Feilaktige argumenter for å satse på atomkraft

Dette er andre av seks innlegg i en serie om atomkraft og atomvåpen. Du kan lese det forrige innlegget her og det neste innlegget her. Jeg skrev en tilsvarende serie i 2019. Den nye serien ble initiert av at MDG på sitt landsmøte i mars 2021 vedtok å være positive til atomkraft, som beskrevet i det første innlegget.

Å satse på atomkraft blir ofte begrunnet med at FNs klimapanel IPCC anbefaler det, og at atomkraft er en stabil kraftkilde som er nødvendig i fremtidens energimiks dominert av varierende sol- og vindenergi. Begge disse begrunnelsene for atomkraft er gale.

Rapportene fra FNs klimapanel IPCC gir ingen klare anbefalinger om atomkraft. I rapporten om 1,5 graders oppvarming, SR15, referer de i kapittel 2 til 85 utslippscenarier som med rimelig sannsynlighet vil holde global oppvarming under halvannen grad. Atomkraft i 2050 varierer veldig mellom disse scenariene. Medianen målt i kilowattimer øker, men den minker målt i prosent av total elektrisitetsproduksjon. Medianen er 8,87 prosent, og scenariene varierer mellom 1,02 prosent og 39,61 prosent. Rapporten sier at det enda ikke eksisterer storskala anlegg for langtidslagring av radioaktivt avfall, og at de negative effektene av gruvedrift etter uran og etter kull er sammenlignbare. I klimapanelets siste hovedrapport fra arbeidsgruppe 3 står det at en større satsing på atomkraft vil redusere utslippene av karbondioksid, men at det vil øke faren for ulykker, øke problemene med lagring av radioaktivt avfall, og øke faren for spredning av atomvåpen. De skriver at det er stor enighet om disse negative sidene. Det er derfor like galt å hevde at IPCC rapportene anbefaler satsing på atomkraft som å hevde at de ikke gjør det. Ferske rapporter fra andre institusjoner anslår mindre bruk av atomkraft enn SR15 gjør.

Vind- og solenergi avhenger av henholdsvis vind- og solforholdene, noe som varierer utenfor vår kontroll. Vind og sol trenger derfor balansekraft som raskt kan øke eller redusere produksjonen. Selv moderne atomkraftverk har begrensninger på det området, og de er derfor dårlig egnet for balansekraft. Frankrike produserer mye av sin elektrisitet med atomkraftverk som kan endre sin produksjon med mellom en og fem prosent per minutt, og de bruker derfor andre typer kraftverk for balansekraft.

Al Gore var visepresident i USA i åtte år. Han sier at alle diskusjoner rundt spredning av atomvåpen i disse årene var knyttet til sivile atomreaktor-programmer. Ekspertisen knyttet til fredelig utnyttelse av atomkraft kan også brukes til å produsere atomvåpen. Hvis atomkraft skal monne i utfasing av kull, må det bygges mange atomreaktorer i land som Al Gore mener at det vil være galskap å gjøre det i. Mark Jacobson er av samme oppfatning, og han hevder at satsing på små modulære atomreaktorer ytterligere kan øke risikoen. 

Scientific American skrev så sent som i mars i år at faren for atomkrig er en større eksistensiell trussel enn klimaendringer, og at den pågående spredningen av atomvåpen truer sikkerheten til milliarder av oss. Robert Mood sa i mai 2019 at menneskeheten står overfor tre eksistensielle trusler; den ene er atomvåpen, det andre er naturødeleggelse og det tredje er konsekvensene av klimaendringene. Vi kan erstatte kullkraft med atomkraft for å redusere utslippene av karbondioksid. Men da vil vi redusere én trussel ved å øke en annen som er enda større.

Sammenligne scenarier som vil begrense oppvarmingen til halvannen grad

IPPC rapporten om 1,5 graders oppvarming, SR15, ble publisert i oktober 2018. Den baserer seg på litteratur og forskningsresultater som ble publisert før november 2017. Mange av rapportene som den baserer seg på er antagelig betydelig eldre enn 2017. Det tar dessuten lang tid fra en rapport er skrevet til den er fagfellevurdert og publisert i et tidsskrift. SR15 rapporten har derfor ikke fanget opp fremskritt som er gjort i de siste årene. Det gjelder spesielt for sol, vind og batteri. I det siste har flere argumentert så sterkt for moderne kjernekraftteknologi at en kan tro at det har vært en tilsvarende utvikling der også. Jeg velger derfor å sammenligne scenariene i SR15 med tilsvarende scenarier i to andre rapporter som nettopp er publisert.

Det internasjonale energibyrået IEA publiserte rapporten Net Zero by 2050 A Roadmap for the Global Energy Sector i mai 2021. IRENA (The International Renewable Energy Agency) publiserte rapporten World Energy Transitions Outlook: 1.5°C Pathway i mars 2021. IEA og IRENA rapportene beskriver hvert sitt scenario som vil holde oppvarmingen under halvannen grad. Tabell 1 sammenligner elektrisitetsproduksjon i 2050 i scenariene til IEA og IRENA med de 85 scenariene i SR15. SR15 oppgir produksjonen i EJ. Jeg multipliserte med 278 TWh/EJ for å konvertere til TWh (terrawattimer).

Tabell 1: Alle tallene i tabellen er hentet fra scenarier som vil begrense oppvarmingen til halvannen grad. Den første raden med verdier viser elektrisitetsproduksjon i TWh slik den var i 2020 og hvordan den vil bli i 2050 i scenariene til SR15, IEA og IRENA. De neste radene viser prosentandelen av den totale elektrisitetsproduksjon for 6 kilder. Verdiene for 2020 er hentet fra IEA rapporten.

SR15 rapporten slår sammen sol og vind i en post. I Tabell 1 er en halvpart satt som sol og den andre halvparten som vind.

Det første tallet i SR15 kolonnen angir medianen av de 85 scenariene som vil begrense oppvarmingen til halvannen grad. Tallene i parentes er høyeste og laveste verdi i scenariene. For den totale elektrisitetsproduksjon er høyeste og laveste verdi henholdsvis 100 861 TWh og 35 267 TWh; det er av plasshensyn ikke tatt med i tabellen.

SR15 rapporten undervurderer grovt bidragene fra sol og vind. Scenariet med det laveste anslaget for 2050 anslo at  summen av sol og vind bare ville utgjøre 1,65 prosent av den totale elektrisitetsproduksjon. Allerede i 2020 utgjorde summen 9 prosent. SR15 rapporten er mer optimistisk for atomkraft enn IEA og IRENA rapportene er. Mye av det nevnt over skyldes sannsynligvis at det har vært en enorm positiv utvikling for sol, vind og batteri siden rapportene som SR15 baserer seg på, ble skrevet. En tilsvarende utvikling har ikke skjedd for atom.

Som vist i Tabell 1 utgjorde atomkraft 10 prosent av elektrisitetsproduksjonen i 2020. I følge DIW Berlin var den 13 prosent i 2011 og 17 prosent i 1996. Trenden er nedgående, noe den antagelig vil være i fremtiden også.

Alternativt IEA scenario

IEA scenariet som vises i Tabell 1 heter NZE, Net Zero Emissions. Figur 3.14 i rapporten viser et scenario som er mindre avhengig av atomkraft og karbonfangst enn NZE er. For atomkraft i det scenariet antar IEA at utviklingen frem mot 2050 fortsetter omtrent som den har vært i de siste tiårene. Det vil gi 60 prosent mindre atomkraft i 2050 enn det er i NZE. Det betyr at atomkraft i perioden 2020 til 2050 vil synke også målt i TWh. Det vil kreve betydelig større kapasitet til sol, vind og batteri enn i NZE. Det vil øke prisen på strøm til forbrukerne. IEA vurderer ikke scenarier med mer atomkraft enn i NZE.

Jeg antar at IEA ser på scenariet med mindre atomkraft og karbonfangst fordi utviklingen på disse områdene har, basert på historikk, stor usikkerhet. For drøye ti år siden håpet mange på en renessanse for atomkraft, men den har ikke skjedd. Det har likeledes vært mange planer om karbonfangst og lagring som ikke har blitt realisert. I følge en fersk rapport fra The Global CCS Institute var karbonfangst og lagrings-kapasiteten til anlegg i drift og under bygging i 2020 den samme som den var i 2013. Kapasiteten til anlegg under planlegging var sågar mindre i 2020 enn den var i 2013.