'Når det gjelder norske målestasjoner viser Almanakk for Norge 2014 på side 75 kurver fra Meteorologisk Institutt for 8 steder i Norge, glattet med filter1. Alle disse kurvene, bortsett fra Spitzbergen, viser en topp omkring 2005 og deretter fallende temperaturer. Så for fastlands Norge viser offisielle data en avkjøling de siste årene.'
Figurene på side 75 i almanakken viser to filtrerte kurver for åtte lokale stasjoner. Filter1, som Solheim referer til, beskriver variasjoner over perioder på om lag ti år og Filter2 over perioder på om lag tretti år. Filter1 kurvene for de syv stasjonene på fastlands Norge er som Solheim beskriver; det er en dipp nedover i 2012 og noen år før det. Men ingen av Filter2 kurvene har noen dipp nedover etter 1980, noe Solheim ikke nevner.
Filter-kurvene er trukket helt frem til 2012, som er det siste året med tilgjengelige årstemperaturer da almanakken ble skrevet. Det angis ikke hvordan det gjøres, men det er rimelig å anta at de siste årene får stor betydning i slutten av Filter-kurvene. Filter-kurvene er mye glattere enn kurvene for glidende middelverdier over henholdsvis ti og tretti år, og de avviker mye fra disse. Det er vanskelig å kommentere Filter-kurvene nærmere uten å vite hvordan de er beregnet. Solheim eller en annen kan kanskje bidra med forklaringer her.
Jeg har lastet ned og gjort beregninger med Oslotemperaturene med utgangspunkt i de månedlige temperaturene fra Meteorologisk Institutt. Valget falt på Oslo fordi det er den første på side 75 i almanakken og fordi Oslo ser ut til å være representativ for de syv værstasjonene på fastlands Norge. Figur 1 i slutten av dette innlegget viser ti og tretti års glidende middeltemperatur. Tretti års glidende middel stiger jevnt. Ti års glidende middel varierer mye. Det er et lite fall (0,185°C) mellom 2004 og nå. Men tilsvarende fall på 1990-tallet (0,26°C) og omkring 1980 (0,71°C) er mye større, uten at noen påstår at oppvarmingen i Oslo stoppet da. Det glidende tretti års middelet stiger jevnt også i periodene med fall i ti års middelet. Ti års middelet er nå på forlengelsen av det stabilt stigende tretti års middelet.
Figurene på side 75 i almanakken mangler de siste 1,5 år i datagrunnlaget sitt. Som vi ser i Figur 1 er det de siste 1,5 årene som gjør at ti års glidende middelet har begynt å stige igjen etter fallet fra toppen i 2004. Når vi vurderer såpass korte midlingsperioder som ti år for å se hva som nå er i ferd med å skje, er det viktig å bruke også de siste 1,5 årene med målinger. Almanakken bruker årsgjennomsnitt av målt temperatur, fordi det er det interessante for de fleste almanakkleserne. Jeg har brukt månedlige temperaturanomalier for også å kunne bruke temperaturene i januar til juli i 2014. Et månedlig anomali er differansen mellom temperaturen i en måned og gjennomsnittstemperaturen i den samme måneden i normalperioden 1961 til 1990. Nedlastinger fra Meteorologisk institutt inneholder både målt temperatur og temperatur anomali.
Innlegget som starter tråden på DNM er om solsyklusmodellen. Den har feilet i sine prediksjoner etter midten av 1970-tallet for temperaturseriene som SSH analyserte i sine opprinnelige artikler fra årsskiftet 2011/2012. Innlegget handler ikke om stabiliteten til den glattete Filter1 kurven som Solheim nå viser til. Men Filter1 kurven beskriver endringer over om lag 10 år, dvs. over omtrent like lenge som en solsyklus varer, og den er derfor interessant i diskusjonen. Men fordi jeg ikke vet hvordan den beregnes, og fordi den ikke tar med temperaturene i de siste 1,5 årene, vil jeg gå tilbake til 10 års glidende middelet i Figur 1. Der ser temperaturen så langt i inneværende solsyklus 24 ut til å være lavere enn den var i forrige solsyklus, som sluttet i utgangen av 2008. Solsyklusmodellen predikterer temperaturfall i inneværende solsyklus, så det er interessant å kjøre modellen med Oslotemperaturene.
Figur 2 i slutten av dette innlegget viser resultatet når solsyklusmodellen kjøres med Oslotemperaturene. Temperaturen så langt i inneværende solsyklus er litt lavere enn den var i forrige solsyklus, men likevel 1°C varmere enn normalperioden til Meteorologisk institutt. Det interessante er imidlertid at prediksjonen for inneværende solsyklus er -0,27°C, dvs. at målingene så langt ligger 1,27°C høyere enn modellens prediksjon. I de to tilbakelagte solsyklusene etter 1986 lå temperaturene henholdsvis 0,64 og 1,08°C høyere enn prediksjonene til modellen. Det er praktisk talt null sannsynlighet for å observere så høye temperaturer i Oslo som det har vært gjort i de siste nesten tretti årene gitt at solsyklusmodellen er riktig. Ingenting tyder på at det er i ferd med å endre seg.
 |
| Figur 1: Ti og tretti års glidende middel av Oslotemperaturene. Temperatur anomaliene er lastet ned fra Meteorologisk Institutt. Ti års glidende middel er nå på forlengelsen av det stabilt stigende tretti års middelet. |
 |
| Figur 2: Solsyklusmodellens prediksjoner basert på Oslotemperaturene plottet sammen med de observerte temperaturene. Det er praktisk talt null sannsynlighet for å observere så høye temperaturer i Oslo som det har vært gjort i de siste nesten tretti årene gitt at solsyklusmodellen er riktig. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar