Temperaturtrend for mange intervaller frem til 2011

I det forrige innlegget så vi hvordan temperaturtrenden for 3 faste intervaller, 5 11 og 21 år, varierte med tiden. Nå vil vi se på hvordan temperaturtrenden frem til 2011 varierer med starttidspunktet for intervallet som trenden beregnes over. Vi kommer til å se at trenden beregnet over kortere intervaller enn 15 år varierer, og at den for disse korte intervallene ikke er statistisk signifikant. Vi kommer til å se at alle intervallene med lengde lenger enn 15 år viser statistisk signifikant oppvarming frem til 2011.


Figur 1 viser trender frem til mai 2011.

Figur 1. Temperaturtrend frem til mai 2011 som funksjon av starten på trend-intervallet.

Den vertikale y-aksen viser endring i temperatur med benevning °C/år. En flat kurve, som mellom 1970 og 1990, betyr en jevnt stigende temperatur, d.v.s. ikke en konstant temperatur.

Den horisontale x aksen er tidspunktet for starten av intervallet som trenden beregnes over. Trenden i det intervallet plotes som y-verdien til starttidspunktet. Det har ingen hensikt å beregne trend over kortere intervaller enn 5 år, og den yngste verdien i plotet er derfor juni 2006. Det er trenden i intervallet f.o.m. juni 2006 t.o.m. mai 2011.

Figuren viser trend beregnet på grunnlag av de månedlige temperaturene fra henholdsvis NASA GISS (blå strek), HadCRUT3 (rød strek) og NCDC (grønn strek). Disse 3 tempraturseriene er godt forklart i innlegget om global temperatur.

Som forklart i et tidligere innlegg må vi opp i tidsintervaller nærmere 20 år for å kunne beregne stabile trender som gjenspeiler en langsiktig temperaturutvikling. Kortere intervaller er dominert av naturlige variasjoner, som bl.a. 11-års syklusene til solaktiviteten. Vi ser det samme i figur 1. Intervaller som strekker seg lenger bakover i tid enn til 1990 viser omtrent den samme trenden for de 3 temperaturseriene. De viser at den langsiktige trenden er global oppvarming.

Vi vil nå se på statistisk signifikans. Vi regner ut p-verdien, og når den er mindre enn 0.05 sier vi at det er en statistisk signifikant oppvarming eller nedkjøling. p-verdi er forklart i innlegget om statistisk signifikans. Vi velger å regne signifikans basert på de årlige temperaturavvikene fordi det gir et mere realistisk bilde av situasjonen. Figur 2 viser dette. Det øverste subplotet tilsvarer figur 1, men nå basert på årlige verdier. Det nederste subplotet er tilhørende p-verdi.

Figur 2.   Temperaturtrend med p-verdi  frem til 2010 som funksjon av starten på trend-intervallet.

p-verdiene for temperaturtrendene beregnet over kortere intervall enn 15 år er alle større enn 0.05, d.v.s. de er ikke statistisk signifikante. Eksempelvis er p-verdien lik 0.62 i 10-års intervallet f.o.m. 2001 t.o.m. 2010 beregnet på grunnlag av HadCRUT3 temperaturene, som kort sagt betyr at det er hele 62 % sansynlig at den beregnete nedkjølingen i dette intevallet skyldes tilfeldigheter.

p-verdien for temperaturtrenden beregnet over intervaller lenger enn 16 år er alle lavere enn 0.05. Trenden for lange intervaller er stabil og gir et troverdig bilde av den langsiktige temperaturutviklingen, som nå er global oppvarming.