Skidager i Nordmarka

Dette er fjerde og siste av fire innlegg om snø, temperatur, nedbør og skidager i Nordmarka. De er samlet i denne pdf-filen.

En tommelfingerregel sier at vi kan gå på ski i terrenget når snødybden er 25 cm eller mer. Slike dager kalles skidager. Figur 1 viser antall skidager i Nordmarka utenfor Oslo fra 1900 til 2020. Målingene er hovedsaklig fra målestasjonen på Bjørnholt 360 m.o.h. Der er snødybden målt siden 1897, men med et opphold mellom 1937 og 1954. Meteorologer har brukt målinger fra nærliggende målestasjoner for å lage en sammenhengende måleserie. Et tidligere innlegg, Snødybde og temperatur i Nordmarka, forklarer hvor data om snødybde og skidager er hentet fra og hvordan de er bearbeidet.

Figur 1: Antall skidager per skisesong på Bjørnholt i Nordmarka

Snødybde og nedbør i Nordmarka

Dette er tredje av fire innlegg om snø, temperatur, nedbør og skidager i Nordmarka. De er samlet i denne pdf-filen. Innlegget som du leser nå, analyserer sammenhengen mellom snødybde og nedbør på Bjørnholt i Nordmarka.  Det er en oppdatering av et innlegg med samme tittel fra juni 2018. Nå med målinger også for vintersesongene 2019 og 2020.

Meteorologisk institutt sin eKlima portal har fullstendige målinger av nedbør i vintermånedene. Jeg brukte disse til å utvide datagrunnlaget jeg hadde i 2018.

Figur 1 viser 30 års glidende middelverdi av nedbøren på Bjørnholt i månedene november til mai. Hvert punkt på kurvene viser middelverdien av nedbøren i aktuelle måned beregnet over tidsrommet 15 år før og 15 år etter.

Figur 1: 30 års glidende middelverdi av nedbør på Bjørnholt i månedene november til mai. De siste punktene på kurvene er mellom 2005 og 2006, og de dekker tidsrommet 1991 til 2020.

Snødybde og temperatur i Nordmarka

Dette er andre av fire innlegg om snø, temperatur, nedbør og skidager i Nordmarka. De er samlet i denne pdf-filen. Innlegget som du leser nå, analyserer sammenhengen mellom snødybde og temperatur på Bjørnholt i Nordmarka. Det er en oppdatering av innlegget Snødybde og temperatur i Nordmarka fra august 2018. Nå med målinger også for vintersesongene 2019 og 2020.

Fra eKlima portalen hentet jeg døgnverdier og månedlige gjennomsnittsverdier for snødybde på Bjørnholt for sesongene 2019 og 2020. Jobben ble mer omfattende enn det, noe jeg forklarer ganske detaljert i Appendiks A. Gjennom denne jobben fikk jeg et litt mer fullstendig datagrunnlag enn jeg hadde i 2018.

På Bjørnholt begynte målingene av snødybde i januar 1897 og av temperatur i oktober 2007. Det er viktig å vite hvordan temperaturen har utviklet seg på det samme stedet som snømålingene er gjort. Derfor lagde jeg i august 2018 en homogenisert temperaturserie for Bjørnholt for perioden fra januar 1897 til juni 2018. Jeg brukte Bjørnholtmålingene når de var tilgjengelige. For temperaturer før det baserte jeg meg på en homogenisert temperaturserie for Oslo (Blindern, 94 m.o.h., målestasjon 18700). For perioden der begge stasjonene hadde målinger var Oslotemperaturene i vinter- og vårmånedene gjennomsnittlig 2,79 °C varmere enn Bjørnholttemperaturene. Det var liten år til år variasjon i denne differansen. Jeg gjorde tilsvarende sammenligning mellom temperaturene målt på Bjørnholt og på Tryvasshøgda  (514 m.o.h, målestasjon 18950). Her varierte differansen mye mer fra år til år, så jeg konkluderte med bare å bruke Oslotemperaturene. Når det ikke var temperaturmålinger fra Bjørnholt brukte jeg Oslotemperaturene minus 2,79 °C. Det nevnte innlegget fra august 2018 har mer detaljer om dette. Nå i 2020 utvidet jeg denne homogeniserte temperaturserien med temperaturmålinger gjort på Bjørnholt i de siste to årene.

Figur 1 viser 30 års glidende middelverdi av snødybdene på Bjørnholt for månedene november til april og for gjennomsnittet i desember til mars. Middelverdiene er beregnet over 30 år. De siste punktene i kurvene er mellom 2005 og 2006, og de er middelverdiene for tidsrommet 1991 til 2020.

Figur 1: 30 års glidende middelverdi av snødybdene på Bjørnholt for månedene november til april og for gjennomsnittet i desember til mars.

Vintertemperatur i Nordmarka når det faller nedbør

Dette er første av fire innlegg om snø, temperatur, nedbør og skidager i Nordmarka. De er samlet i denne pdf-filen. Innleggene er oppdateringer av tilsvarende innlegg for to år siden. Det er ikke nødvendig å lese de gamle innleggene først.

Nordmarka ligger nord for Oslo. De fleste dataene i innleggene er hentet fra Meteorologisk institutt sine målinger på  Bjørnholt 360 meter over havet. De er tilgjengelige på deres eKlima portal.

Om vinteren har det en tendens til å være mildere på dager med nedbør enn på dager uten nedbør. Gustav Bjørbæk skriver i boken Marka på sitt beste at ved 1 °C (grader Celsius) faller cirka halvparten av nedbøren som sludd eller regn, noe som reduserer snødybden. Når middeltemperaturen om vinteren nærmer seg null grader, vil temperaturen i lange perioder, spesielt når det faller nedbør, være over 1 °C. Det er derfor viktig å se på middeltemperaturen i døgn med nedbør.

Figur 1: Middeltemperatur på Bjørnholt i månedene november til februar i døgn med og uten nedbør. Disse temperaturene avhenger av hvor vi setter nedbørsgrensen. Den angis langs x-aksen. Vi ser at for døgn med 10 mm eller mer nedbør er middeltemperaturen litt over 0 °C.