Snødybde og nedbør i Nordmarka

Dette er tredje av fire innlegg om snø, temperatur, nedbør og skidager i Nordmarka. De er samlet i denne pdf-filen. Innlegget som du leser nå, analyserer sammenhengen mellom snødybde og nedbør på Bjørnholt i Nordmarka.  Det er en oppdatering av et innlegg med samme tittel fra juni 2018. Nå med målinger også for vintersesongene 2019 og 2020.

Meteorologisk institutt sin eKlima portal har fullstendige målinger av nedbør i vintermånedene. Jeg brukte disse til å utvide datagrunnlaget jeg hadde i 2018.

Figur 1 viser 30 års glidende middelverdi av nedbøren på Bjørnholt i månedene november til mai. Hvert punkt på kurvene viser middelverdien av nedbøren i aktuelle måned beregnet over tidsrommet 15 år før og 15 år etter.

Figur 1: 30 års glidende middelverdi av nedbør på Bjørnholt i månedene november til mai. De siste punktene på kurvene er mellom 2005 og 2006, og de dekker tidsrommet 1991 til 2020.

I alle månedene, med unntak av mai, har nedbørsmengden steget siden midten av 1970-talet.

Figur 2 viser total nedbør og gjennomsnittlig snødybde i månedene desember til mars. Nedbøren er summen av nedbør i de fire månedene. De tynne stiplede strekene viser årsverdiene, de tykke strekene viser 30 års glidende middelverdier, og de tynne linjene viser trend beregnet med lineær regresjonsanalyse over tidsrommet 1973 til 2020.

Figur 2: Gjennomsnittlig snødybde og total nedbør i månedene desember til mars. Tykke heltrukne streker er 30 års glidende middelveri. Tynne heltrukne linjer er trend beregnet over tidsrommet 1973 til 2020. Stiplede streker viser årsverdiene.

Trenden fra 1973 frem til nå for nedbør stiger med 26 mm per tiår. Trendverdien i 2020 er 46 prosent større enn i 1973.

Trenden i snødybde i samme tidsrom synker med 5 cm per tiår. Trendverdien i 2020 er 37 prosent mindre enn i 1973.

Figur 3 viser samvariasjonen  mellom total nedbør og gjennomsnittlig snødybde for månedene desember til mars. Hvert punkt på kurven er beregnet over 30 år, 15 år før og 15 år etter.

Figur 3: Samvariasjon (korrelasjon) mellom nedbør og snødybde beregnet over 30 år. Hvert punkt på kurven viser samvariasjonen gjennom de 15 foregående og de 15 påfølgende årene. Det siste punktet på kurven er mellom 2005 og 2006, og det dekker tidsrommet 1991 til 2020.

Kurven viser at omkring 1910 var det sterk positiv samvariasjon mellom nedbør og snødybde. Dette forandret seg på 1970-tallet. Da ble samvariasjonen gradvis mindre, og den er nå nesten null.

Samvariasjon mellom to størrelser betyr ikke nødvendigvis at det er en årsakssammenheng. Men i vårt tilfelle er det nærliggende å anta at det er det. Omkring 1910 var det stort sett kaldt nok om vinteren til at nedbøren falt som snø som ble liggende. Mye nedbør resulterte derfor i mye snø, og det gir sterk positiv samvariasjon. Men stigende temperaturer gjorde at stadig mer av nedbøren falt som regn og sludd etter 1970-tallet. Mye nedbør nå bidrar derfor ikke nødvendigvis til mer snø. Samvariasjonen er fremdeles litt positiv, for uten nedbør blir det ingen snø.