fredag 8. august 2014

Solsyklusmodellen, en oppdatering juli 2014

Jeg har tidligere skrevet flere innlegg om solsyklusmodellen, med dette fra 2012 som det mest omfattende. I juli 2014 skrev jeg innlegget Solsyklusmodell feiler i prediksjon om kaldere klima på Dagsavisen Nye Meniger (DNM). Innlegget som du leser nå på hpklima, er en kommentar til Jan-Erik Solheims forsvar av modellen på DNM. Kommentaren er publisert på DNM, men uten figurene som det ikke er mulig å få med i kommentarene der.

Solheim, Stordahl og Humlum (SSH) forsvarer solsyklusmodellen i et pdf notat på Dropbox, se kommentar #10. Her skriver de at modellen feiler for den nordlige halvkulen. Jeg støtter Christian Moes kommentar #14 om dette. Videre skriver de at modellen stemmer best i et begrenset område, og i Figur 1 i notatet sitt sirkler de inn dette begrenset området med de fem værstasjonene Longyearbyen, Tromsø, Bodø, Akureyri (Island) og Torshavn (Færøyene). Jeg har nå undersøkt temperaturseriene for disse fem værstasjonene nærmere. Konklusjonen min er at modellen ikke stemmer for disse heller.

Tabell 3 i dette innlegget viser hvordan prediksjonene for de foregående solsyklusene stemte for 13 lokale temperaturserier som SSH analyserte i sin opprinnelige artikkel fra februar 2012. For de lokale seriene, også for de fem innenfor det begrensete området, feilet modellen grovt i prediksjonene for solsyklus 23 (den varte fra 1996 til 2008). Målt middeltemperatur i solsyklus 23 for både Longyearbyen, Tromsø og Bodø var alle høyere enn øvre grense i 95% konfidensintervallet rundt sine prediksjoner. For Akureyri og Torshavn var også de målte middeltemperaturene mye høyere enn sine prediksjoner. Det er ikke nødvendig å vente til solsyklus 24 er ferdig for å si at modellen feiler også i det begrensete området.

Om temperaturen i den først og i den siste halvdelen av en solsyklus skriver SSH:

' - at det har vært varmere hittil i solflekkperiode 24 enn vår prognose kan forklares ved at temperaturen ofte går opp i begynnelsen av en solflekkperiode, og at det er tiden etter solflekkmaksimum som er avkjølingsfasen. Jo lengre denne blir, jo mer faller temperaturen. Dette er hovedgrunnen til at vi mener at vi må vente til solflekkperioden er over før vi kan vurdere hvor god vår prognose har vært.'

Om Longyearbyen spesifikt skriver de:

'Vi er enige i at temperaturen så langt i solflekkperiode 24 er langt høyere enn vår prognose. Men også her mener vi det er for tidlig å felle noen dom. Vi ser i mange tidligere solflekkperioder en kraftig avkjøling i siste del av perioden.'

Vi er nå ca halvveis i inneværende solsyklus 24. Påstanden om at temperaturen i den siste halvdelen av en solsyklus skal være lavere enn i den første halvdelen er derfor interessant. Jeg utvidet programmene mine for å sjekke dette, og jeg så da at påstanden er feil både for globale og lokale temperaturserier. For alle de fem lokale temperaturseriene innenfor SSHs begrensete område har temperaturen i den siste halvdelen i snitt vært høyere enn i den første.

Middeltemperaturen så langt i solsyklus 24 ligger for alle de fem lokale stasjonene langt over den øvre grensen i 95% konfidensintervallet rundt solsyklusmodellens prediksjoner. Som forklart i forrige avsnitt tilsier ikke historikken til temperaturseriene at dette vil snu. Tvertimot, denne historikken gir oss ytterligere grunn til å frykte at oppvarmingen vil fortsette også i den siste halvdelen av inneværende solsyklus.

Jeg har dokumentert dette med figurer og numeriske resultater i Figur 2 til 6. Temperaturen for de fem lokale værstasjonene er hentet fra rimfrost.no og er ajour t.o.m. juli 2014. Jeg har beregnet og brukt anomaliene relativt normalperioden januar 1961 til desember 1990, som også Meteorologisk institutt bruker.

HadCRUT4 temperaturene var ikke oppdatert t.o.m. juli 2014 da innlegget ble skrevet. Figur 7 med HadCRUT4 temperaturene for den nordlige halvkulen ble derfor lagt inn noe senere. HadCRUT4 temperaturene er også anomalier relativt normalperioden januar 1961 til desember 1990. De viser det samme som de lokale temperaturene, både mht. at temperaturen så langt i solsyklus 24 er mye høyere enn den øvre grensen i 95% konfidensintervallet rundt solsyklusmodellens prediksjoner og mht. at temperaturen i de siste halvdelene av solsyklusene i snitt har vært høyere enn i de første halvdelene.

Høyre plot i figurene viser temperaturen som en funksjon av lengden på den forrige solsyklusen. Denne lengden ser ikke ut til å påvirke om temperaturen i den første eller i den siste halvdelen er varmest.


Figur 2 til 6 viser solsyklusmodellens prognoser for de fem værstasjonene i det begrensete området.

Felles forklaring til figurene

Hver figur består av et venstre og et høyre plot. Legend er fjernet fra plottene for ikke å skjule informasjon i dem. Legend vises i stedet i Figure 1.

Fylte blå sirkler er middeltemperaturen i solsyklusene. I venstre plot tegnes de som en funksjon av kalenderår, og i høyre plot som en funksjon av lengden på den foregående solsyklusen.

Blå trekant som peker bakover er middeltemperaturen i den første halvparten av en solsyklus, og blå trekant som peker fremover er middeltemperaturen i den siste halvparten. De vises i det høyre plotet.

Den blå heltrukne streken i det høyre plotet er regresjonslinjen som representerer solsyklusmodellen. Den er beregnet basert på middeltemperaturene frem t.o.m. solsyklus 23. Prediksjonen for solsyklus 24 ligger derfor på denne regresjonslinjen. De stiplete røde linjene viser 95% konfidensintervallet til prediksjonen for solsyklus 24.

De fylte røde stjernene er modellens prediksjoner for temperaturen i solsyklusene. Hver prediksjon er beregnet basert på temperaturene frem t.o.m. den forrige solsyklusen. Differansene mellom fylte blå sirkler og fylte røde stjerner angir hvor feil prediksjonene i ettertid har vist seg å være.

Den fylte blå stjernen er middeltemperaturen i inneværende solsyklus 24 frem t.o.m. juli 2014. Vi er nå ca halvveis i solsyklus 24.

Figurene

Figurene er bredere enn rammen, og de vises derfor komprimert. Klikk på en figur for å se den i full størrelse.
Figur 1: Legend for venstre og høyre plot i de neste figurene.

Figure 2: Longyearbyen. Siste halvdel av solsyklusene er i snitt 0,764°C varmere enn første halvdel. Middeltemperaturen til nå i solsyklus 24 er 4,82°C varmere enn solsyklusmodellens prediksjon.

Figur 3: Tromsø. Siste halvdel av solsyklusene er i snitt 0,175°C varmere enn første halvdel. Middeltemperaturen til nå i solsyklus 24 er 1,24°C varmere enn solsyklusmodellens prediksjon.

Figur 4: Bodø. Siste halvdel av solsyklusene er i snitt 0,107°C varmere enn første halvdel. Middeltemperaturen til nå i solsyklus 24 er 1,50°C varmere enn solsyklusmodellens prediksjon.

Figur 5: Akureyri. Siste halvdel av solsyklusene er i snitt 0,288°C varmere enn første halvdel. Middeltemperaturen til nå i solsyklus 24 er 1,65°C varmere enn solsyklusmodellens prediksjon.

Figur 6: Torshavn. Siste halvdel av solsyklusene er i snitt 0,125°C varmere enn første halvdel. Middeltemperaturen til nå i solsyklus 24 er 1,07°C varmere enn solsyklusmodellens prediksjon.

Figur 7: HadCRUT4 temperaturene for den nordlige halvkulen. Siste halvdel av solsyklusene er i snitt 0,023°C varmere enn første halvdel. Middeltemperaturen til nå i solsyklus 24 er 0,974°C varmere enn solsyklusmodellens prediksjon.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar