Klima og Pandemi

Innleggene på HPklima er om klima og om emner som er nært knyttet til klima. I den siste kategorien er energibruken vår, både mengde og type.

Nå rammes verden av koronapandemien, og som alle andre er jeg opptatt av den. Det er likhetstrekk mellom hvordan vi på flere nivåer har sviktet i våre forberedelser for å kunne håndtere epidemiutbrudd og hvordan vi har sviktet i vår håndtering av utslipp og andre handlinger som ødelegger natur og endrer klima. Innlegget som du leser nå, handler om disse likhetene og/eller sammenhengende mellom klima og koronapandemien.

Matematiske modeller er sentrale både for å studere hvordan våre handlinger påvirker fremtidige endringer i klima og for å studere hvordan våre handlinger på andre områder påvirker fremtidig utvikling av pandemien som vi nå er i. Det neste innlegget vil handle om matematikken i en enkel epidemimodell som jeg har skrevet. Det påfølgende innlegget vil vise simuleringer med denne modellen.

Varslet katastrofe

De dystre konsekvensene av fremtidige klimaendringer er veldig godt beskrevet og dokumentert i mange rapporter, bl.a. fra FNs klimapanel. Men likevel har verdens land frem til nå valgt ikke å gjøre de endringene som er nødvendige.

Spanskesyken var en pandemi som etter første verdenskrig drepte cirka fem prosent av verdens befolkning. Etter det har eksperter stadig minnet oss om at lignende pandemier kan skje igjen. Gro Harlem Brundtland har deltatt i studier av slike mulige pandemier, omtalt senest for noen måneder siden. Men vi har ikke tatt nødvendige hensyn til advarslene, og vi har ikke mentalt forberedt oss på det. Selv da vi i januar så bilder fra Kina av veldig mange gravemaskiner som jobbet tett i tett for i rekordfart å bygge et stort sykehus for koronapasienter, skjønte vi ikke alvoret. Vi lot flyene fly som før, selv om vi vet at det er den mest effektive måten å spre smitte raskt på. Da vi midt i mars skjønte alvoret, brukte myndighetene mange dager på å bestemme seg for å satse på en 'Slå-ned' strategi. Før det snakket de om flokkimmunitet, og de argumenterte for en 'Bremse' strategi. I sin argumentasjon for 'Bremse' strategien viste de kurver som var urealistiske mht. helsevesenets kapasitet.

Luftfartens rolle

Bloggen min HPklima hadde i 2017 og i 2018 mange innlegg som viser at å fly er noe av det verste vi gjør mot klima. Se Luftfart og klima, Utslipp fra fly i stor høyde er spesielt skadelige, Myten om nye miljøvennlige fly, Widerøes nye jetfly vil øke klimabelastningen, Elfly kommer for sent og Biodrivstoff gjør IKKE luftfarten bærekraftig. Jeg, en ukjent person som skriver på egen blogg, får ikke gjennomslag. Men mange seriøse miljøorganisasjoner, og mange rapporter, argumenterer og skriver tilsvarende. Heller ikke de får gjennomslag. Luftfarten har ignorert alle advarsler og planlagt for fortsatt vekst. De har oppført seg uansvarlige.

Koronaepidemien startet i Kina i desember 2019, og den ble kjent i Vesten i januar 2020. Ev. påfølgende begrensninger i luftfarten ville ha forsinket spredningen av viruset og gitt resten av verden bedre tid til å forberede seg på det som med stor sannsynlighet ville komme. Men luftfarten fortsatte som før. Skiturister fløy med smitten hjem til Norge. Selv noen dager før Norge og mange andre land 'stengte ned' fløy flyene som normalt, bl. a. med turister til Spania. Luftfartens uansvarlighet fortsatte, nå på et nytt område.

Pandemien har satt flyene på bakken, med store tap for luftfarten. Luftfarten forventer nå at fellesskapet skal bruke masse penger på å redde den økonomisk. Slik at den kan fortsette sin uansvarlighet når pandemien er over ?

Matematiske modeller

Matematiske modeller er sentrale i klimaforskningen. De er grunnlaget for fremskrivningene som gjøres i bl.a. rapportene fra FNs klimapanel. De viser sannsynlig utvikling av klimaet gitt en del forutsetninger mht. bl.a. utslipp av klimagasser.

Epidemimodeller brukes på en tilsvarende måte i studie av epidemier. Modellene simulerer hva som kan skje med smittespredning, sykdomsutvikling og dødelighet både når det ikke iverksettes tiltak for å begrense smittespredningen og når det iverksettes diverse slike tiltak.

Som nevnt tidligere skiftet Norge og mange andre land strategi fra en 'Begrense' strategi til en en 'Slå-ned' strategi omkring 12. mars. Forskning med bruk av epidemimodeller ved Imperial College i London lå bak denne endringen.  Imperial College publiserte 16. mars rapporten Impact of non-pharmaceutical interventions (NPIs) to reduce COVID-19 mortality and healthcare demand. Den viste at selv optimistiske simuleringer med en 'Begrense' strategi tilsa 250 tusen dødsfall i Storbritannia. Helsevesenet ville ha blitt belastet med mer enn åtte ganger flere kritisk syke pasienter enn det har kapasitet til. Anslaget med 250 tusen dødsfall var optimistisk fordi det antok at de kritisk syke pasientene ville få adekvat behandling, noe helsevesenet neppe ville vært i stand til. Rapporten avslutter med å skrive at disse resultatene hadde blitt formidlet til myndighetene i flere land før selve publiseringen. Aftenposten bekreftet dette indirekte 30. mars med artikkelen Da forskerne sa 250.000 briter kunne dø, fikk politikerne sjokk. De skrev videre at arbeidet med rapporten kan ha reddet mange millioner liv, med referanse til en nyere rapport fra Imperial College.

Mange klimafornektere stoler overhodet ikke på de matematiske klimamodeller. Myndighetene stoler kanskje på dem, men nok bare halvhjertet fordi de ikke tar konsekvensene av resultatene som modellene viser. Myndighetene i Norge og flere andre land stolte på epidemimodellene som lå bak den omtalte studien ved Imperial College, og de turte å ta drastiske steg for å 'Slå-ned' viruset.

Scientific American gjenga 15. april en artikkel om at amerikanske republikanske politikere argumenterer mot epidemimodeller, akkurat som de i årevis har argumentert mot klimamodeller. Artikkelen i Scientific American er krystallklar på at disse fornekterne tar feil. Klimamodeller gjennom de siste tiårene har vist seg å vær både nøyaktige og nyttige, og studier med epidemimodeller har spart mange menneskeliv under koronaepidemien.

Urettferdig belastning mellom fattig og rik

Klimaendringene vil i første omgang ramme fattige mennesker mye hardere enn de vil ramme rike mennesker. Det er dobbelt urettferdig, fordi rike mennesker jevnt over er ansvarlige for veldig mye større utslipp av klimagasser enn fattige mennesker er.

Noe tilsvarende er det med koronaepidemien, ut fra den forståelsen som jeg har nå i april. Luftfarten var avgjørende for at smitten spredte seg så raskt fra Kina til resten av verden, og det er stort sett rike mennesker som flyr. Den raske spredningen gjorde at myndighetene fikk dårlig tid til å vurdere situasjonen og iverksette smittehindrende tiltak. Noen av de som blir syke av korona, trenger intensivbehandling på sykehus. Med intensivbehandling vil de fleste av disse overleve. Uten vil de fleste av dem dø. Så lenge pandemien holdes under en viss kontroll vil de fleste rike mennesker ha tilgang til nødvendig intensivbehandling. De fleste fattige mennesker i fattige land vil ikke ha det.

Koronapandemien har klart noe miljøorganisasjoner ikke har klart

Pandemien har påvirket vår adferd mye mer enn alle tidligere oppfordringer om klimamessige adferdsendringer har gjort. På mange områder er vår kollektive hukommelse kort, så  det gjenstår å se hvor lenge det vil vare. Det har jeg ingen kvalifisert mening om. Men jeg tror at skrekkopplevelsene både til en del sydenturister og passasjerer på cruiseskip har satt så dype spor at de aktivitetene ikke kommer opp på nivået det hadde t.o.m. 2019.

Thomas Hylland Eriksen var gjest hos Lindmoe på NRK1 for noen uker siden. Han var optimistisk med at vi i fremtiden vil verdsette enkle og nære opplevelser i stedet for å farte verden rundt for 'spennende' opplevelser. Jeg håper at han får rett. Men jeg frykter at kommersielle interesser, når koronapandemien er over, vil hause opp 'spennende' og kostbare opplevelser verden rundt. Ingen tjener penger på at vi er fornøyde hjemme i vårt eget nærmiljø med det vi allerede har, og derfor er det ingen som reklamerer for det.