Myte om ingen statistisk signifikant oppvarming etter 1995

HadCRUT3 temperaturene blir utarbeidet av Climate Research Unit (CRU) ved East Anglia University sammen med Hadley senteret. Dette er en av de 3 temperaturseriene som bl.a. FNs Klimapanel refererer til, som forklart i et tidligere innlegg.

Professor Phil Jones, en av lederene ved CRU, sa til BBC i februar 2010 at den globale oppvarmingen fra 1995 til 2009 basert på HadCRUT3 temperaturene ikke er statistisk signifikant, men nær grensen for å være det. Videre sa han at statistisk signifikans ofte krever lengere tidsserier enn 15 år. Uttalelsen hans om manglende statistisk signifikans er hyppig sitert av klimaskeptikere, uten at de nevner presiseringene hans. Det fremstilles som at han motvillig har vært nødt til å innrømme dette.

Nå er temperaturdataene for 2010 tilgjengelige, og i juni 2011 ble Phil Jones på nytt intervjuet av BBC. Nå sier han at den globale oppvarmingen siden 1995 basert på HadCRUT3 dataene er statistisk signifikant på 95% nivået, som er terskelverdien statistikere vanligvis bruker. Men klimaskeptikerene fortsetter å bruke uttalelsen hans fra februar 2010, selv om den er gått ut på dato.

Temperaturseriene fra NASA GISS og NCDC er de to andre seriene som Klimapanelet og andre referer til. De viser begge statistisk signifikant oppvarming, både for perioden 1995 til 2009 og for perioden 1995 til 2010. Klimaskeptikerene nevner ikke dette når de siterer Phil Jones. I dette innlegget vil vi se på oppvarmingen fra 1995, både mht. trendverdi i °C/år og mht. statistisk signifikans.

Myte om at Global oppvarming stoppet på 2000-tallet

Mange klimaskeptikere påstår at den globale oppvarmingen har stoppet opp på 2000-tallet. Bl.a. skriver Erik Bye, Ole Humlum og Kjell Stordahl (BHS) i Teknisk Ukeblad # 27 i 2011 at: "Den globale temperaturen holdt seg på samme nivå i rundt 33 år frem til ca 1978. Deretter økte den globale temperaturen sterkt frem til slutten av 1990-tallet, for så å stagnere på 2000-tallet." De begrunner påstanden sin indirekte ved å misbruke uttalelser fra Phil Jones, en av lederene for Climate Research Unit ved East Anglia University. Innlegget som du leser nå viser at påstanden er feil, og det neste innlegget vil forklare hvordan uttalelsene fra Phil Jones ble misbrukt.

Temperaturtrend for mange intervaller frem til 2011

I det forrige innlegget så vi hvordan temperaturtrenden for 3 faste intervaller, 5 11 og 21 år, varierte med tiden. Nå vil vi se på hvordan temperaturtrenden frem til 2011 varierer med starttidspunktet for intervallet som trenden beregnes over. Vi kommer til å se at trenden beregnet over kortere intervaller enn 15 år varierer, og at den for disse korte intervallene ikke er statistisk signifikant. Vi kommer til å se at alle intervallene med lengde lenger enn 15 år viser statistisk signifikant oppvarming frem til 2011.

Temperaturtrend som funksjon av år

Vi har i et tidligere innlegg sett på globale temperaturer. Global temperaturer er i denne sammenhengen avviket fra en gjennomsnittstemperatur målt over land og i havoverflaten. I et annet innlegg har vi beregnet temperaturtrend [°C/år] i tidsrommet 1998 til 2010, og diskutert når en beregnet trend er statistisk signifikant. Nå vil vi beregne temperaturtrend for tidslengdene 5, 11 og 21 år for alle mulige tidsintervaller etter 1880. Vi kommer til å se at det bare er tidslengden 21 år som gir et troverdig bilde av langsiktige trender, og at temperaturseriene fra NASA GISS, HadCRUT3 og NCDC gir like resultater for 21-års trendene, både i verdi og m.h.t. statistisk signifikans.

Student T sannsynlighetsfordeling

I det forrige innlegget diskuterte vi kriteriene for om en temperaturserie viser en statistisk signifikant oppvarming eller nedkjøling. Vi regnet ut t-score, som er beregnet trend dividert med dens beregnete standardfeil. Vi skrev at t-score verdien har en Student T sannsynlighetsfordeling. Vi vil nå se nærmere på hvordan Student T sannsynlighetsfordelingen brukes for å bestemme statistisk signifikans.

Når er global oppvarming statistisk signifikant ?

Dette innlegget bruker lineær regresjonsanslyse for å beregne trend i temperaturutviklingen. Vi vil også undersøke om temperaturdataene gir grunnlag for å si at det er en statistisk signifikant global oppvarming eller nedkjøling.

Innlegget bruker temperaturdata for tidsrommet 1998 til 2010 som et eksempel. 1998 var et varmt år. Det er med hensikt valgt som start i eksempelet, fordi mange påstår at den globale oppvarmingen stoppet i 1998, og noen hevder at det har har vært en kjølende trend siden 1998. Bl.a. hevder Ivar Giæver, nobelprisvinner i fysikk, i en kronikk i Aftenposten 26. juni 2011 at "Men klimaforkjemperne snakker ikke lenger om global oppvarming, temperaturen har jo gått ned siden 1998!" Giæver underbygger ikke påstanden sin, hverken i kronikken eller som svar på de kritiske kommentarene som kom i Aftenposten. Blogginnlegget som du leser nå, viser at Giæver's påstand er feil.

Global temperatur

FNs klimapanel har ingen offisiell gjennomsnittserie for global temperatur, men i følge Cicero refererer panelet til tre serier. De aviker noe fra hverandre. De er basert på de samme temperaturmålingene, men det er forskjeller i hvordan målingene blir midlet til global temperatur. Dette blogginnlegget omhandler disse tre seriene, og viser både årlige og månedlige plot basert på dem. Plotene er oppdatert t.o.m. mai 2011.

Test

Dette innlegget brukes til testformål, og er ment for bloggskriveren selv. Innlegget har med tiden utviklet seg til en personlig bruksanvisning for å legge inn, ofte ved å editere i html, det som Blogger editoren ikke direkte gir støtte for.