Vintertemperatur i Nordmarka når det faller nedbør

Dette er første av fire innlegg om snø, temperatur, nedbør og skidager i Nordmarka. De er samlet i denne pdf-filen. Innleggene er oppdateringer av tilsvarende innlegg for to år siden. Det er ikke nødvendig å lese de gamle innleggene først.

Nordmarka ligger nord for Oslo. De fleste dataene i innleggene er hentet fra Meteorologisk institutt sine målinger på  Bjørnholt 360 meter over havet. De er tilgjengelige på deres eKlima portal.

Om vinteren har det en tendens til å være mildere på dager med nedbør enn på dager uten nedbør. Gustav Bjørbæk skriver i boken Marka på sitt beste at ved 1 °C (grader Celsius) faller cirka halvparten av nedbøren som sludd eller regn, noe som reduserer snødybden. Når middeltemperaturen om vinteren nærmer seg null grader, vil temperaturen i lange perioder, spesielt når det faller nedbør, være over 1 °C. Det er derfor viktig å se på middeltemperaturen i døgn med nedbør.

Figur 1: Middeltemperatur på Bjørnholt i månedene november til februar i døgn med og uten nedbør. Disse temperaturene avhenger av hvor vi setter nedbørsgrensen. Den angis langs x-aksen. Vi ser at for døgn med 10 mm eller mer nedbør er middeltemperaturen litt over 0 °C.

Figur 1 viser middeltemperaturen i døgn med nedbør som en funksjon av hvor vi setter grensen for nedbør. Temperaturmålingene på Bjørnholt startet i 2007, og figuren baserer seg på temperaturer i de 12 skisesongene det ble gjort både temperatur- og nedbørmålinger på Bjørnholt, dvs. i sesongene 2008 til 2020. (En skisesong er de siste månedene i det foregående året og de første månedene i inneværende år.)

Figur 2 viser temperaturutviklingen på Bjørnholt i døgn med og uten nedbør. Den bruker 10 mm eller mer nedbør per døgn som grense mellom døgn med og uten nedbør. Tørr snø tilsvarende 10 mm nedbør øker snødybden med cirka 7 til 8 cm. Jeg synes derfor at 10 mm er en naturlig grense.

Figur 2: Figuren bruker 10 mm nedbør per døgn som grense mellom døgn med nedbør og døgn uten nedbør. Middeltemperaturen for døgn med og uten nedbør vises som en funksjon av skisesong november til februar.

Den siste skisesongen, 2020, var ustabil med få skidager på Bjørnholt. Som et senere innlegg vil vise, falt det mye nedbør i den sesongen. Men det hjelper lite når temperaturen, som Figur 2 viser, ofte var godt over null grader. Det er urovekkende mht. skimulighetene på Bjørnholt og de lavereliggende områdene i Nordmarka at middeltemperaturen om vinteren er farlig nær 0 °C når det faller nedbør. Det er også urovekkende at trenden er stigende, både i Figur 2 og i en figur i et senere innlegg.

For at det skal falle snø må det både falle nedbør og det må være kaldt. De to neste innleggene vil belyse sammenhengen mellom snødybde og henholdsvis temperatur og nedbør. Et kort sammendrag av disse innleggene er :

1. Før cirka 1970 var det mye snø i Nordmarka i vintre med mye nedbør. I de vintrene var det jevnt over kaldt nok til at nedbør falt som snø og ikke som regne og sludd. Nedbør var da den mest kritiske parameteren.
2. Etter cirka 1970 var det mye snø i Nordmarka i kalde vintre. Temperaturen var da, og er fremdeles, den mest kritiske parameteren.

Figur 2 viser at døgn i månedene november til februar med 10 mm eller mer nedbør i gjennomsnitt var 3,6 °C varmere enn for alle døgn. For de enkelte månedene november til mars var denne forskjellen henholdsvis 2,20; 4,84; 3,75; 2,69 og 1,76 °C.