdens energibehov kan dekkes uten bruk av hverken fossil-, atom- eller bioenergi. Det vil ikke gi dyrere energi målt i LCOE, og når vi tar med miljø-, klima- og helsekostnadene vil det gi mye rimeligere energi.