Norsk atomforskning

Dette er tredje av seks innlegg i en serie om atomkraft og atomvåpen. Du kan lese det forrige innlegget her og det neste innlegget her. Jeg skrev en tilsvarende serie i 2019. Den nye serien ble initiert av at MDG på sitt landsmøte i mars 2021 vedtok å være positive til atomkraft, som beskrevet i det første innlegget.

Miljøpartiet de grønne skriver i sitt partiprogram som ble vedtatt på landsmøtet i mars 2021, at de vil '... opprettholde og videreutvikle Norges miljøer innenfor utdanning og forskning på moderne atomreaktorteknologi.' 

Vårt potensiale av vannkraft, solkraft og vindkraft både på land og offshore gjør det unødvendig å bygge atomreaktorer i Norge. Vannkraft med vann fra magasiner i høyfjellet kan reguleres raskt, og er en ideell balansekraft til den variable sol- og vindkraften. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor vi skal prioritere å bruke penger på å forske på atomreaktorteknologi. Dette innlegget oppsummerer problemene som forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden gir oss i mange tiår etter at de er stengt. Vi trenger ikke nye problemer på det området ! Det begrunnes i resten av innlegget.

Forskningsjuks

Forskerne ved atomreaktoren i Halden var verdensberømte for sine avanserte, vellykkede atomeksperimenter. De var ofte oppdragsforskning for verdensledende firmaer, og de var en god inntektskilde. Da reaktoren ble stengt i 2018, kom det av forskjellige årsaker frem at forskerne hadde jukset med data og dermed lurt sine oppdragsgivere. Det kan ha gått ut over sikkerheten til kommersielle atomreaktorer som oppdragsgiverne var med på å bygge. En NRK artikkel fra november 2020 gir god oversikt. Konsekvensene av dette jukset er enda ikke helt avklart. Jukset er et tilbakelagt stadium. Likevel tror jeg at det vil være en hemsko for norske forskningsmiljøer innen atomteknologi i fremtiden.

To atomreaktorer ble 'glemt'

De fleste av oss trodde at Norge bygget to atomreaktorer etter krigen, en på Kjeller og en i Halden. De ble stengt i 2019 og i 2018. De første anslagene over kostnadene over oppryddingen på Kjeller og i Halden hadde det som utgangspunkt. Men nå viser det seg at det på Kjeller er to reaktorer til. De ble tatt ut av drift på 1960-tallet. Det må ryddes opp etter disse to også, noe som har bidratt til at kostnadsoverslagene har blitt større. Dagens ledelse skjønner ikke hvordan en kunne overse disse to reaktorene, for de er 'ganske store'. NRK skrev om dette i februar 2019. 

Dekommisjonering av anleggene på Kjeller og i Halden

Norsk nukleær dekommisjonering (NND) ble opprettet i 2018 for å rydde opp på Kjeller og i Halden og for å sikre forsvarlig håndtering og lagring av det radioaktive avfallet. 

På sine hjemmesider skriver NND at 'Dekommisjonering av anleggene omfatter å fjerne radioaktive kilder, demontere utstyr og systemer, rive strukturer og bygninger, og overføre radioaktivt materiale til et anlegg som er godkjent for mottak og lager. Videre skriver de at Kostnadsanslaget for dekommisjoneringen er ca. 7 mrd (min utheving). Det er store usikkerheter i kostnadsanslaget.'

Behandle brukt reaktorbrensel

Noe av det brukte reaktorbrenselet er kjemisk ustabilt, som betyr at det kan reagere i kontakt med luft og vann. NND anbefaler at det behandles (reprosseseres) så det blir stabilt før lagring i permanente deponier. Vi har ikke fasiliteter for å gjøre det i Norge, så NND anbefaler at vi kjøper tjenesten i Sverige eller Frankrike. Da må avfallet transporteres dit og være der i noen tiår før det returneres til Norge. Kostnaden ved behandlingen av brenselet er anslått til 4 milliarder kroner (min utheving).

Langtidslagring av radioaktivt avfall

NND skriver at 'Brukt atombrensel klassifiseres som høyradioaktivt avfall, som betyr at det kan være skadelig for mennesker og miljø i flere hundre tusen år. Det er i dag internasjonal konsensus om at den beste måten å håndtere høyradioaktivt avfall på, er å deponere det dypt under bakken i stabile geologiske formasjoner, for eksempel i fjellhaller.'

På en oversiktside skriver NND at det vil koste 10 milliarder kroner å etablere et deponi for langtidslagring av radioaktivt avfall (min utheving). De skriver også at 'Oppryddingsarbeidet beregnes å ta rundt 20-25 år. I 2045 er anleggsområdene fri for alle spor av nukleær aktivitet og frigjort for annet bruk. I 2070 beregnes et anlegg for endelig oppbevaring av radioaktivt avfall å være etablert.'

Summen av de tre utgiftspostene nevnt over er 21 milliarder kroner. Transit Magasin skriver om dette i artikkelen Kan ta 60 år å rydde opp etter de norske atomanleggene. Pris: Minst 20 mrd. 

Jeg synes at rapporten Oppbevaring av norsk radioaktivt avfall fra 2016 er skremmende lesing. Det virker nesten uoverkommelig å håndtere avfallet som vi allerede har, på en forsvarlig måte. De neste tre avsnittene er basert på rapporten.

Det kjemisk ustabile avfallet, som er potensielt selvantennelig ved kontakt med luft, har vært lagret på Kjeller siden 1960-tallet. Det er oppdaget tegn til korrosjon på beholderne, og det er derfor mistanke om at grunnvann lekker inn i lagerbrønnene. Det kan være behov for nye beholdere for videre mellomlagring og for senere transport til reprosessering.

Norge har et lager/deponi for lav- og middelsaktivt radioaktivt avfall i Himdalen i Aurskog-Høland kommune. Det anlegget vil bli fullt innen få år, og det er derfor behov for å etablere et nytt deponi av samme type.

For langlivet avfall har Norge ingen deponiløsning. Per i dag er ingen slik endelig deponiløsning operativ noe sted i verden, men såkalte geologiske deponier er under planlegging/bygging i Sverige og Finland.

Det er vanskelig å få lokal aksept for deponi for radioaktivt avfall. Yucca fjelldeponiet i USA er et skremmende eksempel. Det ligger på føderalt land nær området som ble brukt til prøvesprengninger i Nevada. Der ble det bestemt at radioaktivt avfall fra USA skulle lagres i deponier dypt nede i bakken. Prosjektet ble startet i 1987 og godkjent av Kongressen i 2002. Men det har møtt stor lokal motstand. I 2009 bestemte Obama administrasjonen at det ikke skal ferdigstilles. Da var kostnadene kommet opp i 9 milliarder dollar med estimat på 90 milliarder dollar i livsløpskostnad hvis det hadde blitt fullført. Nei til Atomvåpen hevder i sitt magasin #2 i 2020 at Trump administrasjonen støttet prosjektet i de første tre årene, men snudde i det siste året. I 2019 proklamerte guvenøren i Nevada, Steve Silolak, at ikke så mye som en 'ounce' radioaktivt avfall skal lagres i Yucca. Det er i dag ingen konkrete planer for langtidslagring i USA. Det er antagelig ikke lettere å få lokal aksept for slike lagre i Norge enn i USA.