Menneskeskapte karbonutslipp og atmosfærisk CO2

To tidligere blogginnlegg, fra 28. januar og 9. mai i år, går gjennom artikkelen The phase relation between atmospheric carbon dioxide and global temperature [1] som Ole Humlum, Kjell Stordahl og Jan-Erik Solheim (HSS) nylig har publisert. Disse innleggene viser at HSS antagelig regner riktig når de sammenligner endringer i global temperatur med endringer i atmosfærisk CO2 konsentrasjon, men at de trekker feil konklusjon. Innlegget 28. januar viser at HSS med sin metodikk og logikk ikke fanger opp langtidstrender, og at de derfor ikke kan si noe om disse. Innlegget 9. mai regner videre på de samme dataene som HSS bruker, og det viser at bare en veldig liten del av CO2 økningen i de siste dekadene kan skyldes temperaturstigningen. Innlegget avslutter med setningen Økningen i atmosfærisk CO2 innhold i de siste dekadene skyldes noe annet enn temperaturstigningen. Nå vil jeg skrive om hva dette noe annet kan være.

Menneskeskapte karbonutslipp og atmosfærisk CO2

Figur 1. Menneskeskapte karbonutslipp og atmosfærisk CO2 konsentrasjon

CO2 og temperatur

Ole Humlum, Kjell Stordahl og Jan-Erik Solheim (HSS) har nylig publisert artikkelen The phase relation between atmospheric carbon dioxide and global temperature [1]. Et tidligere innlegg har vist at HSS antagelig regner riktig når de sammenligner endringer i global temperatur og atmosfærisk CO2 konsentrasjon, men at de trekker feil konklusjon. Innlegget som du leser nå, bygger på første delen av det tidligere innlegget, og forutsetter at du har lest det t.o.m. dets Figur 3.

Korrelasjonen mellom DIFF12 verdiene til temperatur og CO2 er upåvirket av langtidstrendene, og korrelasjonen sier derfor ikke noe om dem. Men det er ikke noe galt å regne med DIFF12 verdiene, bare en vet hva en gjør. Lineær regresjonsanalyse av sammenhengen mellom DIFF12 verdiene kan brukes til å estimere hvor følsom atmosfærens CO2 innhold er for endringer i global temperatur. Regresjonsanalysen gir også et estimat av hvor stor del av økningen i atmosfærisk CO2 som kan tilskrives økningen i temperatur og hvor stor del som må tilskrives andre ting.

Figur 1: DIFF12 global temperatur (GISTEMP [3]) og global CO2 (ESRL [2]) for 1980 til 2011.

Global oppvarming også i de siste 16 årene

Global temperatur har steget også i de siste 16 årene. Målingene gir ikke belegg for å hevde at oppvarmingen har stoppet opp.

Flere påstår at det ikke har vært global oppvarming i de siste 16 årene. Bjørn Samset tilbakeviser dette fint i et innlegg på kollokvium.no med henvisninger til jordens energioverskudd og til at det aller meste av denne overskuddsenergien varmer opp verdenshavene. Fordelingen mellom oppvarming av jordens overflate og av verdenshavene varierer fra år til år, mye styrt av naturlige sykliske variasjoner i havstrømmene.

Samset viser en figur med global temperaturutvikling som bare dekker tidsrommet fra 1998 til 2007. I innlegget som du leser nå er figuren oppdatert til å dekke de siste 16 årene, se Figur 1 som viser global overflatetemperatur over land og hav fra NASA GISS (GISTEMP), HadCRUT og NCDC.

Figur 1 Global temperatur i de siste 16 årene

Figur 1 viser hver temperaturserie som avvik fra sin middelverdi i tidsrommet fra 1901 til 2000. Figuren viser også gjennomsnittet av de tre temperaturseriene og trendlinjen for gjennomsnittet.

Humlums metodefeil

Ole Humlum, Kjell Stordahl og Jan-Erik Solheim (HSS) har nylig publisert artikkelen The phase relation between atmospheric carbon dioxide and global temperature. Der mer enn antyder de at økningen i global temperatur etter 1980 er årsaken til økningen i atmosfærisk CO2. Dette er en motsatt årsak-virkning sammenheng i forhold til konsensusen blant klimaforskerene. Konsensusen er at den økende konsentrasjonen av CO2 er menneskeskapt, og at den har forårsaket økning i global temperatur.

HSS fjerner først effekten av langtidstrender, og deretter bruker de resultatene til å vurdere langtidstrender. Dette er en metodefeil, for de kan ikke finne langtidstrender etter at effekten av dem er fjernet. Både metodikken og konklusjonene deres blir sterkt kritisert av mange kompetente klimaforskere, bl.a. av Rasmus Benestad på  Real Climate og Hans Olav Hygen på Klimarealisme. I dette blogginnlegget vil jeg med et tankeeksperiment demonstrere at metodikken til HSS er fullstendig uegnet til å analysere langsiktige trender.

Korrelasjonskoeffisienter og Anscombes kvartett, del 2

Et tidligere innlegg beskriver korrelasjon mellom 2 variabler, med hovedvekt på Pearsons korrelasjonskoeffisient. Innlegget beskriver også Anscombes kvartett, som er fire x y vektorer med helt forskjellige sammenhenger mellom x og y. Pearsons korrelasjonskoeffisient er den samme for de fire settene med x y vektorer, på tross av forskjellene. Pearsons korrelasjonskoeffisient er den vanligste, men Anscombes kvartett demonstrerer at også den har svakheter.

To rangkorrelasjonskoeffisienter er de vanligste alternativene til Pearson. Det avgjørende i beregningen av disse er den relative rangeringen av dataene, ikke datene selv. Eksempelvis er koeffisienten lik 1 hvis både x og y verdiene hele tiden stiger utover i vektorene sine, uavhengig av  hvor mye eller hvor lite de stiger fra en verdi til den neste. Rangkorrelasjonskoeffisienter er robuste mot slengere. Eksempelvis betyr det ingenting om den største x verdien er litt større enn den nest største eller veldig mye større. Rangkorrelasjonskoeffisientene er alltid mellom +1 og -1, akkurat som Pearson.

The Solar Cycle Model and the HadCRUT4 NH temperatures

In earlier blog posts I often used the HadCRUT3 temperature series when testing the Solar Cycle Model. I am asked whether the results would have been different if I had applied the new HadCRUT4 temperatures. The answer is no.  This is not surprising, because I have earlier seen that the NASA GISS NH temperatures also fit with the model approximately in the same way as the HadCRUT3 NH temperatures do.

I now show how the model predicts the temperature for Solar Cycle 21 and 24. In both cases I show an old plot based on the HadCRUT3 NH temperatures followed by a new plot based on the HadCRUT4 NH temperatures. I refer to an earlier blog post for explanation of the plots. Now I just comment on any differences between HadCRUT 3 and 4.

Solar Cycle Model, comparison of results

Jan-Erik Solheim, Kjell Stordahl and Ole Humlum (hereafter SSH) have recently published two articles about the relationship between the mean temperature in a solar cycle and the length of the previous solar cycle [1, 2]. I have discussed these articles in earlier blog posts, see [3]. I assume that the reader is familiar with this.

In this blog post I directly compare some of SSH's results with my results. I put special emphasis on the plots showing the predictions for solar cycle 23 and for the current cycle 24. I also comment on the robustness check that SSH use to test the model; a check that in my opinion fails.